Fiender?

Jeg nærmer meg 70 år, i 2017 blir jeg det.  Jeg har aldri i hele mitt lange liv hatt fiender, eller hatt noen i min nærhet som har vært sint på meg.  Aldri noen gang......før nå.  Det kjennes veldig forferdelig ut.  Og jeg skjønner det egentlig ikke.

Jo jeg skjønner litt av det.  Jeg er syk, og av og til så er jeg sykere enn jeg pleier å være.  Og da kan det hende at jeg ikke klarer å "oppvarte" mine gjester/omgivelser like godt som jeg har gjort før.  Ja jeg kan til og med bli litt knapp i snakkemåten min.  Av og til kan det faktisk skyldes mangel på luft rett og slett, og andre ganger kan det bety, slutt med masing!! Mine meninger om flyktningesituasjonen har heller ikke vært "spiselig" for alle.

En ting er ihvertfall sikkert, jeg tenker for mye på dette, jeg bryr meg for mye om det og det skal jeg slutte med.  Det er slik at negative påvirkninger er veldig skadelig, og dette er absolutt både negativt og skadelig.  Så hvordan kan jeg snu dette her i mitt sinn?  Jeg har fått masse skryt fordi jeg har vært så optimistisk og oppegående.  Se lyst på livet, og livet smiler til deg.  Akk ja, det er ikke like lett bestandig.

Jeg tror rett og slett at jeg må kutte ut alle negative personer rundt meg, slette de fra alle lister og alle invitasjoner.  De skal rett og slett ikke eksistere for meg.  Det gir meg en sorg, men jeg tror den går over til noe bedre for dette er ihvertfall ikke bra.

Jeg blir så sint også over dette, det er så urettferdig. Jeg føler at det er jeg som har grunn for å være sint på noen, ikke sitte i denne enden som jeg har blitt plassert.  Men det er jo klart, jeg har nok vært ufin i visse sammenhenger, når fortvilelsen har tatt makten over meg.  Noe den faktisk gjør av og til.

Hvis man ser og opplever at andre gjør eller sier noe galt, det lureste er å overse det, overhøre det. Det dummeste man kan gjøre er å bemerke det ihvertfall. Det lureste er vel egentlig å ikke ha noen meninger om noe som helst, tie stille, bli utvisket.  Si ja og ha og takk og takk.  Kanskje det er fremtiden for meg?  Ettersom jeg ikke tåler dette jeg har kommet inn i nå?

Jeg vet ikke, har ikke bestemt meg.  Egentlig så burde jeg ha lov til å si og skrive min mening, i min alder og alle rundt meg burde tåle det, tåle å høre den.......men det er bare i romaner og på TV at gamle damer kan være sære og ugreie. Ikke i det virkelig liv, jeg har nok misforstått det der.

Dette var årets klagesang og utblåsing.  Det skal ikke bli mer av denne sorten skrivelser. Og jeg skal være ganske tilbakeholden med å klage og kritisere noe som helst.  Det blir det bare trøbbel og ugreie av.....

Snart jul....

Det nærmer seg, og her i huset har det faktisk blitt bakt tre kakesorter.  Inger-datter var her i helgen, fra Bergen, og da ble det bakehelg.  Smultringer blir kjøpt rykende ferske og plassert i fryser, og det får vel klare seg tror jeg.

Jeg har deltatt på julemarked i Aurskog og fikk da solgt noe av jule-lageret mitt. Det som ikke ble solgt er tilbake på epla.no og dukkeklær er populært.

Jeg styrer nå med mine undersøkelser og det går jo ganske så bra, ingen brystkreft og ingen hudkreft, det er supert.   Kolsen har nok blitt forverret på en måte, jeg hoster mer enn før, men merkelig nok så puster jeg mye bedre og har jo økt lungekapasiteten.

