Søndagsstille.....

Det er mange her som har reist hjem på permisjon, og det er mange som dro på busstur til Hadeland Glassverk. Stille i korridorene med andre ord.  Men så har det kommet mange besøkende, til meg også.  Gubben kom med kanelboller og kjeks, og appelsinjuice.  Og fotoapparat.  Han tok med seg det som ikke virket, kanskje han finner ut av det med hjelp fra bruksanvisningen.  Kanskje det er garanti på det fremdeles! 

Det ble mye kommentarer på mitt forrige innlegg på Facebook-gruppen for Kols.  Det var mye aktivitetsrommet/arbeidsstua som ble diskutert. Jeg tok meg en tur i kjelleren med mitt ordentlige fotoapparat for å sjekke hvordan det var der nede.  Der var det veldig hyggelig.  Det satt to damer der og jobbet, laget nydelige ting.  Hyggelig lokale, lyst og trivelig.  Plass til en internettkrok var der også.  Emily, som styrer hele arbeidsstua er til stede visse ettermiddager i uka, det stod en plakat om når og hva som stod på programmet,  Nå i morgen kveld kan man lære å lage belter feks.   Alle bildene er fra arbeidsstua. Antikviteter fantes også, og masse fine ting som noen har laget av noen og som skal inspirere andre.

Jeg har hatt samtale med sykepleier.  Det er mye å tenke igjennom, hva vil jeg oppnå her?  Er det noe jeg vil ha hjelp til?  Har jeg problemer i dagliglivet?  Problemer med å være lungesyk?
Det første som faller meg inn er faktisk at det er et problem å omgås andre.  Det er et problem å takle andres reaksjon på min sykdom.  Det er et problem når andre blir så forskrekket og engstelig når jeg må ta igjen pusten, eller betale min surstoffgjeld som jeg kaller det.  Når jeg henger over et gjerde eller et stativ eller en handlevogn eller noe annet som passer, da blir mine "omgivelser" redde virker det som.  Og da blir jeg enda mer stresset, og enda mer andpusten.  Hva kan jeg gjøre med det tro?  Jeg skal snakke med en psykolog om det.

Vi var innom ganske mye i løpet av den samtalen.  Bl annet om jeg begynner å bli glemsk!!  He he, ja jeg gjør det, men om det skyldes at jeg har så mye annet å tenke på eller om det er noe i hjernen som svikter, det er vanskelig for meg å avgjøre.  Det hender at jeg har tatt pustemedisin og så lurer jeg på om jeg virkelig tok medisinen?  Sykepleier lurte på om jeg ville ha en slik hukommelsestest, og jeg takket ja.  Så får vi nå se.........

Ellers å får jeg vel komme tilbake til det som skjer etterhvert som det skjer liksom.  Kurset som går ut på å gå ned i vekt var ikke så nøye for meg, jeg hadde ikke så høy BMI at det var nødvendig.  Lå vel omtrent i vippepunktet men hadde egentlig for lav til å være med på kurset.  Det var jo bra, jeg føler meg jo som en bolle med rosinøyne.......Det er legetime på tirsdag, og der kan vi ta opp diverse.  Legen vil også orientere om de tester vi har vært igjennom.

Nå har jeg laget en kategori her som heter Glittre.  Kategoriene finner du i en liste til høyre, og hvis du bare vil lese innleggene om Glittre så er det bare å velge det, så kommer alle innleggen opp.

 

Hyggelig sofakrok på arbeidsstua, og store arbeidsbord fantes også.

 Internett for dem som ønsker det.

 

Antikviteter pynter opp

 Masse grønne planter

Joda det var trivelig her nede....

 Nydelig sak, under arbeid av en av damene som sat der nede....

Hvis jeg blir lei av strikketøyet mitt så kan jeg jo gå dit ned og bli inspirert til annen kreativ virksomhet....

En fredelig dag på Glittreklinikken

Trodde jeg ja, jo da det ble en fredelig dag, ihvertfall i forhold til i går. Jeg sov godt, og lenge, hadde ikke lyst å stå opp rett og slett.  Sen frokost i dag, det er jo lørdag.  Freden varte ikke så lenge....sykepleier kom inn og annonserte ny gangtest, ja ja.  Vi bestemte oss for kl 1300, og da var jeg klar. 

Det gikk bedre i dag, jeg konsentrerte meg om å puste.  Merkelig det der, at man har så lett for å holde pusten liksom, helt ulogisk..  Jeg gikk 15 meter lengre i dag, på samme tid som i går, det er fremgang..  Omtrent 300 meter gikk jeg.  Og surstoffopptaket kom ikke så langt ned heller som i går.  En liten opptur, heldigvis......Jeg har blitt spurt om jeg klarer å gå 100 meter på diverse spørreskjemaer og søknader.  Nå vet jeg jo at jeg fint klarer det.  Mitt mellomnavn ser ut til å være "bekymret". Jeg trodde jeg var den eneste omtrent som måtte ta denne gangtesten to ganger.  Sikkert noe veldig galt tenkte jeg, noe galt med resultatet og opptaket.  Og så viser det seg at ALLE som en har tatt testen to ganger.........

Jeg glemte forresten å fortelle at vi ble veid og målt også i går, det skal vel kontrolleres før vi skrives ut igjen.  Egentlig burde vi ha veiing en gang i uka, he he, det er ofte mat her.  Men som sykepleier sa, det gjelder å begrense porsjonene.

Jeg har vært i styrkerommet/treningsrommet også i dag. 

Sjekket programmet som lå der til meg og gikk igjennom øvelsene.  Ha ha jeg syntest faktisk det var litt pinglete greier, men jeg skal ikke overdrive, jeg tok akkurat så mange øvelser som fysioterapauten hadde satt opp. Jeg har det med å overdrive, og så får jeg smake riset etterpå.  Det er dumt.  Nå skal jeg ta det pent og forsiktig,  Jeg har mer enn nok med å takle treningsverk bak på leggene etter trappegåing (ned trapper).

Det er veldig dårlig telefonforbindelse her oppe, ihvertfall på rommet mitt og generelt i 4. etasje (Telenor).  Det hender at telefonen faller helt ut, eller så blafrer den fram og tilbake melleom forbindelse og ingen forbindelse. 

I morgen skal jeg ha en samtale med sykepleier, om mål og mening med oppholdet her.   Jeg må nok tenke litt mer på det.......Ellers så får jeg besøk hjemmefra, og ja det blir nok en fredelig dag i morgen også, det er jo søndag.

Rett utenfor rommet mitt her er det en hyggelig salongkrok med vannkoker og TV.  Der har jeg og noen andre sittet om kveldene og sett på TV og STRIKKET!!   Og joda det er mye annet å foreta seg også, der ligger masse blader, bøker og forskjellige typer spill.

En travel dag....

Det ble tidlig morgen i dag.  Jeg hadde bestilt vekking kl 7.00, men kl halv fem begynte brøytetraktoren utenfor vinduene. Jeg bor i 4. etasje, men det ble mye bråk likevel og ganske umulig å få sove mer.  Man er jo litt lettsovet, første natt på ny plass, og det var mye som skulle skje denne dagen, mye å tenke på.

Klokka 7.30 var første avtale, levere urinprøve og sette seg i blodprøvekø.  Jeg presterte jo selvfølgelig å ta heisen ned til feil etasje og leita etter den boksen hvor urinprøveglasset skulle leveres.  Måtte til slutt spørre i et vakt rom, og ha ha , feil etasje!!  Ned en etasje til og da stemte det meste.

EKG var raskt unnagjort, blodprøver gikk greitt, måtte forsøke to ganger da, en gang i hver arm, men det ordnet seg.  Så var det så vidt vi rakk frokosten, vi som satt i kø.  Rett til fysioterapauten som jeg hadde en liten prat med før vi gikk til treningsrommet hvor det ble satt opp et treningsprogram for meg.

Ja det var det bare å skynde seg til pusteprøver og røntgen.  Røntgen gikk fint, og det er jo alltid litt "morsomt" når operatøren/fotografen sjekker om det virkelig er tilfellet at der er bare en lunge.  Det hender de lurer på om det er noe galt med bildet!!

