Ahus igjen og igjen..........

Jeg blir så inderlig provosert når ledelsen på Ahus stiller opp på TV og radio og aviser og sier BEKLAGER!!!  Det går vel ikke an å tro at det er nok?  Det går vel ikke an å tro at det er nok å bare si beklager til de etterlatte som har mistet barna sine??  Jeg blir så inderlig provosert, ja rett og slett rasende når helseminister Strøm-Erichsen sier at alt er under kontroll og at hun følger med!!  Forresten  - nå blir jeg sint bare hun viser seg på TV, nytter nesten ikke hva hun sier lengre.

Jeg blir faktisk ganske rasende nå, på alt det tullpratet, og alle løgnene vi får servert fra toppene både i helsedepartement og Helse-Øst.  Ære være Onarheim som trakk seg.  Han skulle nå blitt satt inn som leder, og de andre lederne fått sparken, og straff i tillegg.  Han var inne på at lederen har hatt en dobbeltrolle som har vanskeliggjort prosessen, noe lederen selvfølgelig motsier……hmmmm virker noe søkt det der.

Først og fremst, jeg har sett galskapen på nært hold, som svingdørspasient på Ahus fra høsten 2009 til dags dato.  Mine meninger har jeg ikke fått gjennom kun å lese avis er og se på TV.  Jeg selv har fått god behandling hele veien, og jeg beundrer pleierne og legene som holder ut å jobbe på Ahus under slike forhold som de har. De gjør en fantastisk jobb!  Men jeg har øyne å se med og ører å høre med, så jeg har fått med meg mye av det som har foregått utenfor min egen seng!

Den første hendelsen skrev jeg om 11.januar 2011.  Det var en reportasje fra lungeavdelingen på Ahus.  Les innlegget mitt her, januar2011 Hvorfor gjør de dette mot oss?  

Der stod den helseministeren  i korridoren og bedyret at alt var under kontroll, det fantes ingen problemer.  Det var da jeg mistet all tillitt, ALL TILLIT til våre valgte politikere som styrer vårt land.  Hun stod der, midt i TV-ruta mi og løy meg rett oppi tv-ansiktet mitt!!  Hadde hun enda vært så klok og intelligent at hun hadde sagt det som det var:  Ja her er det virkelig problemer, dette må vi finne en løsning på!!  Sannheten!  Da kunne vi tro på at her er det noen bra mennesker som jobber for å få løsninger på problemene.  Dagen etter, onsdag 12, januar stod det fram noen glupe mennesker fra helsebestyrelsen som kunngjorde at nå skulle Ahus få dagsbøter for å få tømt korridorene.  Dagsbøter?  Ja ha, og hvilken virkning skulle det ha da?  Kanskje de syke i akuttmottaket skulle få  to valg, enten betale boten eller dra hjem for å dø?  Det innlegget finner du HER    "Dagsbøter"

Jeg hadde nettopp kommet derifra, jeg visste at der var problemer, pasienter i flomlys i korridoren, trangt for passering, uverdige forhold, kjempevanskelig for leger og pleiere.  Og HALLO, dette var før Aker Sykehus ble stengt!!  En gang lå jeg flere døgn på 24t-akutten.  Der skal man ligge bare en kort stund, der er det masse senger på hvert rom, menn og kvinner om hverandre.  De fleste blir der under 24 timer, men jeg var så dårlig av cellegiftbehandling at de kunne bare ikke sende meg hjem.  Fikk rom på avdeling til slutt heldigvis!

Jeg avsluttet min tredagers voldsomme frustrasjon i januar 2011 med dette innlegget, Hvem bestemmer?  Det spørsmålet er faktisk veldig aktuelt i dag også, halvannet år etter. Hvem bestemmer?

