Lynet slår fremdeles ned



Det er litt deprimerende.......



Dette innlegget skulle egentlig handle om hvor bra trim jeg får om bord i båten vår, men sannelig var det et lyn som slo ned her igjen.

Min kjære hadde”plutselig” fått en føflekk i tinningen. Ved gransking av fotos bakover fant vi ut at den var bare en liten prikk i juli i fjor. Han ble henvist til en hudspesialist og fikk den fjernet. På torsdag kom brevet, det var hudkreft!! Ny time allerede dagen etter, med sjekk av lymfekjertler og orientering om videre behandling. Han må inn på Ahus for å fjerne mer av området rundt. Hudspesialisten ville ikke gjøre dette pga av plasseringen i tinningen, et litt ”vanskelig” område å rote i!

Hudspesialisten fikk vite om alle hjerteinfarkter og min lungekreft og konkluderte med at dette som skjedde nå var i grunnen ikke svære greiene! Det var jo faktisk en liten trøst. Nå venter vi på innkalling fra sykehuset, og håper det skjer fort, fort, fort. Det er forferdelig med slike ventetider….

Jeg selv fikk innkalling til skjelettscintigrafi 22.juni. Det så veldig skummelt ut, radioaktiv, vente tre timer, drikke en liter, scannes i ca 30-75 min. Det er vel flere av dere kreftpasienter som har vært igjennom dette, går det greit? Er det ubehagelig? Jeg gruer meg litt. Både til selve undersøkelsen og selvfølgelig til resultatet.

Illustrasjonsbildet mitt er nok litt symbolsk for hvordan jeg har følt det de siste dagene her, et synkende skip, hmmmmm. Godt er det da at jeg er i veldig fin form for tiden, usedvanlig bra faktisk, kan det være sommeren eller de nye medisinene, eller kanskje en kombinasjon?