Pusteprøver, ja hva skal jeg si om dem da?   Det gikk vel ikke så helt greit.  Jeg har nok en sperre for det opplegget der, får nærmeste litt panikk og det blir bare tull.  Det er flere forskjellige prøver, og pleieren gir gode instrukser om hva vi skal gjøre.  Feks puste inn, puste ut, holde pusten, pust langsomt osv.  På et punkt i løypa så går det i tull for meg, pust raskt inn sier hun, og jeg bare puster vanlig inn, hører ikke etter hva hun sier og da blir det bare tull..........Jeg håper det ble brukbare prøver likevel. 

Ukeslutt var en post på programmet jeg lurte litt på.  Jo da, sykepleier orienterte om uka som var gått, hvis noen ville si noe om den så kunne de det.  Så var det litt orientering og gjennomgang av neste ukes program og det var veldig nyttig.

Det var varm lunsj i dag, omelett eller noe slikt, veldig godt.  Vi får da så mye trim med å vandre i korridorene til og fra matfatet at vi kan spise litt ekstra tror jeg.  Jeg har fått skikkelig vondt bak på leggene.  Og det skyldes rett og slett at jeg har gått ned trappene istedetfor å ta heisen ned.  Opp må jeg ta heis.  Men treningsverk etter 24 timer, ja ja, det er vel bare å bite tenna sammen og fortsette med å gå ned trappene, til det gir seg.  Tror jeg.

Gangtest, huttemegtu, det gikk både bra og ikke bra.  Jeg klarte å gjennomføre 6 min uten totalt sammenbrudd eller pauser .  Startet med et surstoffopptak på

96 men havnet helt nede på 82 i en periode.  Det er veldig lavt, tror jeg.  Jeg skal gjenta denne gangtesten i løpet av et par dager, så får legen se på det.  Muligens skal jeg prøve å gå den MED surstoff også, se om det gjør noe forskjell.  Vi går fram og tilbake i korridoren med surstoffmåler på fingeren, og resultatet blir notert for hvert minutt.   OG mer styrke i beina vil forbedre resultatet uansett!!  Så det skal jo bli spennende å se reulatet etter fire uker.

Ja her blir vi testet og tatt vare på.  Kanskje ikke helt enkelt for en hypokonder som meg, tror jo at jeg feiler alt mulig og enda mer enn jeg gjør.  Jeg blir så lykkelig hver gang et resultat er bra, det er en opptur.  Neste nedtur her på rommet kom i ettermiddag, urinprøven viste at jeg hadde en urinveisinfeksjon, antibiotika neste, jo jo jeg hadde en liten mistanke............Jeg har hatt besøk av både pleier og lege som fortalte meg dette.  Men du verden, det er jo litt av en service, det var ikke nødvendig å sitte på et venterom lenge lenge for å få medisin for dette!!  Vi har det godt her.

Middagen er unnagjort og det er ikke mer program i dag.  Jo forresten, det er TV og strikking.  Fotoapparatet er fremdeles kaputt, sørgelige greier.  Jeg får legge ut bildet av strikketøyet mitt fra i går og sende bud etter det store cameraet mitt, Canon 600D.  Synd, for det jeg hadde med, Canon PowerShot er bra nok, og lite og lett og enkelt å ta med seg.

Første legebesøk og resten av dagen......

Legetime, og det var jo om ikke en time så ihvertfall mye lengre enn en vanlig legetime.  Masse spørsmål, om likt og ulikt.  Ikke så greit for meg å huske alle diagnosene mine.  Jeg måtte nesten forklare det slik at jeg har så mange at hver gang jeg får en ny, som kommer inn i mitt ene øre, så er det en annen som triller ut av det andre øret, og blir glemt...........