Nå presterer de ”ansvarlige”  som forresten kollektivt fraskriver seg sitt ansvar, nå presterer de å skylde på underbemanning etter overflyttingen av Aker-pasienter.  Men husker dere ikke , det var jo fullt i korridoren før den tid?  Og hvor skal disse ansatte gjøre av seg?  De gamle pauserommene finnes jo ikke lengre, de har nå ”stasjoner” eller Tun som de kaller det, spredt bortover i korridoren.  Det er ikke akkurat plass til så mange der.  Jeg tror at på noen avdelinger er det brukt et pasientrom til personalrom.  Dessuten, når korridoren plutselig blir full, noe den ofte blir på lungeavdelingen i hvert fall, så tviler jeg på at det blir kalt inn ekstra mannskap sånn på sparket.

En annen løgn jeg hørte på radioen i dag, i bil mellom Oslo og Bergen, var at disse tilfellene som var avdekket fant sted i 2011.  NÅ var alt så mye bedre og på stell!!  Tullprat igjen.  Jeg var innlagt i 2012, nærmere bestemt i månedskiftet jan-feb.  Da havnet jeg på korridoren, og det var en uforglemmelig natt.  Det var som en scene direkte klippet ut av teaterstykket Les Miserables.  Jeg klarte meg godt, men opplevelsen sitter der som spikret, det var som å se på en slags krigscene, helt uvirkelig, på et norsk sykehus, en vinternatt i 2012.  Innlegget mitt finner du  Her   "I korridoren" og vær så snill, les det, og tenk på det neste gang du hører at alle disse problemene var året før, i 2012 er alt bra, det er ikke sant.

En annen gang jeg lå der, var jeg bare noen timer korridorpasient.  Pleieren på vakt sa i telefonen, hørte jeg, at skulle de ta imot flere pasienter nå så måtte de ha køyesenger, hydrauliske!!  Han var ganske fortvilet.  De gikk også tom for mat til suppemåltidet.  Det var vel ikke beregnet at det var 7 ekstra mennesker der som skulle ha noe. 

Den unge damen som døde da hun skulle få tatt mandlene, det siste jeg hørte på radio i dag var at denne hendelsen ikke skyldtes underbemanning eller noe som helst som gikk på slike ting på Ahus som beskrevet i rapporten.  Si meg, hvorfor døde hun da?  Var det noen ”personer” som var skyld i det?  Her skjøv de ansvaret rundt omkring til et eller annet sted, da er det vel ganske umulig å få gjort noe for å unngå lignende tilfeller?  Det blir vel nedsatt en komite som skal se på saken, så er man ferdig med det.…….Rapporten er å finne på internett, fikk ikke med meg hvor, har ikke tenkt å lese den.   Lurer på hva som vil stå i rapporten for 2012?

PS  Jeg trodde et øyeblikk at mitt ”raseri” over bestyrelsen i Helse-Norge skyldes mitt store inntak av kortison, (se forrige innlegg), men jeg var like sint i januar 2011, så det er ikke noe nytt dette som dukket opp i går.

Full kortison-kur

Jo visst, det var Polymyalgia Reumatica, og attpåtil var det også Arteritis Temporalis – betennelse i tinningarterien – som kan føre til blindhet.  Legen ringte meg i dag.

Dette høres jo faktisk veldig skrekkelig ut……men tross alt, legen sa at det var ikke lungekreftspredning, heller ikke benmargskreft eller annen kreft. Legen sa også at prøven viste at der hadde vært en betennelse i tinngarterien. De kunne ikke med sikkerhet si om betennelsen var der fremdeles. Men jeg skal ha full medisinkur, og det blir ikke akkurat noe småtterier.

Prednisolon (kortison) 40mg pr dag i 4 uker!! Så skal man starte nedtrapping, jeg vet ikke hvordan den skal være enda. Jeg kan kanskje få både måneansikt og legge på meg masse. I tillegg skal jeg si ifra til mine nærmeste at denne medisinen vil påvirke meg på en negativ måte (?) Jeg forstod det nærmest slik at jeg kan bli ”ufin” og hyperaktiv eller noe slikt. Så nå er dere advart.

