Det gikk bra, så langt har det gått bra. I hele sommer har vi vært redd for at hudkreften hadde spredd seg. Det var den mest alvorlige varianten av hudkreft: Føflekkreft/malignt melanom. Jeg har jo nevnt hudkreften innimellom i flere innlegg, men nå kan vi si at vi har, om ikke avsluttet historien så i hvert fall er vi beroliget så langt.
 |
| Juli 2010 |
 |
| Mai 2011 |
I jan 2010 fantes det ikke et merke i tinningen. I juli 2010 var der en prikk. I april/mai 2011 hadde prikken blitt en ganske stor føflekk. Fastlegen sendte gubben til hudspesialist og føflekken ble fjernet ganske raskt. Det gikk noen uker, det kom brev i posten. Det var hudkreft og ny time allerede dagen etter.
Henvisning til Ahus, mer måtte fjernes av området rundt. Tinningen er dessuten et vanskelig område. 5. juli ble det foretatt et skikkelig inngrep, og han avstod fra hudtransplantasjon. Da måtte han nemlig ha ventet enda en stund, blitt overført til Rikshospitalet eller Radiumhospitalet ettersom de ikke gjorde slikt på Ahus.
Noen uker med bandasje og plaster før avdukingen, et skikkelig langt arr som allerede er blitt utrolig bra. De kan nok sine saker på Ahus også. Arret skal ikke ha sol det første året, så det blir solhatt og/eller høy solfaktor.
 |
| To måneder siden inngrepet |
For en uke siden var det ny time hos hudlegen som kunne fortelle at det var ingen tegn til hudkreft i det som ble fjernet siste gangen!! Og det hadde vært en ”skummel” føflekk det der. Legen undersøkte ”alle” de andre føflekkene på kroppen, og lymfekjertler. Det skal sjekkes diverse blodprøver også - og ny kontroll om tre måneder.
Det var så uendelig godt å høre at alt var i orden. Cellegift og stråling er ingen enkel behandling, og vi er så glad for at han slapp det. Slik behandling vet vi mye om………
Jeg legger ved noen bilder, ikke til skrekk og advarsel, men til opplysning og aktsomhet!
Skummelt, men bra at det gikk så bra likevel :)
SvarSlettJa så langt alt bra, og vi slapper vel litt av nå!
SvarSlett