lørdag 29. desember 2012

Videre til Ahus.......



Etter en laaang tur fra Lanzarote via Düsseldorf og München landet vi på Gardermoen sent på kvelden Lillejulaften.  Ferden gikk videre til Ahus for min del.  Ikke i ambulanse men i en taxi.
Personen som tok imot oss på akuttmottaket leverte meg et munnbind og sa at jeg måtte ha det på hele tiden i tilfelle MSRA-smitte ettersom jeg kom fra sykehus i utlandet.  Så måtte vi bare sette oss på venterommet. ”Min” følgende lege skulle jo liksom overlevere meg til det nye sykehuset og snakke med legen.  Det kan ta mange timer sier personen i vakta.  Ja men jeg kan da ikke vente her i mange timer sier legen helt forskrekket!!  Han måtte bare dra etter en stund og leverte fra seg papirene sine. Han hadde en taxi utenfor som ventet og han skulle videre til København morgenen etter. Det var vel en merkelig ordning for en pasient som skulle overføres fra ett sykehus til et annet?  Jeg skulle nok ha kommet med ambulanse som først planlagt, da hadde jeg vel ikke blitt plassert på dette venteromme ihvertfall…eller kanskje vi skulle ha henvendt oss direkte på medisinsk avdeling?

Etter  en time på venterommet med boka mi og et munnbind jeg ble nesten kvalt av, klarte jeg ikke mer. Venterommet var nå helt fullt, jeg tenkte med meg selv: dette må være et galehus!  Nå har galskapen på Ahus spredt seg hit til akuttmottaket også!  Klokka var blitt midnatt.  Jeg gikk til resepsjonsdisken og spurte om dette virkelig var vanlig prosedyre når man ble overført fra sykehus til sykehus?  Jeg fortalte at jeg hadde ligget til sengs i to uker, vært på reise i 12 timer, jeg skulle egentlig ha kommet med ambulanse,  jeg var skikkelig dårlig!  Jeg klarer ikke mer nå, sa jeg, og dessuten, sitte på det fulle venterommet og være smittefarlig??  Personen i luken forstod min situasjon, fulgte meg bort i korridoren og fant en båre til meg.  Å for et paradis, et sted å legge seg ned, med pute og dyne til og med!

Det tok vel enda et par timer før jeg ble hentet og kjørt inn til et undersøkelsesrom.  Masse prøver ble tatt, og den kjempehyggelige legen stakk hodet inn av døren til slutt og sa at alle prøvene så fine ut, han regnet med at jeg ville bli utskrevet dagen etterpå.  MSRA-prøvene ville ikke være klare før etter omtrent tre dager, så jeg skulle inn på et isolat-rom på medisinsk avdeling til neste dag.  Klokken fire om morgenen var jeg installert på isolatrommet.  Det var herlig å få komme til Ahus og attpåtil ligge på isolat, he he,tenk det, at jeg følte det slik!   Jeg ble trillet forbi noen korridorsenger, stakkars dem som måtte ligge der, men det var vel sikkert bedre enn å ligge hjemme…….

Legevisitten neste dag, legen sa at røntgenbildene var helt fine, ingen tegn til lungebetennelse lengre.  CRP var helt normal, nede i 6, og alle andre prøver var fine så det var bare å reise hjem.  Jeg hadde fått en god behandling på Hospiten Lanzarote, det sa han også. Det var ikke nødvendig med noe mer antibiotikabehandling .  Mens jeg ventet på taxi hjem, fikk jeg juletallerken.  Vil du ha øl eller vin, spurte pleieren som kom med maten.  Jeg ble så forskrekket at jeg takket nei!! Men maten smakte aldeles nydelig med vann også etter to uker på spansk sykehus med ”rar mat”.

JulaftenVi skulle hatt masse gjester i jula, datter og barnebarn fra Bergen og barnebarn fra Sverige.  Alle ble ”satt bort” til min niese. De feiret en hyggelig jul med sin storfamilie hvor det fantes både hester, hunder og katt, tante, onkel og kusiner.  Her hjemme hadde vi heller ingen nød, det ble ingen ”Dankerts jul” på oss!  Takket være noen utrolige omtenksomme barn, svigerbarn og barnebarn kom vi hjem til:  Ferdig måket vei og gårdsplass, kjøleskap og fryser full av masse god mat, ferdig middag klar til oppvarming, ferdigpyntet juletre, masse snacks i skapet, juleeske med røde lys, servietter, vin og masse annet godt.  Oppmuntrende tilrop og gode samtaler fra sønn i Japan hadde vi også i løpet av kvelden på MSN/Skype.  Vi spiste godt, satt og halvsov i hver vår stol og la oss omtrent før kl 22:00.  Det var deilig etter to døgn med lite søvn og masse reising.  Tusen takk alle dere herlige barn, svigerbarn og barnebarn!!

Julen 1974


6 kommentarer:

  1. Synes det virker som om du har fått GOD behandling både på Hospite Lanzarote og Ahus. Å bli syk i et fremmed land er ikke 'farlig', men vi oppleves nok som spesielle, det går begge veier. Jeg reagerer på at ikke forsikringsselskapet ditt stilte med tolk hver dag, det er jo vanlig og det er nok Cruelleane vant til, de føler seg hjelpeløse uten. Håper du er frisk og rask igjen.
    GODT NYTT ÅR !!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja visst, jeg fikk veldig god behandling, det mente jo også legen på Ahus. Tolkene var på sykehuset hele dagen, det var vel bare det at vi ville ikke plage dem hele dagen, for småting. De kunne tilkalles når som helst. Og det var vel kanskje dumt at vi ikke brukte dem mer, men syntes det var like dumt å plage dem med "bagateller". Men i ettertid ser jeg at vi burde ha fått avklart en del ting ved behov og når det var nødvendig.

      Slett
    2. Vi som tolker får den samme lønnen om vi oversetter diagnoser, behandling eller at du bare prøver å be om svart kaffe og ristet brød til frokost. Så neste gang, håper ikke det blir flere innleggelser på sykehus for deg/dere i utlandet, men BRUK OSS, vi liker å få treffe dere. Det er ikke noe som heter bagateller for oss, det er jobben vår, å sitte i sola å vente på 'oppdrag' er kjedelig. Alt godt til dere :)
      Hilsen fra tolk på utenlandske sykehus gjennom 25 år.

      Slett
    3. Tusen tusen takk skal du ha. Jeg håper at jeg ikke får bruk for slike nyttige opplysninger, men det kan jo komme til nytte for andre kommende pasienter på sykehus i utlandet!!

      Slett
  2. For noen fantastiske barn dere har oppdratt, ble helt rørt! Godt å høre at du har familie som stiller opp for deg og er glad i deg. Hilsen 21år jente:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er herlig!!!!

      Slett