Det veldig positive her er jo at jeg har da ikke mistet synet. Det har blitt dårligere, umerkelig, har ikke testet det før nå denne uken. Det positive er jo også at denne sykdommen kan man bli frisk av!

Jeg gleder meg ikke akkurat til de kommende uker, og tror jeg skal holde meg hjemme og innendørs for det meste. Dvs først skal vi til Bergen, kjører i morgen, det var i orden det. Det er konfirmasjon for et barnebarn der. Jeg prøvde bunaden, og det var heller ikke noe særlig. Etter at jeg ble så skjev i kroppen så henger bunaden dårlig på meg. Men det blir nok lysere tider etter dette, for eksempel i nov-des når vi skal til Lanzarote, tjo ho……..

HYPOKONDER IGJEN?

Nå er jeg hjemme igjen, godt plastret i tinningen.  Inngrepet gikk veldig greit, det var nok en humoristisk kirurg tror jeg.  Jeg fikk jo selvfølgelig bedøvelse, så jeg kjente ikke noe vondt.  Jeg var jo en smule tildekket over ansiktet, men jeg kunne kikke på den utrolig snille sykepleieren som fulgte meg.  Hun skjønte nok at jeg var engstelig for dette, og spurte om jeg ville at hun skulle bli med meg.  Og det ville jeg jo.

En stund uti inngrepet så spruta det blod utover, det til og med nådde min følge-engel!  Kirurgen lurte,  ganske tørt på om jeg hadde høyt blodtrykk!  Ikke da jeg ble innlagt, svarte jeg, men har sikkert VELDIG høyt akkurat nå!   Da han kom uti prosessen med å sy så mente han at det var mye verre å sy bunad, for der kunne man ikke ha naturen til hjelp. 

Jeg er glad for at det ble en grei opplevelse.  Den forrige jeg hadde, med grønne hetter og den slags, var mer traumatisk, så nå har liksom denne opplevelsen lagt seg over den forrige, og det kjennes bra ut.

Dagen etter ble jeg utskrevet, og vil få telefon etter fem-seks dager om resultatet og hva som skal skje videre.  Da er det jo bare å vente og imellomtiden så slår den verste sykdommen ut for fullt, les mer om den under her:

Hypokondri Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser».

Redselen varer i minst et halvt år, og medisinske undersøkelser virker ikke beroligende. Man kan selv ha en anelse om at angsten er overdreven, men klarer likevel ikke å kontrollere den. Angsten fører ofte til store problemer, både hjemme og på arbeidsplassen.

Symptomer

Symptomene er de samme som ved annen angst. Hjertet dundrer, adrenalinet pumper, magen kniper seg, det prikker i huden og brystet strammer seg til. Disse angstsymptomene oppfattes gjerne som tegn på alvorlig fysisk sykdom.

For en hypokonder blir selv normale eller trivielle problemer med kropp og helse tolket som foruroligende eller livsfarlige. Noen hypokondere lider av dysmorfofobi, en forestilling om at det er noe galt med deler av kroppen eller utseendet deres.

Medisinering

Placebo blir brukt for å narre pasienten til å tro at han/hun er frisk.

Jeg har jo selvfølgelig vondt i hodet og er kjempesvimmel, hvis det ikke gir seg til i morgen så må jeg nok en tur til legen.  Men det gir seg i hvert fall sikkert etter den telefonen fra sykehuset.  

Pysete

Jeg er her fremdeles, og det blir et aldri så lite inngrep i morgen.  Ikke fordi de fant noe skummelt på ultralyden, men for sikkerhets skyld.  Ettersom jeg faktisk har vondt i hodet, plutselig, selv om det nok er stress……  Det blir nok et lite arr på meg også, men ikke så stort som gubben sitt! 
Bildet til venstre her viser den flotte utsikten fra balkongen utenfor dagligstuen.  Og så det fine været da!  Nyt, nyt, alle sammen som har anledning.

