Hurtigruta, parfymedamer og skjelettscanning

I Trollfjorden med fiskebåt, her møtte vi en hurtigrute

Det har vært noen intense dager med Hurtgruta, vi ble ganske hekta på det programmet og fulgte med så sant det var mulig, og det var jo ganske ofte. Det var et helt merkelig program, men for oss ”båtfolk” så er det ikke noe merkelig å sitte og se på en baug som seiler av gårde, med bølgesus og stort sett ikke noe mer enn vann i sikte og landskap som glir forbi. Bare lyden er nok til at det skjer noe med oss, vi som liker dette! Livet i hver havn var jo en historie for seg selv, og en helt annen atmosfære, aldeles herlig. Tenke seg til at folk stiller opp med flagg, korps, kor, danser, gamle og unge, midt på natta! Det var et herlig program.

Jeg hadde time på Ahus for skjelettscanning akkurat da programmet var til endes, innseiling til Kirkenes. Heldigvis var det TV på venterommet slik at vi gikk ikke glipp av dette! En annen ting på venterommet som IKKE var bra var at det kom en PARFYMEDAME inn og satte seg. Jeg får skikkelig pustebesvær. Det er virkelig problematisk. Hvordan kan noen fremdeles i dag dynke seg ned med tung parfyme og så gå og sette seg på et venterom på et sykehus? Det er sikkert mangel på kunnskap om dette, men parfyme kan være veldig, veldig alvorlig for en astmatiker. Jeg skulle ønske at det sto i alle innkallinger fra sykehuset at pasienter og pårørende skal være forsiktig med parfymebruk når de beveger seg inn på et sykehus. (og buss, tog, fly og alle steder hvor vi astmatikere ikke har anledning til å slippe unna)

Skjelettscintigrafi, jeg hadde grua meg fælt. Jeg visste at det ikke gjorde vondt, men det å ligge stille så lenge som jeg måtte, det kan være smertefullt på en måte det også. Det første som skjedde var at jeg fikk en sprøyte med ”radioaktivitet” i armen. Så skulle jeg vente i 3 timer, og så var det tid for fotografering. Ventetiden ble jo brukt til å følge med på Hurtigrutas innseiling og opphold i Kirkens, drikke en liter vann og ellers bare vente.

Utstyret de brukte minnet om CT-røntgen, men ”trommelen var ikke så stor. Det første bildet tok 20 min, de neste 10 min hver. Det nytter ikke å ligge der og tenke på at det klør på nesa eller i øyet eller at dette er ille, jeg klarer ikke å ligge stille. Da er det veldig lurt å begynne en tankerekke med å fundere på noe, løse noe. Jeg surra meg inn i en historie om en av mine onkler som forsvant under krigen, jeg funderte på hvilken vei han dro, hvor han havnet, hvem han traff osv osv. Det hjelper ganske godt med god fantasi i slike situasjoner.

Rundt en stor feiring for noen år siden, tok jeg MR av hodet. DET var mye verre, både ang klaustrofobi og så den forferdelig bankelyden. Lang tid tok dette også. Den gangen surra jeg meg inn i bordplasseringen av gjester, gikk igjennom listen, plasserte gjestene og omplasserte dem flere ganger. Gubben mente jeg skulle ha fått utskrift av hjernen, kanskje jeg kunne se bordplasseringen slik at jeg slapp å gjøre det en gang til, ha ha.

Jeg vil få resultatet om 1 – 3 uker. Jeg tenker ikke så mye på det. Smertene mine er av og på, dvs at jeg har bare smerter av og til, og klarer meg til og med uten paracet. Jeg håper min følelse er riktig, denne kreften har ikke spredd seg til noe skjelett her.

I dag har jeg vært hos min fastlege og tatt masse blodprøver ettersom mine verdiene ikke er som de skal enda. Ekspertene på blodsykdommer på Ahus har gransket prøvene mine og mener at det er ikke så ille, jeg må ikke ha noen benmargsprøve, ikke enda i hvert fall, men de følger jo med for å se om dette utvikler seg i feil retning.

Dette var bare en liten prikk i juli 2010.

Så har vi fått dato for gubbens videre behandling for sin hudkreft, 5. juli skal han inn til sykehuset. Vi har ikke fått noe brev enda, vi bare stakk innom avdelingen da vi var på sykehuset og spurte om det var satt opp noen time til ham. I følge hans fastlege så må det nok en hudtransplantasjon til etter fjerning av mer i området der føflekken var. Nå krysser vi fingre for at han slipper stråling og cellegift, og at kreften ikke har spredd seg utover det føflekkområdet som allerede er fjernet. Han må nok få seg en skikkelig bredbremmet hatt for sommeren tror jeg.

Nå skal jeg snart se Hurtigruteprogrammet som ble sendt i gårkveld, på nett-tv. Tv-signalene falt ut her akkurat da det programmet skulle starte. Det tar halvannen time, et sammendrag av hele turen, det blir flott!

Her finner du linken til reisebrevet mitt fra vår lille tur med Hurtigruta:
Hurtigruta og Lofoten