I dag er det den 10. dagen med stråling, bare 20 ganger igjen! Så langt har det ikke vært det minste ubehagelig. Jeg føler at jeg blir veldig godt tatt vare på, og jeg har legetime hver torsdag. Sykepleierne spør også, hver eneste dag, om hvordan det går og om jeg har noen ubehageligheter.
Strålingen tar veldig kort tid, bare noen få minutter. Jeg teller nedover fra 100 og når jeg kommer til 40 så er strålingen ferdig. Med av og påkledning og tilrigging så tar det maks 15 min. Det vanskeligste er vel å ligge helt musestille men det går fint det også.
Jeg har noen trøtthetsanfall ja, eller utmattelse er det rett og slett, og jeg er ganske ustabil i formkurven. Men det er vel ganske naturlig? Jeg har faktisk fått unna litt regnskapsjobb her hjemme, og det gjorde godt, fint å tenke på andre ting enn sykdom. Det har lett for å bli slik at man surrer seg inn i negative tanker og kjenner etter at det gjør vondt både her og der.
Jeg har tatt av litt for mange kilo, men tror jeg har lagt på meg litt igjen, jeg skal og bør spise alle mulige kalorier for tiden, ganske merkelig det å omgi seg med snacks, sjokolade og gode saker. Det må jo selvfølgelig ikke erstatte maten, men være et tillegg. Etter at jeg begynte med piller for kvalme har matlysten kommet tilbake. Kvalmen er psykisk, ikke pga av strålingen eller sykdommen.
Legen sa forresten at han trodde nok det at jeg ikke måtte ha cellegift, han kunne ikke se at det skulle være nødvendig. Det er vel for tidlig å være sikker på det, men jeg kan jo leve i håpet så lenge det varer. Jeg skal jo også trene, men ikke presse meg på noe vis. Nå klarer jeg trappa fra kjelleren med kun en liten pustepause, det er ikke verst! Ikke dukker det opp noe surstoff-gjeld heller, i trappa. Så det tyder på at ting blir bedre. Jeg var en tur ned bakken og til postkassa også for noen dager siden, og måtte ikke stoppe en eneste gang, herlig!!
Det er allerede høst og masse fin sopp i skogen, men hvor ble det av sommeren i år?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar