Fortsettelsen......."Mer enn du trodde var mulig"

Ja det måtte jo bli en fortsettelse.  Livet tar nye vendinger, hele tiden, det er bare å henge med.  Det er helt riktig, den forrige bloggen er avsluttet, og her begynner jeg på en ny hvor hovedtemaet nok blir KOLS.  Vel kan jeg ikke påstå at jeg aldri skal få kreft mer.  Det kan vel godt hende at jeg får, akkurat som alle dere andre.  Men kreftblogg, det ble litt utenfor temaet nå.  Til høsten blir jeg "utskrevet" fra Ahus, og blir ikke innkalt til flere kontroller,  Jeg har vel bare en kontroll igjen.  Jeg blir deprimert av å grave meg ned i alle sørgelige krefthistorier, men min historie er jo ikke sørgelig, så det er bare å bla seg ned gjennom historiene mine, så langt er det bare positivt. Ikke ofte jeg avbilder meg selv, men her er jeg, ferdig pyntet til nyttårsaften, med månekortisonfjes og fint pyntet av barnebarn.   Er det rart at folk ikke kjenner meg igjen?

Min kjære gubbe og pårørende ble jo også rammet, tykktarmskreft.  Etter første del av cellegiftkuren var det CT på fredag, og nok en positiv melding, giften hjelper, kreften har krympet!!!  Det gjelder da den spredningen til to lymfekjertler (ihvertfall to).  Uansett vil jo cellegiften også ta det som ikke er oppdaget, hvis det er noe slikt.  selve operasjonen ble jo vellykket og svulsten ble fjernet i september.

Glittreklinikken. det er et sted hvor lungesyke blir undersøkt, får hjelp til medisinering og trening, et skreddersydd oppplegg for hver enkelt deltaker. Jeg hadde søkt for lenge siden, og på fredag fikk jeg en telefon, de hadde fått en avbestilling, jeg kunne komme allerede på torsdag!!  Jeg takket ja, 4 uker med nye impulser!  Det var da den nye bloggen ble født!!!  Glittreklinikken jobber ut fra visjonen "Mer enn du trodde var mulig"

Jeg gruer meg litt, dere skal få følge med meg disse ukene, ja da........Jeg gruer meg fordi det blir litt sånn flashback til sykehus, eller til rehabiliteringen jeg var på rett etter operasjonen.  Jeg var jo slett ikke sprek da.   Det er dårlige minner forbundet med dette.  Dvs jeg har jo enda ingen minner om lungerehab, hvor jeg kan faktisk komme hjem etter fire uker med noe bedre lungekapasitet, bedre medisinering og større muskler i armer og bein!!!  På den andre siden, det kan også hende at jeg kommer tilbake med surstoffapparatet under armen!!  Kanskje er jeg dårligere enn jeg er klar over.  Det er det jeg er redd for.  Eller kanskje er jeg mye bedre enn jeg tror, med større ressurser?

Alt dette vil vise seg, og jeg gruer meg.  Jeg er som strutsen, vil putte hodet i sanden og tenke, nei jeg feiler da ikke noe, jeg er frisk som en fisk.  Hmmm det er jo alle de andre diagnosene mine også å bekymre seg om.  Det enkleste er å bli sittende i sofaen og strikke.....Jeg skal prøve å fortelle hva som skjer etterhvert, kan ikke huske at jeg har lest noen andre blogger om dette, så da er det jo på tide å fortelle hva som skjer på et slikt sted.  Jeg er medlem i en facebook-gruppe med andre KOLSERE, og det hagler med meldinger:  Så heldig du er.  Du kommer til å storkose deg.  Vi ønsker oss tilbake!  Skulle ønske det var jeg som fikk en slik telefon!

Og mens jeg er borte, joda, min kjære, han reiser til Lanzarote, helt på egen hånd, for to uker.  Hvorfor sitte her hjemme alene og sture når jeg er på Glittre?  Mye bedre å sitte på Lanzarote alene og sture, i varmere vær og med utsikt til havet!!  Han reiser med kreftlegens absolutte velsignelse og tilpasset neste omgang med cellegift.  Og med det i bagasjen at cellegiften vil virke mye bedre der nede enn her oppe i kulda.  Han gleder seg stort, og drar som vanlig til our second home, Agua Marina.

 

Jeg reiser til Glittre allerede nå torsdag 16. januar.  Har litt "jobb" som må være ferdig før jeg drar, og klær som må vaskes etter jul med mange overnattingsgjester.  Det var forresten en vidunderlig jul  Tenk for en rikdom å ha både barn, svigerbarn og barnebarn, alle sammen rundt seg opptil flere ganger i jula!! Det er svært sjelden at jeg legger ut bilder av mine og meg selv.  Det blir flere unntak denne gangen.  Ettersom vi var samlet alle sammen, fra Japan, Stockholm, Bergen og her lokalt så bestilte vi fotografering.  Det ble en veldig artig dag, og mange fine bilder.  Her kan man tydelig se hvem som var julens midtpunkt, jo det var den yngste i familien, 8 mnd gammel og ganske langveisfarende!  Her er det avbildet 4 barn og 9 barnebarn, en utrolig rikdom........Fotograf var CW Foto.

Link til flere opplysninger om Glittreklinikken finner du HER
....og sannelig så fant jeg en fin artikkel også om Glittreklinikken, nyttig lesestoff akkurat HER

Takknemlighet....

Nå er det snart jul igjen.  Det hender veldig ofte nå for tiden at jeg stopper opp og tenker at jeg er så takknemlig.  Jeg er så glad for at jeg kan rusle rundt her hjemme.  Jeg er lykkelig for at jeg kan spise, og for at jeg kan nyte maten.  Jeg er så glad for at jeg kan puste selv, og for at jeg kan sove i min egen seng.  Ja jeg er til og med takknemlig for at jeg kan gå på toalettet for egen maskin!  Alt dette var for noen år siden en slik selvfølge at jeg tenkte aldri over det en gang.

Nå er det ingen selvfølge lengre.  Etter de siste års erfaringer og opplevelser har vi virkelig kjent det på kroppen at ting kan endre seg rasende fort.  Det kunne vel ha med alder å gjøre, og ja det har nok det, men ikke bare....Det er mange unge mennesker også som får livet sitt endret og kan tenke tilbake på alt de hadde og som de da ikke satte nok stor pris på.

En annen grunn som gir oss mange tanker har virkelig med alder å gjøre.  Venner begynner å falle ifra, de begynner å bli skrøpelige som oss, de begynner å se at lyset deres også snart skal slukkes.  Det er ikke lett å erkjenne dette.  Helst vil vi gjøre som strutsen igjen, putte hodet ned i sanden og innbille oss at slik er det ikke.  Det nytter jo ikke, det eneste sikre her i verden er jo at vi skal forlate den en eller annen gang, og den hendelsen begynner å nærme seg.

Så derfor, nyt julen, nyt mat og drikke, oppsøk venner, be venner hjem, samle familien og gled dere over småtingene.  Det er faktisk dette som teller mest.........

Jeg har bestemt meg for å avslutte denne bloggen nå.  Jeg tror ihvertfall at det er det beste.   Jeg har vel fått noen signaler på at jeg er for negativ, har for mange negative tanker og utsagn.  Det skinner vel igjennom på bloggen også, selv om jeg både der og i hverdagen forsøker å se positivt på det meste.  Det er vel slike tendenser man ikke ser så klart selv, men det er synlig for andre i egne omgivelser.  Det er så mye trist og negativt rundt meg at jeg klarer liksom ikke å takle det helt uten at det skinner igjennom........


.Jeg har hatt 157.111 visninger på bloggen, det er ganske mye..  Kanskje det da er på tide å takke for seg?  Bloggen blir ikke slettet, de fleste kreftblogger blir avsluttet  fordi eieren dør.  Jeg lever fremdeles, og kanskje kan det jeg har skrevet hjelpe noen der ute.

Takk for meg!!

En ny venn......

Jeg har fått meg en ny venn!!  Han holder meg våken til langt på natt, hver eneste natt..........Han heter Svend Foyn og er advokat i Tønsberg, en litt klosset og loslitt advokat som av og til ikke riktig vet hvilken side av loven han befinner seg på.  Jo han vet det, men blir vel kanskje litt forskrekket over seg selv en gang i blant.    Svend Foyn er fraskilt og har datteren Mari som bor hos ham og Hulda med jevne mellomrom.  Hulde er en åtti kilos sanktbernhardshund som vel egentlig er sjefen.  Hun gjør ihvertfall stort sett som hun vil og eier sofaen på advokatkontoret. 

Denne advokaten er "god venn" med Wilhelm Mørk på politihuset.  Jeg har ikke klart å finne ut enda hva slags forhold det er mellom dem, men at de har nytte av hverandre er ihvertfall sikkert.  Klosset ja, han er ganske utrolig, hvem kan klare å gjemme et mordvåpen, en pistol, i en isboks som til slutt havner på gebursdagsbordet til en syvåring?  Joda, det klarer mister Foyn, med god hjelp av sin datter mari som selvfølgelig trodde det var en vanlig isboks.........

Ja han er da en romanfigur og ingen ordentlig person, dvs kanskje han finnes, hva vet vel jeg om det.

Jan Mehlum vet det sikkert, forfatteren som har oppfunnet min nye venn.  Jan Mehlum har skrevet 13 bøker, og jeg skal begynne på nr 6 i kveld, tenk for en lykke å ha så mange bøker igjen?  Jeg er ikke sikker på om Svend Foyn er med i alle disse 13.  Jan Mehlum er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold.  Han er utdannet diplommarkedsøkonom og sosiolog ved Universitetet i Oslo.  Han vanr Rivertonprisen i 1998 for boken "Kalde hender." 

Jeg har jo tidligere fortalt at jeg har problemer med Jo Nesbø og Harry Hole?  De blir for blodige og makabre for meg, jeg klarer ikke å lese om alt det forferdelige som skjer i de bøkene.  Hans Olav Lahlum som jeg har skrevet om før, han beskjeftiger seg ikke med bloddryppende detaljer, der er det kun tankespinnet som lager spenning.  Jan Mehlum er en mellomting mellom disse, så langt ihvertfall.  Etter fem bøker har jeg enda ikke måttet lukke øynene og bla forbi fæle ting....
Her lurer humoren i bakgrunnen hele tiden, selv når spenningen er på det høyeste.  Alt serveres med et glimt i øyet.  Yess, gleder meg til de neste 8 bøkene.......

La orda teie.....

Vi var på konsert i går kveld, stor festkonsert i Ås Kulturhus.  Det var en konsert til ære for Josef G. Larssen som fyller 95 år om en uke.  Han har skrevet hundrevis av tekster.  Han kalles for Vestlandets Alf Prøysen.  Han har skrevet mye til Ivar Medaas, Salhuskvintetten, Stanley Jacobsen. " I morgon i morgen men ikkje i dag" er signert Josef.  Den hørte vi også i går kveld, og det er en helt utrolig tekst på denne velkjente visa.  Ellers fikk ihvertfall jeg høre veldig mange tekster i går kveld som jeg aldri har hørt før. Det var veldig fint å bli kjent med mer av det utrolige stoffet som finnes.

Men ja, det var en vise som virkelig gikk til hjertet mitt i går kveld, og det er kanskje på grunn av vår situasjon i heimen for tiden.  Nå er det jo akkurat slik her som han skriver om i denne fine teksten sin, vi er ikke av den typen som bruker store ord og masse ord til hverandre.  Iblant så kan vi vel tenke at vi kanskje burde sagt mer, brukt flere ord.  Men det blir nå engang ikke slik, vi er ikke laget slik vi to som lever i lag her.  Vi snakket faktisk om det, i bilen, på vei hjem, at denne teksten passet så godt til oss, tusen takk Josef, som satte ord på det for oss.......og takk til barnebarnet Per Vidar som fremførte den så nydelig......

Du treng ikkje seie orda,

nei, gje meg heller di hand,

for ingenting, her på jorda,

kan tale som handa di kan.

Om alt det du ville seie,

den varme handa fortel,

så la berre orda teie,

- eg skjønar deg likevel.

Jeg har nok vært nervøs ja........

Jo da, jeg har nok vært nervøs for min egen kontroll.  Jeg kjenner det veldig akkurat nå når jeg er ferdig med halvårskontrollen for denne gangen, en utrolig lettelse,  Jeg føler meg som helt ny!!  En merkelig følelse.  Det har nok vært litt mye i det siste, med gubbens tykktarmskreft, den stadig pågående Polymyalgia med noen ekstra kontroller der, Helvetesild, cellegift for gubben......jo det er nok å bekymre seg over.

Kontrollen i dag gikk aldeles strålende!!  Lungekapasiteten hadde til og med økt!!   Til  27%, er det ikke helt fantastisk?  Legen sa at hun hadde da pasienter med to lunger som var verre enn meg, he he........Den økningen slyldes nok ikke trim, jeg har ikke vært så aktiv akkurat i det siste, med alt som jeg nevner over her, og da med Helvetesilden som den største bremsen.  Men jeg har unngått luftveisinfeksjoner dette året, jeg har holdt meg frisk på den måten, og det er klart at det hjelper godt.  Det er godt å se at fjorårets infeksjoner heller ikke ødela så mye av kapasiteten, den kunne nemlig fort ha gjort det.   Og hvis jeg nå blir flink med trim igjen, så kanskje jeg kan øke enda mer?   Jeg leser på facobook-gruppen for oss kolsere at det er faktisk mulig!!

Jeg bruker masse prednisolon pga Polymyalgia reumatica. Dette igjen fører til hevelse i bena og jeg må bruke vanndrivende medisin. Nå viser det seg at det blir vann i lungen også hvis jeg slurver med vanndrivende medisin, og da blir jeg jo skrekkelig dårlig i pusten. Lungelegen bekreftet dette, at det var det som skjedde. Jeg har vel tidligere nevnt at fastlegen trodde det var slik, og det var jo greit å få det bekreftet av eksperten.  Men jeg skal være glad om jeg snart får satt ned dosen enda mer..........

Det jeg kan grue meg til nå, hmm må jo alltids ha noe å grue seg til......jo det er CT av bryst og ultralyd av mage.  Og hvorfor det? Jo fordi når man har temporalisarteritt (en side av Polymyalgia) så kan det en sjelden gang sees en utvidelse av hovedpulsåren.  Det høres skikkelig skummelt ut, men godt at det blir passet på.  Jeg har lovet legen å ikke bekymre meg over dette, det er så sjeldent at det skjer, så jeg får prøve å ikke tenke på det.  Det er CT allerede i neste uke.

Gubben har nå hatt første del av cellegiftbehandlingen, og det har gått veldig fint.  Han var litt uvel i går, men det gikk fort over.  Hvordan resten av dagen i dag vil gå vet vi jo ikke enda.  Så er det to uker til neste runde. Vi får krysse fingre for at cellegiften gjør det den skal og at han ikke blir så veldig dårlig.  Vi har hatt taxi fra Pasientreiser til og fra Ahus, og det har fungert veldig bra.   Det er ikke så lang ventetid for taxi hjem heller, det var verre før, så det er nok noen forbedringer der.

Vår tur hjem idag var veldig spennede,  Sjåføren var kurder, fra Irak.  Han hadde vært i Norge siden 1999, snakket utmerket norsk og var veldig glad for å bo i dette landet med sin familie.  Spesielt satte han pris på tryggheten, morgendagen, den ville nok komme.  Ikke som i hjemlandet hvor han ikke visste om han kom hjem igjen etter en tur ut.  Kona jobbet, barna hadde det bra, Norge var et herlig land å bo i. Men utrolig viktig det å lære språket  Ja det var en fin tur vi hadde hjem, og gav oss litt perspektiv på hvor godt vi egentlig har det her i landet, selv om vi klager både her og der. Det er jo nødvendig det også, av og til, når ting ikke fungerer som planlagt.

Som planlagt, ja feks så måtte jeg ringe og etterlyse denne kontrollen min, jeg skulle fått innkalling og vært der for en måned siden.  Da det ikke kom noe i posten så ringte jeg, og fikk time omtrent med en gang!!  Skulle jeg ha ringt for en måned siden?  Jeg vet ikke, men neste gang så kan jeg godt ringe når tiden er inne, jeg er da såpass oppegående at jeg klarer å passe på dette selv.

Epla-butikken vår rører på seg for tiden, har hatt bestillinger flere dager på rad nå, både CD-er og røde juleting.  Det er moro det!  Adressen finner du HER