Jeg har blitt flyttet, bor nå på et tomannsrom helt alene, og her virker tv-en også.  Jeg roter fælt, kan jo se det på bildet jeg tok, he he.  Kanskje det var derfor jeg ble flyttet?  Nei da, vet ikke hvorfor og det kan vel være det samme.  Nå skulle jeg jo ha kopiert en artikkel om det inngrepet de skal gjøre i morgen, men det hørtes da så skummelt ut at jeg lar det være!  Alle pleierne, og legen, og søstera mi (som har vært igjennom det samme), alle sier at det ikke gjør vondt, så da må jeg jo bare tro dem på det.  Rart at jeg skulle bli så pysete?

Kanskje jeg heller skulle finne en artikkel om det, hvorfor plutselig bli så pysete?  Det kan vel være fordi jeg egentlig følte meg så frisk, og synes at nok er nok, på en måte. Jeg putter heller på en liten artikkel om ANGST, klippet fra Wikipedia.  Det beste med mitt tilfelle her er jo at jeg vet at i morgen kveld så trenger jeg nok ingen behandling for akkurat den angsten jeg føler for inngrepet i morgen.  Det er jo bare tull å være redd for noe slikt, og det vet jeg jo så veldig godt!

Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon. Den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, blant annet adrenalin fra binyrene. Denne reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en psykisk lidelse særlig dersom den ikke ansporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Angsten kan da bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til slike angstreakssjoner.

Det finnes beroligende og sløvende medikamenter mot angst, men problemet ligger i psyken og må behandles deretter. Mange trenger hjelp fra en psykolog for å komme til bunns i og bearbeide problemet som er årsaken til angst, som som regel er forårsaket av posttraumatiske stresslidelser eller andre vanskelige opplevelser.

Offisielle diagnosesystemer som ICD-10 og DSM-IV klassifiserer en rekke forskjellige angstlidelser. Angstlidelser er sammen med affektive lidelser de vanligste psykiske lidelsene vi har. I følge statens helsetilsyn vil 25 % av alle mennesker i løpet av livet (livtidsprevalens) fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser [1].

Ja vel så vet vi det!! Ellers har det vært et nydelig vær her i Bærum i dag, og jeg har faktisk sittet ute på balkongen i solen i omtrent en time og jeg ble nesten solbrent.

Martina Hansens Hospital og Polymyalgia Reumatica

Ja så var man innlagt igjen da.  Denne gangen var jeg utrolig nervøs på forhånd, skjønner ikke det.  Hele kroppen var nervøs.  Og så jeg som har gått igjennom så mye!!  Dette burde jo ikke være noe å være redd for, jeg føler meg frisk.  Det skal bare utredes om jeg virkelig har den sykdommen som kalles Polymyalgia Reumatica (skal skrive om den nederst i innlegget her).  Og det skal utredes fordi medisinen er kortison, og det skal man helst ikke sløse med pga bivirkninger.  Må man så må man, og hvis ikke så skal man ikke.  Sånn er det bare.
Foreløpig har de bare tatt masse blodprøver, og foretatt en undersøkelse av bevegelighet og den slags.  I morgen skal jeg muligens ha ultralyd av tinningene. Dessuten så skal de innhente diverse resultater og opplysninger fra Ahus.  Supert det da, at de kan samarbeide.  På min sykeferd har jeg i grunnen blitt litt forskrekket over at alt må gjentas og gjøres på nytt.  Det er så slitsomt, så dette likte jeg, at de samarbeider.

Hvis den ultralyden viser noe muffins så må de foreta et lite inngrep og hente en ”bit”, og det høres jo litt ille ut da.  Men etter alt jeg har opplevd så bør jeg vel klare det også.  Jeg har vondt i hodet, kan det være stess? 

