lørdag 12. mai 2012

Guttebabyer og jentebabyer

Jeg har i grunnen aldri ”feiret” kvinnedagen, 8. mars. Jeg har alltid ment at jeg, som jente, kunne oppnå og bli akkurat det jeg ville selv, uavhengig av kjønn. Kampen om ”oppvasken i heimen” for noen tiår tilbake mente jeg var fullstendig tåpelig. I Norge har vi hatt kvinnelig statsminister, og vi har en kvinnelig tronarving. Jenter er like mye verd som gutter i dette landet vårt, heldigvis, trodde jeg……….

Men så hørte jeg noen rykter, på det sykehuset jeg var innlagt for en stund siden. Der skjer det nemlig saker og ting på fødeavdelingen. Når det blir født en guttebaby blant noen av ”våre nye landsmenn” så møter hele familien opp, det kan bli 15-16 personer. De er lykkelige, bråkete, glade og feirer dette ordentlig med medbragt mat og presanger. Men når det så blir født en jentebaby så er det omtrent ikke besøk en gang, til den nybakte mor og nyfødte barn.

Dette skjer i Norge i år 2012. Vel vel vel, kulturforskjeller har vi i Norge også, til og med for eksempel blant trøndere og østlendinger. Kulturforskjeller blir vi nok aldri ferdig med. Men jeg synes det er så trist for disse små jentene som blir oppdradd på en slik måte at de er mindreverdige.

Det er godt se at det heldigvis ikke er alle, det finnes for eksempel veldig mange utenlandske, dyktige og herlige kvinnelige leger på sykehuset, kvinner som tydelig har sin familieopprinnelse i et land langt fra Norge. Hvordan disse kvinner har det innen familien sin vet vi jo ikke så mye om. Kanskje jeg må begynne å engasjere meg i 8. mars-demonstrasjoner, på vegne av disse norske småjentene som blir så ”dårlig” mottatt i sin egen familie i Norge?

Linken under er fra Saudi Arabia. Jeg har faktisk noen faste blogglesere fra Saudi Arabia, men vet jo selvfølgelig ikke hvem det er. Jeg har også fått med meg at jenteskoler i Pakistan er utsatt for angrep. Det er ille nok at slikt foregår i utlandet, men Norge kan ikke styre i andres land. Når det forgår i Norge derimot - diskriminering pga kjønn, da mener jeg at vi har både rett og plikt til å både kritisere og gripe inn, hvis mulig.

Oppdratt til å adlyde mannen




12 kommentarer:

  1. Hei!
    Jeg har leste alle bloggene du har skrevet først i dag, litt av hvert ser jeg, men nå er du i gang og formen er fin, håper jeg. Jeg velger å kommentere denne, da jeg er født på en storgård her på Østlandet. Vi jentene hadde jo ikke odelsrett den gangen, så det var ikke mange på barselbesøk hos min mor heller før ODELSGUTTEN kom, da var det gjestebud kan du tenke deg, gårdens framtid var jo reddet. Synes det var kulturforskjell blant noen etnisk norske barn så det holdt den tida, heldigvis er loven endret og odelsjenta er velkommen :-)
    God helg fra mormor

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja så sant så sant, det var slik i gamle dager i Norge også. Heldigvis får man vel si at dette har endret seg, og vi får håpe at det endrer seg også hos alle som vokser opp i Norge, og i andre land også selv om det ser ut som om det er et stykke igjen der. Prinsesse Martha Lovise fikk jo heller ingen trone, så det er jo ikke så fryktelig lenge siden......

      Slett
  2. He, he, jammen klarer vi nordmenn å lage kulturforskjeller vi også. Vi har vært 4 måneder i Alfaz del Pi i vinter. Der var alt 'norsk' og flaggene vaiet i rødt/hvitt/blått. Norsk skole er det der også, norsk mat i butikker og restauranter, og språket, vi kunne bare snakke i vei på norsk, vi ble forstått over alt. Snakk om ghetto for nordmenn, men det var godt for helsa.
    Interessant blogg du har for 'vår' aldersgruppe.
    Takk fra voksen Oslodame

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja vi har veldig lett for å mene at vi er best, og at våre skikker er absolutt det mest rettferdige. Jeg har en sønn bosatt i Japan som nå vet akkurat hvordan innvandrere har det. Han fikk et mye bedre liv etter å ha lært seg språket, ingen tvil om det. Men....artikkelen jeg har linket til er vel på et noe annet nivå, tenk å bli pisket for å kjøre bil? Der finnes ting der ute i verden som vi helst ikke vil ha, og det sier sikkert de andre også, der ute i verden.......

      Slett
  3. Hei hei! :)
    Hvordan går det ?
    Kan jeg spørre deg om en tjeneste?
    Stemme opp mitt innleggpå nettavisen n2p.no? Trykk på min url/blogg ! Jeg vil også anbefalt å registrere deg du også. Jeg har fått utrolig mange lesere derfra med å både være i topplisten dems og få mine innlegg langt opp på forsiden! Takk, klem <3

    SvarSlett
  4. Hei du! Blir litt bekymret når du blir så stille! Tenker på deg! Marit S.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vært så frisk som aldri før!! Var hos legen på fredag for blodprøver, men har ikke fått noen reultater fra det enda. Jeg får skrive et nytt innlegg når jeg får svarene!!

      Slett
  5. Så bra. Så deilig å høre!!! Kos deg med sommeren, selv om temperaturen er stusslig (i alle fall her).

    SvarSlett
  6. Hei, godt å høre at du er i form :-)
    Hvordan merket du at du hadde lungekreft, dårlig pust eller?
    Jeg har ikke lest alt du har skrevet, så jeg beklager hvis du har skrevet om det før. Fikk tips om bloggen din av en venninne som i utgangspunktet hadde KOLS, men ved kontroll ble det påvist en svart skygge på lungen og dessverre det er kreft, nå blir det operasjon i første omgang. Hun merket ingen ting, bare at hun hadde nedsatt respirasjon, men det var hun jo vant til.
    Hilsen fra NY leser

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg merket ikke at jeg hadde lungekreft. Det var et "tilfeldig" funn i forbindelse med røntgen hvor de skulle sjekke om jeg hadde ribbeinsbrudd! Jeg hadde hatt en luftveisinfeksjon med kraftig hoste, og med benskjørhet så hadde det hendt at jeg hosta på meg et brudd. Hvis hun får operasjon så kan det gå like bra som med meg, så klart er kapasiteten ikke så stor når det gjelder trapper og bakker, men det går veldig bra likevel.

      Slett
    2. Tusen takk for at du tar deg tid til å svare. Godt at sånne som deg finnes. Det er skremmende at en ikke kan få noe forvarsel før det kanskje er for sent. Du er et godt eksempel for min venninne nå, det er en trøst for henne å lese at du er høyst oppegående til tross for alt du måtte gjennom. Hun hilser, psyken er litt dårlig, men det er kanskje ikke så rart, det er ikke mange dagene til hun skal opereres. Selve operasjonen er vel ikke det hun er mest redd for, det er nok framtiden og hvordan den blir for henne.

      Slett
  7. dette er en test

    SvarSlett