I morgen kommer det noen fra kommunen og skal installere en trygghetsalarm her hos meg.  Det virker litt skummelt.  Jeg får en påminnelse om at jeg er syk, og det må jeg bare fortrenge så fort som mulig.  Men akkurat når det skjer slike ting så kommer det over meg, at jeg er syk.  Jeg måtte søke på internett, og her det:

Trygghetsalarmen er en liten radiosender med en alarmknapp som, for eksempel kan bæres i et kjede rundt halsen. Trygghetsalarmen er knyttet til en vaktsentral, som formidler kontakt videre til hjemmesykepleien. Vaktsentralen eller kommunens personell rykker ut hele døgnet hvis alarmen går.

Hvem kan få trygghetsalarm

Det er ingen lovfestet rett til å få trygghetsalarm. Kommunen kan, i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker, vurdere om trygghetsalarm vil være en hensiktsmessig del av tjenestene.

Ved vurderingen av om du skal få trygghetsalarm vil kommunen ofte se på om det foreligger:

• Sykdom eller tilstand som medfører akutt behov for hjelp
• Reell fare for fall
• Problemer knyttet til utrygghet og engstelse

Ja ja, bare den er installert så kan jeg fortrenge den igjen, bare huske på at der finnes en knapp å trykke på ved behov.............

Her finnes ingen snø, heldigvis sier nå jeg, Livet er så mye enklere uten snø. Men mørkere, ja det er sant, det hadde vært lysere med hvit snø.  Kanskje jeg kan ta meg enda en tur med rullestol, men ikke i morgen, da kommer det jo en trygghetsalarm hit.

Julen aktiviteter er ikke klarlagt enda.  Harald kommer fra Japan, den 28. desember.  Det blir stor konsert i Sørum Kirke 29. desember med flere aktører fra Sørum Kommune.  Det er Sørum Kirke som skal feires, 850 år, det er litt av en alder det!!

Jeg driver for tiden på med å sette sammen bilder og musikk fra Gjerdrum Bygdekor.  Det er da så utrolig morsomt å kunne bruke bilder som ellers ligger i album, eller enda verre, på en pc.  Bilder vi aldri ser på.  Jeg er ferdig med Gjerdum Bygdekor del 1. og den skal jeg legge ut her og nå.  Jeg er straks ferdig med del 2, så den kommer straks.  Det var en flott  tid, noen år med mange utrolige opplevelser.

Svallaug

Kjære Svallaug, dette er bare trist, urettferdig og fryktelig!!  Jeg har nettopp vært i din begravelse, en begravelse som ble altfor tidlig.  Du skulle ha være blant oss i mange år til, Du ble bare 56 år.  De siste årene hadde du det vondt, det er en ubarmhjertig sykdom.

Du var en veldig viktig del av vårt voksne liv.  Det kom også fram i talene at Gjerdrum Bygdekor var viktig for deg og,  i ditt liv.  Vi, Johannes og jeg sang i Gjerdrum Bygdekor i mange år og i mange forestillinger.  Mange turer ble det også, eller kanskje vi kan kalle det turneer, ihvertfall den til Haugsund/Skudeneshavn med "For fulle seil".

Du gav oss utrolige opplevelser, og mange minner, Det var i grunnen også ganske utrolig hva du klarte å få oss til å gjøre.  Danse, synge, steppe, skuespill og alt på en gang.  Nye forestillinger for fulle hus.  Å lære 20 sanger utenat var jo en selvfølge!!  "Itte et ark" sa du på en øvelse, og da var det alvor, da skulle vi kunne det som var nødvendig.  Og sannelig klarte vi det også. Du var streng når det var nødvendig, vi var nok noe sløve og ukonsentrerte av og til.  Ros fikk vi masse av, når det var på sin plass.  Den første forestillingen med kostymer og sminke var sanger av Evert Taube i 1990.  Ingen ville sitte fremst, ingen ville gå over scenen og slettes ikke danse vals.  Du bare lo og sa:  "Nei , sier du det?" når noen prøvde å protestere.  Forestilling ble det, og vi satt foran, gikk over scenen og danset vals.