Det ble målt blodgass, det har noe med surstoffopptak i blodet å gjøre.  Det er en prøve som av og til kan gjøre ganske vondt, men denne legen her var superflink, var ikke vondt i det hele tatt.   Resultatet var veldig bra, sa han.  Tallet 9,8 sier ikke meg så mye, men det var aldeles utmerket fikk jeg vite.  Ellers ble det lyttet og målt blodtrykk, og klemming på lymfekjertler hist og pist.   Litt høyt blodtrykk, men ikke så ille.  Er vel ikke annet å vente på en slik dag, litt høyt får vi vel godta.  Noen skjemaer til som skulle fylles ut, om hvordan jeg selv vurderer min situasjon.

Jeg klarte å finne kantine hvor det var lunsj, ikke så enkelt å finne fram her sies det, men det gikk jo fint.  Satte meg ved et bordmed noen andre, og det var "ferskinger"alt sammen.  Vi er alle litt spente på dette.  Dvs en hadde vært her før, og sa at det var veldig bra, ja han hadde vel ikke søkt seg hit igjen hvis det hadde vært dårlig.  Men man kan altså komme hit flere ganger!!

Etter lunsj kom sykepleier inn til meg her og viste meg litt rundt på avdelingen.

Mange hyggelige salonger, pasientkjøkken, oppslagstavler.  Vi gikk igjennom morgendagens program, og det blir nok litt travelt og litt vondt he he.  Ja jeg synest faktisk at gangtest er vondt.  Det er ikke gangen som testes, den er sikker fin nok, det er min evne til å gå i den gangen som skal testes.  Nå har jeg tatt noen runder her på egen hånd.  Jeg er mye mye bedre enn jeg trodde.......og det er satt opp merkelapper med antall meter fra-til. Pusteprøver er ikke behagelig.  Men men det må jo til for å finne ut hvor jeg står på linjen........Det er også time med fysioterapaut som skal legge opp et program for meg, og så er det røntgen, men det er jo ikke plagsomt...

Jeg har fått ukeplan også, det er omfattende program, lett blanding av trening og undervisning.  Og hyggekvelder med underholdning.  Tror nok at tiden skal gå her også, og jeg har jo selfølgelig med meg strikking også.  Reiser jo ikke noe sted uten strikking og pc, he he.

Middag var bra, og de som er ekstra tynne får ekstra-service, godsaker på kjøkkenet.  Det er helt sant!  Det er mange med Kols som sliter med vekta, den veien, de er altfor tynne.  Og her får de da noen ekstra retter til middagen sin, noe som er litt fetende....det passer ikke for meg, jeg får nok ikke noe slikt nei, med mine bollekinn.

Oog som ikke det var nok, det serveres kveldsmat her også, brødskiver og pålegg.  det blir jamen fire måltider i løpet av en dag det.  Tror dere at det var slutt med det?   Nei da, i dag er det torsdag, og da er det underholdning, med etterfølgende kaker og kaffe og loddsalg.  Jeg fikk med meg underholdningen, men stod over kaker og kaffe.  Det var Ole eller Ola som sang og spilte gitar, og sannelig var det noen spreke lungesyke her som danset også!! 

Jeg har nok vært i min kreftboble i lengste laget.  Jeg blir stresset av å være sammen med masse mennesker.  Jeg er redd for å bli smittet av forkjølelse og slikt, jeg blir sliten av mye støy.  Derfor var denne timen veldig bra, en tilvenning til normalt liv på en måte.....Jeg gikk rett til mitt rom etterpå, vaktsykepleier skulle komme for å se hvordan jeg tok min inhalasjonsmedisin, om jeg gjorde riktig, og det gjorde jeg, nesten.....


Nå er jeg kjempetrøtt, jeg har takket nei til at nattevakten skal se inn til meg (akkurat, det er et sykehus dette her!)  Jeg har bedt om vekking kl 7.00 i morgen.  Jeg har et problem og det er fotoapaaratet som sviktet her nå nettopp.  Blitzen virker ihvertfall ikke, det blir jo dumt, blogg uten bilder, får se om det hjelper med en natts søvn for fotoapparatet også.

Pakking og Pasientreiser.....

Nå er jeg her, på Glittre.  Pakking i går kveld, jeg fikk litt problemer med hva jeg skulle ha med meg.   Ja klær må jo til.  Treningstøy, har ikke så mye av det gitt. Andre klær, skal jeg ut i snøføyka?  Nei tror vel ikke det, jeg klarer jo ikke å gå så mange meter.  Vel vel, en liten koffert, min lille røde som også har vært på galeien i Japan, har skrevet reiseblogg om det.  En veske med pc, og diverse dippedutter som jeg bare MÅ ha med meg, fotoapparat, ladere, ipod, mitt lille bærbare kontor for betaling av regninger og litt jobb for broderen.  Masse medisiner, vi får medisiner her men må ha med for en uke likevel.

En liten bærepose med plaster, sårvask og dertil hørende remedier. 
Jeg har vel ikke fortalt at jeg skrapte opp armen lillejulaften, et digert sår jeg ikke kunne klare med selv.  Så jeg har vært på Legesenteret med jevne mellomrom både i romjula og etter nyttår for å få skifta på dette såret.  Men nå var det så lite at jeg kunne ordne med det selv.  Det ble jo litt bagasje av det også.

Jeg har også med meg "ingredienser" for den siste reisebloggen fra vestlandsturen vår i sommer, er vel på tide at den også blir ferdig.  Alt i alt, må jo ha litt med meg, jeg skal være her i fire uker.  Dvs jeg skal hjem neste helg, ordne huset for vaskehjelp og hjelpe gubben å pakke sommer klær for hans reise.

Taxi ble bestilt i går, Pasientreiser er fine greier.  Bare å bestille, og vi blir hentet og fraktet dit vi skal, kun med å betale en liten egenandel på 135 kr.   Fint system har de også, ringer og sier ifra hvis de er forsinket.  Det var et skikkelig snøvær på morgenen i dag, og sjåføren ringte og sa han ble forsinket, gode greier.  Han kom nå etterhvert, og hadde omtrent bilen full allerede, to som skulle til Ahus før han kunne kjøre meg til Glittre.  Ja det hadde jeg jo glemt, at det kunne skje...jeg hadde ikke beregnet noe ekstra tid for å kjøre andre steder enn hjemmefra og til målet....(rive i håret og klaske panne som Gro Heidi villa ha sagt/skrevet)  Jeg skulle jo også ha sagt ifra ved bestilling at jeg skulle ha allergitaxi, det glemte jeg også.  Men det gikk bra, det var ingen parfymedame som medpassasjer denne gangen.   Det tok jo litt ekstra tid da, det ble jo en omvei men jeg nådde nesten fram i tide.

Sjåføren var så snill og grei at han bar inn bagasjen min, all den bagasjen.....det hadde så klart også bekymret meg, hvordan skal jeg klare med all den bagasjen jeg som ikke klarer å løfte noen ting?  Her på Glittre var det en hyggelig dame i resepsjonen, og en hyggelig dame som skrev meg inn.  Og begge sa, bare la bagasje stå så jeg begynte jo etterhvert å slappe av med det problemet, takk og pris,  Utrolig hva man skal bekymre seg om.  Etterhvert kom det en sykepleier som viste meg litt rundt, spisesal og kultursal, og til slutt opp til rommet mitt.  Og ja, hun bar/trillet kofferten min hele veien..........

Jeg var litt spent på rommet, er dette et sykehus, eller hva er det for noe? 
Det er nok en mellomting, dvs det er nok mye sykehus.  Ihvertfall rommet er sykehus, med sykeseng og saker og ting som hører med der,  en god stol, tv og en liten skrivepult.  Tja forresten bortsett fra senga så kunne det jo godt ha vært et hotellrom. Og jeg deler ikke bad og toalett med noen, har det helt for meg selv.  detstod nemlig i brosjyren at jeg kanskje måtte dele.   Ute i gangene er det heldigvis mange stolgrupper å slenge seg ned for å få igjen pusten.  Mange hyggelige salonger rundt omkring.  Jeg skal snart fotografere dem også, men det får vel være nok for denne gangen, nå har jeg fått rom og skal pakke ut, ha legetime og spise lunsj.  Dette blir sikkert veldig bra.