Videre til Ahus.......

Etter en laaang tur fra Lanzarote via Düsseldorf og München landet vi på Gardermoen sent på kvelden Lillejulaften.  Ferden gikk videre til Ahus for min del.  Ikke i ambulanse men i en taxi.

Personen som tok imot oss på akuttmottaket leverte meg et munnbind og sa at jeg måtte ha det på hele tiden i tilfelle MSRA-smitte ettersom jeg kom fra sykehus i utlandet.  Så måtte vi bare sette oss på venterommet. ”Min” følgende lege skulle jo liksom overlevere meg til det nye sykehuset og snakke med legen.  Det kan ta mange timer sier personen i vakta.  Ja men jeg kan da ikke vente her i mange timer sier legen helt forskrekket!!  Han måtte bare dra etter en stund og leverte fra seg papirene sine. Han hadde en taxi utenfor som ventet og han skulle videre til København morgenen etter. Det var vel en merkelig ordning for en pasient som skulle overføres fra ett sykehus til et annet?  Jeg skulle nok ha kommet med ambulanse som først planlagt, da hadde jeg vel ikke blitt plassert på dette venteromme ihvertfall…eller kanskje vi skulle ha henvendt oss direkte på medisinsk avdeling?

Etter  en time på venterommet med boka mi og et munnbind jeg ble nesten kvalt av, klarte jeg ikke mer. Venterommet var nå helt fullt, jeg tenkte med meg selv: dette må være et galehus!  Nå har galskapen på Ahus spredt seg hit til akuttmottaket også!  Klokka var blitt midnatt.  Jeg gikk til resepsjonsdisken og spurte om dette virkelig var vanlig prosedyre når man ble overført fra sykehus til sykehus?  Jeg fortalte at jeg hadde ligget til sengs i to uker, vært på reise i 12 timer, jeg skulle egentlig ha kommet med ambulanse,  jeg var skikkelig dårlig!  Jeg klarer ikke mer nå, sa jeg, og dessuten, sitte på det fulle venterommet og være smittefarlig??  Personen i luken forstod min situasjon, fulgte meg bort i korridoren og fant en båre til meg.  Å for et paradis, et sted å legge seg ned, med pute og dyne til og med!

Det tok vel enda et par timer før jeg ble hentet og kjørt inn til et undersøkelsesrom.  Masse prøver ble tatt, og den kjempehyggelige legen stakk hodet inn av døren til slutt og sa at alle prøvene så fine ut, han regnet med at jeg ville bli utskrevet dagen etterpå.  MSRA-prøvene ville ikke være klare før etter omtrent tre dager, så jeg skulle inn på et isolat-rom på medisinsk avdeling til neste dag.  Klokken fire om morgenen var jeg installert på isolatrommet.  Det var herlig å få komme til Ahus og attpåtil ligge på isolat, he he,tenk det, at jeg følte det slik!   Jeg ble trillet forbi noen korridorsenger, stakkars dem som måtte ligge der, men det var vel sikkert bedre enn å ligge hjemme…….

Legevisitten neste dag, legen sa at røntgenbildene var helt fine, ingen tegn til lungebetennelse lengre.  CRP var helt normal, nede i 6, og alle andre prøver var fine så det var bare å reise hjem.  Jeg hadde fått en god behandling på Hospiten Lanzarote, det sa han også. Det var ikke nødvendig med noe mer antibiotikabehandling .  Mens jeg ventet på taxi hjem, fikk jeg juletallerken.  Vil du ha øl eller vin, spurte pleieren som kom med maten.  Jeg ble så forskrekket at jeg takket nei!! Men maten smakte aldeles nydelig med vann også etter to uker på spansk sykehus med ”rar mat”.

JulaftenVi skulle hatt masse gjester i jula, datter og barnebarn fra Bergen og barnebarn fra Sverige.  Alle ble ”satt bort” til min niese. De feiret en hyggelig jul med sin storfamilie hvor det fantes både hester, hunder og katt, tante, onkel og kusiner.  Her hjemme hadde vi heller ingen nød, det ble ingen ”Dankerts jul” på oss!  Takket være noen utrolige omtenksomme barn, svigerbarn og barnebarn kom vi hjem til:  Ferdig måket vei og gårdsplass, kjøleskap og fryser full av masse god mat, ferdig middag klar til oppvarming, ferdigpyntet juletre, masse snacks i skapet, juleeske med røde lys, servietter, vin og masse annet godt.  Oppmuntrende tilrop og gode samtaler fra sønn i Japan hadde vi også i løpet av kvelden på MSN/Skype.  Vi spiste godt, satt og halvsov i hver vår stol og la oss omtrent før kl 22:00.  Det var deilig etter to døgn med lite søvn og masse reising.  Tusen takk alle dere herlige barn, svigerbarn og barnebarn!!

Julen 1974