En opplevelse rikere ble vi også som syngende julenisser på Aker Brygge flere dager i desember.  Jeg husker også veldig godt en gang da vi var på kortur og besøkte et museum ett eller annet sted.  Vi benket oss ned i skolestua og guiden fortalte oss om gamle dagers skolerutiner.  Hun spurte om vi ikke kunne bidra med en sang, vi reiste oss opp, stod pent ved pultene og sang Blåmann Blåmann bukken min.  Vi sang så rørende vakkert at guiden begynte å gråte!!!  Ja du fikk fram det beste i oss alle.

Simen sønn sa i sin minnetale at han var ofte med på øvelser, og kunne både sangene og dansetrinnene.  Ja han var nok ikke det eneste familiemedlemmet som "ble nødt" for å lære vårt repertoar.  Også våre her hjemme kunne sangene, vers på vers.  Det var vel ikke så rart, vi måtte jo øve hele tiden for at alt skulle sitte.

Vi startet hver forestilling med seminar, ofte i Brumundalen.  Der var det pugging, synging, dansetrinn og full rulle hele helgen.  Du var profesjonell, du forlot gjengen ganske tidlig hver kveld for å være forberedt til neste dag.  Ikke alltid at vi andre var like opplagt til frokost, men vi visste jo at det ikke nyttet med noe unnasluntring.

Johannes reiste før deg Svallaug, men jeg er ganske sikker på at dere av og til sitter på en sky og synger Sørlandsviser..........Jeg har grått mye for dere begge to disse siste dagene.  Vi mistet vel noe av kontakten mellom oss de siste årene, men slik er det når sykdom rammer både her og der, da har man ikke så mye overskudd.

Og til alle dere som leser dette, vi har ikke den tiden vi tror at vi har. Jeg trodde at jeg skulle ringe til deg Svallaug for å høre hvordan det stod til, jeg rakk det aldri.........

Jeg har satt sammen noen bilder her, og koret synger Blåmann, en innspilling i Gjerdrum Kirke som som ikke ble brukt, før akkurat nå......

Hvil i fred Svallaug............

Snart vinter og snø...

Bildet hentet fra Wikipedia

I går kunne jeg se store flokker med sidensvanser.  Sidensvansen ligner på en papegøye, og når den kommer hit så har den snøen like bak seg.  Det er vel kanskje noe fra gammelt av, men det stemmer faktisk ganske ofte.  Sidensvansen holder til mye lengre nord enn Sørumsand, den er bare på gjennomreise til sydligere og varmere strøk.  Klok skapning det.

Jeg lengter for tiden til Lanzarote, ja jeg gjør det, men jeg våger ikke tenke tanken ordentlig.  Kanskje en annen vinter.  Nå må jeg spare slik at jeg er sikker på å greie forpliktelsene med kjøp av leilighet. Salget av huset er den ukjente faktor i regnestykket mitt, og jeg sier til alle som spør at jeg skal ha 4,5 mill for huset!!  Her kan man jo ha minst 10000 i husleieinntekt pr mnd hvis hele kjelleren leies ut.  Og så er det jo så trivelig her, ikke sant?  Alle som kjenner Villa Næss vet jo det, så nå har jeg begynt salgsprosessen allerede.

Jeg er skarpt i ryddebransjen for tiden, og har lagt ut en del på finn.no.  Blant annet har jeg en hel koffert med kostymer og stæsj fra vår tid i Gjerdrum Bygdekor. En herlig tid  var det, med utrolig mange opplevelser.  Mange minner har dukket opp i denne kofferten.

Stor er min sorg, Svallaug Gjersvoll, vår venn,  dirigent i koret og inspirator døde på torsdag!!  Det var altfor tidlig, hun skulle vært blant oss i enda mange år.  Det er helt fryktelig at hun er borte.  Men kanskje sitter hun og Johannes på en sky og synger Sørlandsviser?  Det gir litt trøst å tenke slik.......det er så mange som har blitt borte de siste årene.

For fulle seil i Haugesund

Snart er det jul....