Nå er det snart kveld her, og jeg ligger på to-mannsrom.  Lengre borte i gangen, på neste post så jeg da virkelig et 6-mannsrom!!  Glad jeg ikke er der.  Tv-en over senga mi virker ikke, men jeg har jo web-tv og mobilen som modem så det går fint.

polymyalgia rheumatica

I Store medisinske leksikon finner du generell medisinsk informasjon. Kontakt din fastlege med spørsmål om symptomer eller behandling.

sykdom med betennelse i musklenes små arterier (kjempecellearteritt).

Historikk

Polymyalgia rheumatica er en relativt nyoppdaget sykdom. De første typiske tilfellene ble beskrevet i 1888. Først etter den annen verdenskrig ble man for alvor oppmerksom på tilstanden, som viste seg å være ganske vanlig. Betegnelsen polymyalgia rheumatica, som brukes verden over, ble innført i 1957. I 1890 ble det beskrevet ett sykdomsbilde som ble kalt arteritis temporalis – betennelse i tinningarterien – som kan føre til blindhet. Det ble i 1950–60-årene klart at polymyalgia rheumatica kan være kombinert med og viser nært slektskap med arteritis temporalis.

Utbredelse

Sykdommen er meget sjelden hos individer yngre enn 50 år, og kvinner rammes hyppigst. Det inntrer ca. 15 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere over 50 år.

Symptomer

Pasienten begynner gradvis eller ganske plutselig å kjenne seg slapp, ute av form, og det kan utvikle seg vekttap. De kan ha lett feber og ha influensalignende symptomer.

Mer typisk enn disse generelle symptomer er stivheten av skulder- og hoftemuskulatur. Dette fører til vanskeligheter i dagliglivet, spesielt med av- og påkledning. Morgenstivhet uten uttalt leddaffeksjon sannsynliggjør diagnosen. På direkte spørsmål svarer pasienten oftest at de har inntrykk av at sykdommen sitter i musklene og ikke i ledd. Det er ikke muskelsvakhet, men smerter og stivhet som dominerer tilstanden. Det forekommer også leddsmerter, og det kan være tydelige, men vanligvis milde betennelsesreaksjoner, f.eks. i kneledd, håndledd og ankler. Leddgikt hos eldre kan starte med plager forenlige med polymyalgia rheumatica.

Hodepine er også vanlig symptom, og den kan være diffus eller lokalisert til tinningregionen. I de sistnevnte tilfeller kan det finnes tegn til betennelse i tinningarterien (arteritis temporalis).

Det alvorligste er synsforstyrrelsene som kan føre til tap av synet, ikke sjelden dobbeltsidig. Grener fra tinningarterien forsyner nemlig øyet med blod. Kliniske tegn på arteritis temporalis kan være varseltegn.

Også andre arterier kan være angrepet. F.eks. kan blodforsyningen til tyggemusklene bli hemmet. Det kan bli smertefullt å tygge, og det kan også være tungesmerter ved tygging.

Praktisk meget viktig er det at blodsenkningen (SR) nesten bestandig er meget sterkt forhøyet ved polymyalgia rheumatica, både om tilstanden er forbundet med arteritis temporalis eller ikke.

Det er andre, til dels alvorlige, sykdommer som kan starte med symptomer som kan minne sterkt om polymyalgia rheumatica. Derfor vil det i en del tilfeller være nødvendig med supplerende undersøkelser for å utelukke andre diagnoser.

Behandlingen

Behandlingen med kortikosteroider er vanligvis effektiv. Etter få dager forsvinner plagene, og sjansen for alvorlig øyeaffeksjon blir minimale. Pasientene skal ha kortison, som gis som tabletter. Man starter vanligvis med 15–25 mg prednisolon, og doseringen reduseres gradvis, avhengig av pasientens plager og fall i senkningsreaksjon. Sykdommen brenner til slutt ut, men dette kan ta meget lang tid, ofte mange år