Tre år siden......

I dag er det tre år siden jeg ble operert og fikk fjernet den ene lungen. Jeg lever fremdeles, det er ganske utrolig egentlig. Jeg husker veldig godt den morgenen jeg ble trillet av gårde til operasjonssalen. Sengen ble forlatt utenfor døren, og jeg lå der helt alene. Jeg trodde jeg hadde full kontroll……Jeg hadde vel egentlig ikke tillatt meg selv å tenke så mye over hva som skulle skje, jeg måtte bare drive med og godta det som ble bestemt og det som ville komme til å skje. Da jeg lå der i korridoren begynte jeg å skjelve, slik ukontrollert skjelving i kroppen. Det var veldig ubehagelig. Ikke var det noen å snakke med heller. Korridoren var ganske tom. Jeg hørte munter prat fra operasjonssykepleiere som var kommet på jobb. De lo og prata, og der lå jeg…….akkurat der og da tenkte jeg at det kanskje kunne ha vært lurt å få noe beroligende på forhånd. Det hadde jeg ikke brukt før, og det var vel derfor jeg heller ikke kom på tanken å spørre om dette. Senere har jeg hørt at noen får det. Jeg var vel tilsynelatende så rolig at pleierne heller ikke kom på den tanken å spørre om jeg ville ha det. Skjelvingen gikk ikke over, det kom jo noen etter hvert for å trille meg inn i operasjonssalen, og derifra gikk det jo veldig raskt før jeg ikke husker mer. Heldigvis. Og jeg våknet igjen, ikke akkurat i storform, men jeg våknet!!

Min yngste sønn bor i Japan, og han var hjemme da jeg ble operert. Han var i skogen og plukket masse blåbær, og nettopp tok jeg de siste som jeg blandet i ernæringsshaken min! Jeg har nå forresten lagt på meg så mye nå at jeg må begynne å passe på vekta igjen, ingen vits i å bli overvektig heller. Jeg sa jo alltids det, da jeg var på det tynneste, at jeg skulle aldri slanke meg igjen!

Nå har jeg vært på tre ukers båtferie. Jeg kjenner det at det er først nå jeg begynner å finne meg selv igjen. Det har gått veldig bra med meg her i båten. Det er jo tre ukers trim på balanse bl a. Dessuten er det hindringer overalt som jeg må klatre over, trappetrinn her og der, masse frisk luft, og bevegelse hele tiden.

Sommeren i fjor, da også prøvde vi båtferie men jeg fikk luftveisinfeksjon omtrent en gang i måneden, og det ble ganske slitsomt med antibiotikakurer og dårlig form. Kan jeg kanskje våge å håpe og tro at den tiden er over nå? Er immunforsvaret mitt nå kommet seg etter operasjon, stråling og cellegift?

En kreftsykdom er ikke unnagjort i en fei. Det er som sagt tre år siden jeg ble operert, og jeg føler meg ikke ferdig med sykdommen. Jeg er jo heller ikke det. Nå er jeg inne i en kontrollperiode, sist fredag var jeg hos min fastlege for nye blodprøver. Nå på fredag skal jeg til kontroll på Ahus, avd, for blodsykdommer (pga mine verdier som fremdeles er for høye). Torsdag deretter skal jeg igjen til Ahus, halvårskontroll for lungekreften. Tirsdagen etter det igjen skal jeg legges inn på Martina Hansens hospital for utredning vedr. min nye diagnose Polymyalgia Reumathica. Fastlegen min er nemlig litt skeptisk ang denne diagnosen og vil gjerne ha ekspertuttalelser.

Han har en annen teori som jeg ikke liker så godt. Jeg har nemlig en diagnose jeg ikke visste om, og som jeg heller ikke husker navnet på. Men det er en ”forløper”, eller noe som kan utvikle seg til benmargskreft. Den hadde jeg fått i 2009 kunne han fortelle meg, ja ha, ingen har fortalt meg dette før. Vi ble vel enige om at det ikke har blitt nevnt fordi det hadde ingen betydning og var heller ikke farlig slik som det var, men det følges med på dette hele tiden via blodprøver. Ja ja, det er i grunnen av og til best å ikke vite for mye….men det er en travel tid for tiden. Da er det godt å ha en deilig og helsebringende ferie bak seg!!

Jeg har skrevet reiseblogger fra alle våre besøk i forskjellige gjestehavner på turen, og dem finner du HER: http://eljosreise.blogg.no