 Ihvertfall er det snart advent!!  Om en måned er vi i adventstiden, og det er da så trivelig.  Jeg har jo begynt å tenke jul allerede.  En bakehelg er planlagt, fra 4. til 8.desember.  Det hadde seg jo slik at Norwegian la ut skremmende billige billetter 31. oktober i forbindelse med den skremmende Halloween-helgen.  Og da slo vi til, før kl 23.59, kr 199,- Bergen - Oslo, og 199,- tilbake også, Oslo - Bergen.  Tilbudet lå ikke ute så veldig lenge men lenge nok til at vi rakk å bestille og planlegge bakehelg.  Supert!!


Halloween var forresten hyggelig, det kom masse unger på døra her.  Jeg hørte dem godt, de kniste utenfor veggen før de ringte på.  Heldigvis hadde jeg handlet inn godterier, og ungene var glade og fornøyde.  Noen av dem sa til og med God jul, ha ha, ja jeg håper de kommer igjen til jul!



Det spiselige som er avbildet over her smakte veldig godt, syntes jeg.  Men det var kanskje bare jeg som likte dem.  Jeg lagde masse som jeg gav bort i julegaver, men fikk ikke noe særlig tilbakemelding, he he regner vel etterhvert med at det ble kastet (!!)  Så i år blir det ikke noe slikt under treet.   Men jeg skal ihvertfall lage til meg selv, en liten skål på bordet.

En annen "greie" som jeg tenker litt på er det årvisse julebrevet.  Jo jeg skal nok skrive det i år også, men denne gangen er det mange som blir strøket på mottagerlisten min.  Hmmm så streng jeg er blitt da plutselig?  Nei da, men jeg skal jo ikke plage dem som ikke bryr seg om å få det.  Så nå er regelen slik at dem som jeg ikke har hørt noe fra, de får ikke.  Rett og slett.  Jeg sparer porto og de slipper å ergre seg, eller ha dårlig samvittighet.  Det går jo fint an å sende på facebook også, til mine venner der, og det skal jeg jo selvfølgelig gjøre.

Det er litt trist i dag også, når det gjelder flyktninger, asylsøkere og migranter.  Jeg er nok litt i overkant opptatt av det.  I oktober kom det totalt 8800 til Norge, og nå er det jo nesten komisk at partiene kranglet her tidligere i år om hvor mange de skulle ta imot.  De ble vel enige om 4000 totalt i 2015, eller noe slikt.  Og det som er trist er at vi som mener noe om dette, som mener at noen må bremse, vi blir plassert i rasisme-båsen.  Det er sørgelig, for det er jo ikke derfor vi reagerer på det som skjer.  Nå håper jeg inderlig at de kan legge partipolitikken til side på Stortinget og trekke lasset sammen uansett farge.

I dag har jeg levert en pose med klær (joggesko, sokker, hansker, og en dukke) til Gjenbruksstasjonen på Sørumsand.  De kan ta i mot i dag og i morgen.  Tror jeg skal levere en pose i morgen også, og putte oppi noen såper og toalettartikler.  Det er til asylmottak i Hurdal, De manglet det meste.  Fint at noen tar seg av det og bringer det videre.   Det er vel vinterklær som er mest aktuelt nå, så sett i gang, i kveld, rydd i kleskapet!!  De ville ha leker også, tror jeg har noen fine bamser liggende her også, det kan vel kanskje være en liten trøst for noen krigsbarn på asylmottak.

Rekker du ikke Gjenbruksbutikken på Sørumsand så kan det leveres på Skedsmokorset:  Her er kopi av meldingen som ble lagt ut på Facebook i dag onsdag 4. november.

I natt kommer det 150 flyktninger til Gå ut Senteret i Hurdal. De trenger klær, sko, hygieneartikler (spesielt deo, tannkrem, tannbørster, sjampo, såpe og bind) og leker. Klær og sko til både voksne og barn.

Emmaus på Skedsmokorset kommer til å ha åpent fra 15:00 førstkommende torsdag for å ta imot det du vil gi fra deg.

DEL av det du har til de som ikke har noe.