Vi skal dra på Hemnes Museum og treffe vår formoder Skipper Eli. Der skal det visstnok finnes noen saker og ting etter henne. Link til historien hennes finnes nederst i dette innlegget, det er absolutt verd å lese. Jeg er virkelig stolt av henne, og stolt over å være en av hennes etterkommere.
Og som om ikke dette var nok så er det bestilt hotellrom på Lanzarote også. Estefania på Agua Marina ble veldig glad for å få mail fra meg. Vi har bestilt tre leiligheter i februar neste år. Her er det langtidsplanlegging, virkelig. Det var omtrent fullt på hotellet, et år i forveien, Det er ikke helt i boks enda hvilke leiligheter vi kan disponere, men det jobbes med saken. Merkelig - som jeg har sagt før, på det hotellet skjer det ingenting, absolutt ingenting. Kanskje det er derfor det er fullbooket mange år på forskudd.
Enda en morsom sak i dag. Jeg fikk invitasjon til min førstefødte sønns femtiårsdag. Det er i juni så det er god tid til å forberede seg på at min eldste sønn blir så gammel. Men forresten, jeg er jo bare fremdeles i sekstiårene!!! Ha ha den er god, virkelig, og så blir min eldste femti.........
Jeg må vel slenge på litt info om sykdomstilstanden her i huset også. Det går ganske bra. Jeg hoster fremdeles. Det er nok dessverre en slags forverring som kom etter den infeksjonen i sommer. Det går an å lære seg å leve med det også. Det verste nå for tiden er å være så avhengig av andre for å komme seg ut. På sommerføre er det bare å sette seg i rullestolen og kjøre avgårde. Det er vanskelig nå. I følge mine notater så var jeg på farten på egen hånd i mars i fjor. Jeg får krysse fingrene for at det blir like tidlig i år også. Jeg føler meg til tider veldig veldig innestengt. Det har jo vært Sørumfestival og jeg kom meg ikke avgårde til et eneste arrangement. Den dørstokkmila er både lang og høy.Min polymyalgia blir godt fulgt opp på Martine Hanssens Hospital, og jeg er på nedtrapping på kortison. Heldigvis, jeg har ikke lenger hvetebolleansikt med rosinøyne, og jeg har heller ikke så vondt i huden. Med andre ord så har det vært veldig bra å få satt ned den dosen. Jeg har vondt i kroppen, men vil heller ha det enn alt dette andre. Det greier seg med en paracet i ny og ne, og da kan jeg ikke klage. Jeg klager ikke heller forresten.
Det ble en del jobb i hybelleiligheten før den kunne leies ut igjen. I tillegg til nytt dusjkabinett så måtte det inn et nytt klosett også. Tusen tusen takk du Arvid-sønn som har jobbet ganske så mange timer der nede for å få alt ferdig. Nå er alt i orden og jeg har fått ny leieboer. Det har bodd burmesere der nede i åtte år, så nå kunne det vel bli en norsk en, tenkte jeg. Men så viste det seg at vedkommende som fikk tilslaget var svensk, men det er helt i orden. Jeg har jo to halvsvenske barnebarn også...
Og sist men ikke minst, jeg har klart å styre unna meninger og debatter om flyktninger og alt som hører med rundt det. Jeg har definitivt ikke godt av å engasjere meg i den problematikken, og synes vel egentlig folk er ganske så gale som ikke skjønner at det går an å være både for og imot. Hmmm der sa jeg noe om det likevel......
Jeg hadde forresten en annen ekkel opplevelse her en kveld, ekkel i den forstand at jeg oppførte meg ikke som jeg selv mener at jeg burde. Det ringte på døren og der stod det en ung dame, med en lapp, og noe greier i armkroken som hun solgte. Jeg sa ganske så raskt nei takk, og smelte igjen døra, Men.....jeg rakk å se et sårt blikk, og jeg angrer virkelig. Jeg skulle ha gitt henne noen kroner, det måtte ha krevd ganske mye av henne for å stå der og ringe på døren slik som hun gjorde. Jeg har jo sett på serien Petter Uteligger, og ble ganske grepet av den. Da bestemte jeg meg for å aldri gå forbi tiggere og narkomane uten å slippe noen kroner ned i koppen deres, og så er dette det første som skjer. Skam meg!!!
Tilbake til sommerens reiseplaner, vi skal besøke Skipper Eli igjen, historien min om henne begynner slik:
"Eli var høg og rank, lys og med blå øyne, og en vakker dame. Hun ble beskrevet både som trollkjerring og heks. Det at hun ikke fulgte det vanlige livsmønster i bygda og at hun i tillegg kunne kle seg i kostbare og finere klær enn folk flest får nok ta mye av skylda for det. Vi tror nok at historiene som er fortalt om henne er et resultat av overtro, beundring og misunnelse. Historiene har overlevd i generasjoner, og vi skal ta vare på dem som et pluss til historien vår, slektshistorien vår!
og HER finner du resten.
Vi har besøkt henne før, og den historien finner du HER
Et vakkert knippe av Skipper Elis etterkommere:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar