mandag 2. august 2010

Ferdig med fireukers stråling - kun to uker igjen. Skrevet 17. oktober 2009

Ja ja, bivirkningene kom til meg også, jeg er kvalm og uvel, har dårlig appetitt og er til tider ganske utmattet. Vekta raser nedover, og finner jeg noe mat jeg plutselig har lyst på så klarer jeg ikke å svelge den. Huden klør, og jeg kan ikke klø meg. Mye negativt her med andre ord. Om to uker er jeg ferdig, men det vil ta enda to uker før bivirkninger vil gi seg. Puuhh……
Det eneste jeg driver på med om dagene er Farmville på fjesboka, ligger rett ut i senga, reiser til og fra byen i taxi, og ser på tv om kveldene. Det hender jeg jobber litt også, med regnskap. Og det er jo noe jeg liker så det går greit.

Men så det positive, jeg er tross alt over halvvegs i dette, og jeg har enda ikke nådd ned til vekta før jeg slutta å røyke for 11 år siden, det vil si at jeg har enda litt å gå på! Og det aller mest positive er jo at jeg får strålebehandling for å bli frisk!!! Litt vanskelig å tenke på det når jeg våkner syk og elendig hver morgen, men utover dagen så kommer jo selvfølgelig den positive tanken og overskygger alt annet. Til jul kanskje, da er jeg helt annerledes!

På radiumhospitalet møter vi mange skjebner som har det mye verre enn meg, barn, unge, mødre og fedre med små barn….. Alle er så hyggelige, pleiere og leger på Radiumen, jeg tror de blir litt spesielle av å jobbe på et slikt sykehus.  Selv om bivirkningene vil vare omtrent to uker etter avsluttet behandling, så er det en ting som blir avsluttet, og det er kjøring inn og ut av byen hver dag (bortsett fra lørdag og søndag) Den turen blir mer og mer slitsom, av og til er det mye køkjøring og hendelser i trafikken som gjør at det hele stopper opp.

Det er ikke så artig å få besøk i denne tiden, jeg føler meg til tider ganske elendig, og er absolutt ikke selskapelig og pratsom. Men det kommer andre tider mot jul regner jeg med.

Arvid har installert seg i kjelleren for en periode, og han håper å få drosjekjøring i tiden framover. Han har tatt drosjelappen nylig, og det var mye arbeid og prøver. Det er fint å ha ham her hjemme i denne tiden.
Johannes er blitt en racer til å foreta dagens innkjøp og håndtere klesvasken. De er flinke begge to. Det vanskeligste er i grunnen dagens middager. Jeg vil ha noe og så vil jeg ikke ha det likevel, og så blir det bare tull, ja ja, det er en overgang folkens, jeg gleder meg til å lange innpå fårikål og alt mulig godsaker.

Ble i grunnen et negativt notat dette her, men sånn er livet mitt akkurat nå, så derfor…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar