De beste bloggene?

Det finnes utrolig mange blogger på nettet. Det finnes blogger med alle mulige temaer. Når man leser om blogger så virker det som om alle bloggerne skriver om mote, sminke og klær og at de er sånn ca 14 år alle sammen. Dette stemmer heldigvis ikke! Det er nok dessverre slik at det er disse sminkebloggene som får mest oppmerksomhet.

Nå har noen oppegående bloggere tatt fatt i dette. I november går den offisielle BloggAwards av stabelen på Norefjell Spa & Resort. Denne begivenheten er av og for ALLE bloggere. Enten du er mammablogger, moteblogger, kreftblogger eller politisk meningsytrer. Om du har mange tusen lesere hver dag eller om du bare har 10, det spiller ingen rolle. Denne helgen i november skal bloggmiljøet i Norge hylles og feires. Lignende prisutdelinger har tidligere kun handlet om moteblogger!!

Selv om det er lenge til november så kan dere allerede nå nominere blogger (ja for det er det som må gjøres, man må bli NOMINERT!) Om du vil nominere deg selv eller din favorittblogg, det er opp til deg. Du går inn HER for å nominere. Alle som nominerer er med i trekningen av en MacBook Pro.

Du kan selvfølgelig nominere bloggen min, (http://eljos-eljos.blogspot.com/) eller reisebloggen min ( http://eljosreise.blogg.no/ ) . Uansett, jeg har noen favoritter jeg vil nominere og den ene er “Min daglige kilde til inspirasjon”  - http://www.zuna.no/.
Den andre er Synni som er et strålende eksempel for andre, en kreftsyk dame, uhelbredelig syk, med et humor og et pågangsmot som man må lete lenge etter for å finne. Hennes adresse er :  http://uhelbredeligkreftsyk.blogspot.com/.

Og så for å gjenta det viktigste, du går inn HER for å nominere, og du kan vinne selv også!

Ribbeinsbrudd

Denne informasjonen er funnet hos Oslo Kommune – Legevakta (dvs JEG fant den på facebook hos en av mine venner, tusen takk Aud). Dette er et veldig aktuelt tema for meg som skader ribbeina mine stadig vekk, enten fordi jeg hoster eller er hos fysioteapauten! NB jeg er plaget av benskjørhet, dette hender ikke ofte hos normale friske mennesker. Men…..det går an å knekke ribbeina når man faller på isen også.


Ribbeinsbrudd – informasjon til pasienter

Ribbena kan briste eller brekke når en slår seg i brystkassen. Iblant kan en få en brist på grunn av kraftig hoste. Ribbena ligger i brystveggen omgitt av muskulatur og bindevev som holder dem på plass, derfor gir enkle ribbensbrudd (costafrakturer) sjelden komplikasjoner. Ved tegn til komplikasjoner må en kontakte lege.

Symptomer:
Det er særlig smertefullt å hoste, puste kraftig og bevege overkroppen. Noen merker ikke smerter fra ribbensbrudd før noen dager etter skaden. Det er vanlig at smertene øker på de første dagene, for deretter å avta. Som regel er smertene helt borte etter 4 til 6 uker.

Dersom man ikke har noen god forklaring på hvordan et ribben kan ha brukket, bør en mistenke andre årsaker til smertene og oppsøke lege.

Undersøkelse og behandling
Diagnosen stilles ved legeundersøkelse. Som regel er det ikke nødvendig å ta røntgenbilde. Om man er usikker på diagnosen eller mistenker komplikasjoner tas det gjerne røntgen og/eller blodprøver.

Ribbena gror av seg selv og skal ikke gipses. En bør begrense aktiviteten etter hvor mye smerter en har. Smertestillende brukes etter behov, men tar sjelden smertene helt bort.

Komplikasjoner
Etter et ribbensbrudd kan enkelte få lungebetennelse. Det tilkommer da feber og hoste, og eventuelt tung pust og slimproduksjon.

Skader av selve lungene er sjeldnere. Det kan gå hull på lungesekken (pneumothorax) eller man kan få væske i lungesekken. Dette merker man ved at man blir tung i pusten og ikke får nok luft.

Man bør kontakte lege om smertene øker kraftig på, ved feber eller blodig slimproduksjon og dersom en får pustevansker.

Oppfølging
Etter en førstevurdering på Legevakten er det ønskelig om kontroller kan være hos lege i bydelen. Ved mistanke om komplikasjoner er det fornuftig med undersøkelse på Legevakten, da vi har rask tilgang til røntgen.

Og enda flere gode råd og informasjon fra Oslo Legevakt finnes her:

http://www.legevakten.oslo.kommune.no/gode_rad/generelt/

Frisk igjen!

Jeg begynner nå å komme meg igjen, etter influensaen. Det har tatt lang tid. Det er vel sånn det er, det var jo en skikkelig hard tørn, med lungebetennelse attpåtil. I går klarte jeg 3,5 km på 20 min på sykkel forn TV (Home and Away selvfølgelig)! I dag kjenner jeg det i beina, veldig bra. Jeg liker å ha slik treningsverk, det betyr at der finnes noe der, noe som trengs å trenes opp! Når man da attpåtil har krefter til å trene så er det helt supert. Jeg får vel ta en runde i dag også.


Jeg har sluttet med mine daglige kortisontabletter. Pusten min er veldig bra, og da er det ikke nødvendig med kortison. Det har jeg brukt siden høsten 2010, sammenhengende. Huff og huff. Hver gang jeg trappa ned, så ble jeg dårlig igjen. Denne gangen har det holdt lenge, kryss i taket, bank i bordet……

En bakdel med å slutte med kortison er at matlysten forsvant og kiloene blir borte. Jeg får vel håpe at den tar seg opp igjen, jeg kjører på med ernæringsshaker (Herbalife) og forsøker å spise ofte.

Jeg har fundert litt på den meldingen fra avdelingen for blodsykdommer, at mine dårlige verdier kan skyldes alle påkjenninger kroppen min har vært utsatt for. Først selve operasjonen, så stråling og til slutt en veldig tøff cellegiftkur. Kanskje, kanskje at det vil rette seg, kanskje jeg kan slippe infeksjoner en gang hver måned, kanskje jeg rett og slett får livet tilbake, enda mer? Jeg har nå hatt en periode hvor jeg ikke kunne nyte dette at pusten er så bra, jeg har tenkt negative tanker som: jeg blir nok syk igjen snart, dette vil nok ikke vare. Rett og slett gravd meg ned i tunge tanker. Det er ganske dumt.

Midt oppi alt dette tanketullet mitt så har jeg bestemt meg for å slutte å jobbe. Jeg har drevet en bitteliten regnskapsbedrift med 6 klienter. Det var mange grunner for bestemmelsen om å slutte. Selvsagt spiller det inn at det var alltid noen frister når jeg var syk. Jeg har selvfølgelig hatt hjelpere i slike tilfeller, men det føltes ikke godt likevel. Det som egentlig var ”dråpen” var vel at all nødvendig programvare har nå steget slik i pris at jeg måtte ha økt klientmengden for å ha tilfredstillende lønn for arbeidet. Og DA blir det enda mer stress, og det orker jeg bare ikke.

Mine omgivelser (les: gubben) er litt bekymret for hva jeg skal finne på nå, hva jeg skal drive på med. Jeg tror ikke det skal bli noe problem. Det største problemet er vel at man kommer i ”feriemodus” hele tiden og ikke trener seg på å løse problemer. Jeg finner nok på noe, helt sikkert. Jeg har en hel boks (liten) med videokassetter som jeg skulle ha redigert og lagt over på dvd slik at vi kan se på dem av og til. Det tar vel minst ett år! En av mine sønner foreslo også at jeg skulle begynne å arrangere konserter igjen, det var da mye mer morsomt enn å føre regnskap. Dessuten vil jeg veldig gjerne til Lanzarote. Det skulle ikke vært lov å bo i Norge om vinteren for slike som meg. Det hender jeg prøver meg utenfor døra, men folk fyrer da så fælt i ovnene sine, og det liker ikke lungen min! For ikke å snakke om all denne isen, det er forferdelig glatt ute, og som benskjør attpåtil så våger jeg meg ikke ut på isen. Jeg føler meg utrygg med brodder også.

