Vi ble faktisk det, rammet nok en gang av kreft i familien. Gubben har kreft i tykktarmen. Vi har jo vært delvis klar over det i to uker allerede, men resultatene av prøvene og CT fikk vi ikke før i dag.
Den gode nyheten, det var ingen tegn til spredning til lever eller lunger!! Operasjonsdagen er allerede torsdag 19. september, ja dvs i neste uke.
Omtrent halve tykktarmen skal fjernes, blindtarmen inkludert, og tynntarmen skal kobles til resterende tykktarm. Det er en stor operasjon ifølge legen, det vil ta omtrent 3 timer. Han skal opereres som nummer tre den dagen, og blir det for sent på dagen så blir han liggende på overvåkningen til neste dag.
Eventuell cellegift/stråling vet de jo ikke noe om før det som er fjernet er gransket. Men vi krysser fingre og alt mulig, og håper at de klarer å fjerne alt som er "infisert". Vi fikk veldig god orientering på Ahus i dag. Møtte bare herlige mennesker, fikk masse info om alt som skulle skje både før og etter. Blir det noe galt før operasjonsdagen så kan vi bare ringe til avdelingen. Det kan jo hende at tarmen går "tett" eller at det blir store smerter. Men de virket veldig trygge på at det ikke kom til å skje noe dramatisk i løpet av uka.

I disse to ukene som har gått har vi vært veldig enige og bevisst på det at vi skulle ikke bekymre oss. Fordi, hva skulle vi bekymre oss for? Vi visste jo ikke hvor galt det var, eller hvordan det skulle ordnes. Vi visste jo ikke noe mer enn at på den første undersøkelsen så så de en svulst som omtrent stengte tykktarmen. Ja så klart har vi vært bekymret, men vi har ikke latt det styre dagene våre. Vi har hatt noen herlige dager i båten, med god mat og drikke, og vi har satt pris på hvert eneste minutt!! Før det braker løs så og si. Og dessuten, vi har jo så mange diagnoser vi kan bekymre oss over, men vi kan jo ikke gå rundt og være redd hele tiden.
Vi vet jo akkurat hva det vil si, det å bli operert og bli syk og svak.....gubben er jo veldig bekymret for hvordan jeg skal klare meg uten hans hjelp. Men jeg har jo mange rundt meg, og jeg må vel kanskje forsøke å bli litt flinkere til å be om hjelp når det trengs.
De har vært helt utrolige på Ahus, fra han kom inn til den første undersøkelsen har det kun gått to uker. Den første legen lovte ham at alt skullevære klart i løpet av to uker, og det klarte de også. Da de ringte her omtrent til frokost, dagen etter CT som var på kveldstid, da var vi fornøyd ja. Da kunne de fortelle at det ble operasjon den 19. og at all annen opplysning ville komme på de forskjellige legemøtene dagen etter, dvs i dag.
Vi er nok litt slitne nå, jo det kjennes, både all informasjon i dag, og to uker i anspenthet tross alt. På en måte er det godt å ha vært igjennom mye av dette før, med min lungekreftoperasjon. På en annen måte så ble det litt vel mange flash-backs i dag som gjorde litt vondt......
Jeg tenker også på veien vi har gått for å komme hit, med brevet hvor Ahus beklaget å ikke kunne overholde garantien for prioritert behandling, kontakten med Helfo og alt det der før gubben ble ordentlig pasient på Ahus. Hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde ringt Helfo med en gang han ramlet ut av lista? Er det mange som havner nederst på listene igjen, fordi de ikke skjønner brevene de får?
Jeg legger ut link til de innleggene som omhandler dette, det er jo så utrolig viktig at man er våken og følger med selv. Og har du først kommet innenfor på Ahus, så er man ihvertfall i de beste hender, vi er ganske sikker på det.........
Garantier og løftebrudd
Gratulerer med dagen
Helfo