lørdag 12. juli 2014

Pårørende ved alvorlig sykdom


Det er ikke lett å være alvorlig syk, jeg vet det, jeg har prøvd det.  Jeg prøver det omtrent daglig.  Men....det er heller ikke lett å være pårørende.  Man kan ikke yte og gi og gi og yte hele tiden uten å bli fullstendig tom.  Man føler at man kan ikke motsi den syke, man føler at den syke må ha det så bra som mulig, koste hva det koste vil liksom.  Man føler at man kan ikke være trett og sur og grinete uansett hvordan forholdene er.  Man føler at man skal og MÅ tåle alt selv om den syke av og til blir både vanskelig, sur og sint pga av smerter og kvalme. 

Hvor finnes det hjelp og avlastning å få?  På sykehuset er det bare den syke som får behandling og omsorg.  De pårørende må klare seg selv.  Jeg leste et blogginnlegg som handler mye om dette, jeg har lagt ut link nederst på siden her.  Der finnes også et innlegg fra en annen pårørende som ikke hadde det så enkelt.

Jeg har forøkt å finne noe om dette problematiske på kreftforeningen.no, og jeg fant da noe.  Vi kan ringe Krefttelefonen, og slik står det beskrevet på hjemmesiden deres:

Hos oss kan du snakke med fagfolk som spesialsykepleiere, jurister og sosionomer. Kreftlinjen er et tilbud til alle som trenger svar eller informasjon om kreft og kreftrelaterte emner. Du kan også kontakte oss hvis du har noe som det er vanskelig å dele med dine nærmeste. Vi har god tid. 
Ring 800 57338 eller send e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no. Du kan også chatte med oss. Tjenesten er gratis fra fasttelefon. 
Vi er tilgjengelige på flere språk. Du kan snakke med oss på norsk, engelsk, polsk eller somali. Polsk og somali sykepleier er på plass hver tirsdag klokken 15.00-20.00. I sommer er den polske tjenesten stengt. 

Vi her hjemme har vel en fordel som ikke alle har, vi har vært på begge sider.  Gubben var pårørende da jeg hadde det som verst.  Det var ikke alltid like enkelt for ham.  Nå er det min tur å være pårørende, og ja - nå skjønner jeg bedre hans reaksjoner på forkjellige hendelser som jeg ikke helt forstod den gangen.


Det finnes mange historier på nettet, og det kan være mye lærerikt å finne her:

Blogginnlegg om pårørende

Pårørende







3 kommentarer:

  1. Når jeg var syk ville jeg helst være i fred å ikke bli dullet med, den erfaringen var god å ha når mannen min ble syk. Jeg forsøkte å chatte med Kreftlinjen, men for meg ble det en 'rar' samtale, det ble enveis og personen i andre enden ble mer og mer fåmælt. Til slutt sa vedkommende: "Har du snakket med sosionom eller psykolog på sykehuset?" Jeg avsluttet chatten med en følelse av at jeg hadde ringt feil sted. Håper du er heldigere hvis du kontakter dem. God søndag til dere begge.

    SvarSlett