Opp og ned.......

Kontroll hos legen i går, hurra, ned igjen, ned i kortisondose!!  Legen mente forøvrig at nå var bivirknngene mer plagsomme enn selve sykdommen og det har han veldig rett i!!  Nå skal jeg ta 15 mg prednisolon pr dag i fire uker, så får vi se.

Bivirkninger er det masse av, jeg er flekkete på armene og beina, det skal ikke noe til før jeg får blodutredelser i huden.  Men det er jo ikke så farlig, det er ikke vondt, det ser bare vondt ut.  Verre er det med opphopning av vann i kroppen, og hovne bein.  Jeg har fått vanndrivende piller og det hjelper veldig godt, men det er en bivirkning på bivirkningen der.  Hvis jeg slurver med dem, feks pga av at jeg skal bort og det er vanskelig å fly på toalett hele dagen, så blir jeg skrekkelig tungpustet.  Det skjedde da vi var på bilturen på Vestlandet.  Jeg var ganske dårlig.  Da vi kom hjem begynte jeg å ta disse pillene igjen, og pusten ble bedre ganske med en gang.

Det samme har jeg opplevd nå, etter noen dager på båttur, uten vanndrivende piller, ble jeg veldig tungpustet.  Det ble bedre med en gang jeg begynte med pillene igjen.  Legen tror nok at jeg får litt vann i lungen også, som skaper dette.  Ikke så mye, men med min lille pustekapasitet så skal det ikke så mye til før jeg merker det, så nå har jeg fått beskjed om å ikke slurve med dette.

Nei da, og så får vi bare krysse fingre for at jeg kan sette ned og sette ned dosen på denne medisinen som skaper disse bivirkningene......

Om tre dager er det fire år siden jeg ble operert for lungekreft!!  Og jeg er fremdeles her!!  Er det ikke helt utrolig??  Det hadde så klart vært enda bedre om jeg hadde sluppet de andre diagnosene, som denne Polymyalgiaen, men den skal jo bli borte etterhvert, sier legene.  Jeg venner meg stadig til å være som jeg er, og nå har jeg til og med bestilt ny rullestol, med en liten hjelpemotor.

Vi er i båten akkurat nå, vi må benytte været, dvs temperaturen.  Det regner jo som bare det av og til, men det er varmt likevel og vi koser oss.  Tilsammen har vi omtrent tre uker i båt også.  Vi har reist litt fram og tilbake mellom hus og båt etter vær og vind, og det går fint.

I går kveld, på vei hit til båten, så kjørte vi på et rådyr  -  eller det var et rådyr som traff oss.  Bilen ble ikke mye skadet, vi ble ikke skadet, men rådyret ble skadet.   Vi ringte politiets viltnemd som sendte en skytter til oss. Det var en rystende opplevelse, det skjedde så fort.  Vi så ikke noe dyr omtrent før det smalt.  Antagelig ble det et brukket ben på dyret som forvant over veien og inn i en åker hvor gubben og en annen bilist fant det etterhvert.  Til opplysning, man ringer telefon 02800 hvis man er så uheldig å treffe et dyr på veien.
Det ble noen tanker, tenk om dyret hadde kommet et tidels sekund senere?  Da hadde det blitt rett inn i døra på min side.  Tenk om det hadde vært en elg?  Livet er skjørt, virkelig skjørt.............