onsdag 3. september 2014

Det er slutt......

Det er slutt, han døde natt til onsdag 27. august.  Som det sies så ofte, han sovnet stille inn, han bare rett og slett sluttet å puste,

Det gikk jo bare en uke fra han ble innlagt til det var slutt.  I grunnen en kort tid, for alle andre.  For oss? Vi har ikke noe tidsbegrep.  Vi var der hele døgnet, hvert minutt, noen av oss, Vi er heldigvis så mange, barn og barnebarn, og jeg.

I blant var han våken og sa noe til oss, men det ble mindre og mindre etterhvert.  Han falt aldri koma. I blant hadde han store smerter, og det var veldig vondt.
Palliativ avdeling på Ahus er satt sammen av noen vidunderlige mennesker.  De var rundt oss hele tiden med varme og omsorg, mat og drikke.  De sørget for at vi fikk hvile, de reide opp sofa på rommet, de stelte med den syke, de klemte oss.  De gjorde alt og mere til.  Legen som var innom klemte meg hver eneste gang.  De nesten gråt med pasienten sin det første døgnet da de ikke klarte å gjøre ham smertefri!  De forklarte oss hele tiden hvorfor de gjorde slik og slik, og vi hadde hele tiden et valg. Med så gode og kloke rådgivere ble det ikke så vanskelig for oss.

Det ble ganske snart koblet fra intravinøs væske.  Den kunne gjøre vondt verre, hope seg opp i lunger og føtter og derifra lage enda mer komplikasjoner og plager.  Blodfortynnende sprøyter ble også sløyfet. Han skulle ikke plages med unødvendige smerter. Det eneste fokuset var smertelindring først og sist.  Det gikk jo utover kontakten mellom oss, men hadde han vært mer våken så hadde smertene vært så store at han hadde ikke klart å snakke med oss likevel.

Morgenen etter møttes de av oss som var her i området på sykehuset for å ta et siste farvel.  Rommet var pyntet, hvit duk, roser og lys på bordet.  Levende lys ellers i rommet.  Vår kjære var så pen der han lå, i sin japanske yndlingspyjamas.  Det så ut som om han smilte, fred........

Tiden etterpå har vært uvirkelig, og det er den jo enda.  Om to dager er det bisettelse.  Det blir en vanskelig dag med mye følelser igjen.  Akkurat nå er det så mye som skal ordnes med at følelser ofte blir satt til side,  Når sammenbruddene kommer, og det gjør de jo ganske ofte, så er det uten forvarsel  Det er bare slik det må være.  Det uvirkelig er at han er borte, han har reist fra meg.  Det gikk så altfor fort.............

Han ble lagt inn på Ahus 20. august, med voldsomme smerter.  Det var den dagen vi skulle feire at det var fem år siden jeg ble operert for lungekreft. Den dagen jeg faktisk kunne si at jeg var en av de 12% som fremdeles var i live fem år etter en slik kreftdiagnose.................


9 kommentarer:

  1. Kondolerer ♡. Veit akkurat korleis du har det! Miste mann min for 10 mnd sidan . Ta vare på deg sjølv♡

    SvarSlett
  2. Kodolerer <3 Ville bare innom for å gi deg en stor klem, og ta vare på deg selv og hverandre <3

    SvarSlett
  3. Kondolerer, det gjør meg vondt å lese hva dere har gått igjennom. Mine varmeste tanker og dype medfølelse

    SvarSlett
  4. Tankene er hos deg i sorgen. Den dypeste medfølelse i sorgen.

    SvarSlett
  5. Riposi in pace caro Johs

    SvarSlett
  6. jeg føler så med deg. JEG BLIR SÅ RØRT. Du må takle mye, du. Jeg synes du har vært klok som har hatt fokus på smertelindring. mim dypeste medfølelse med deg og dine

    SvarSlett
  7. Store og varme klemmer til deg Eljos.....<3

    SvarSlett