Nå er det straks våren! Det merkes hver gang sola titter fram og det drypper fra taket. I morgen blir det kanskje sol igjen, og da skal jeg ut og nyte det, der hvor isen har smeltet!

Home and Away

Jeg er hekta på et tv-program! Det er Home and Away, australsk serie som har gått på TV2 i flere år. Da jeg ble operert og senere var innlagt etter hver cellegift, mye på isolat, da så jeg på omtrent alt som ble sendt på tv. Mange serier, mye tull og tøys, og mye bra også. Det er jo sendinger hele dagen, på alle kanaler, det vanskelige var å velge.


Noen serier fulgte meg hjem, heldigvis var det noen som sluttet av seg selv……Men Home and Away går fremdeles, og den må jeg bare se, i ukedagene. Lørdag og søndag er det ikke noen sending, og hvis det er sportssendinger på ukedagene, da er det heller ikke. Så sånn kan det gå, også jeg ble hekta, jeg som omtrent aldri så på tv, i hvert fall ikke serier!

Nå som det er vinter, snø og kuldegrader, og ingen Lanzarote-tur i sikte så benytter jeg meg av min avhengighet til noe nyttig. Jeg sykler mens jeg ser på!! Trimsykkelen min er plassert i stua rett og slett, med god utsikt til TV-skjermen. I går klarte jeg jamen 18 min!! Programmet varer vel bare 20 min så blir jeg sprekere nå så må jeg finne et annet program å sykle til.

Men nå bør snart TV2 endre sine snutter mellom programmene sine, jeg får dårlige følelser i kroppen av å høre det samme mellom programmene som jeg hørte da jeg lå der på sykehuset og var fryktelig kvalm!!!

Ikke benmargskreft nei......

Nå har jeg nettopp hatt telefon fra Ahus. Avdelingen for blodsykdommer, I dag har jeg ventet på denne telefonen i to timer, det var to lange timer. Ikke nok med det, jeg ventet forrige uke også, og da telefonen endelig kom var det for å fortelle meg at jeg måtte inn på sykehuset for å ta nye blodprøver. De prøvene jeg tok var ikke dem jeg skulle ta, ifølge legen.

Vel vel, jeg var inne på torsdag og tok nye prøver, og det de leter etter er jo selvfølgelig kreft av et eller annet slag, denne gangen Benmargskreft ettersom mine blodverdier er litt ”skumle” og har vært det hele tiden siden cellegiften. Jeg har i grunnen ikke hatt så lyst til å skrive blogg disse dagene så lenge jeg ikke visste hva prøvene ville fortelle. Så i dag da, hadde telefonavtale kl 13.00 og legen ringte nå nettopp, sånn ca kl 15.00 med BARE GODE NYHETER!!!

Alle mine verdier var supre, ikke tegn til noe benmargskreft eller annen kreft. Min alltidfortiden forhøyede senkning kan komme av infeksjoner som ja, er påvist og som skyldes alle påkjenninger på min kropp de siste to år, med operasjon, stråling, cellegift og infeksjoner grunnet dårlig immunforsvar.

Og jeg føler meg veldig bra for tiden, bortsett fra at jeg er slapp etter influensa og lungebetennelse. Jeg har en lunge som fungerer, og hvis den kan være så snill å fortsette med det, å være som den er nå, så er det slett ingen sak å ha bare en lunge!!!

Ikke nok med det, jeg har da faktisk overlevd en influensa og en lungebetennelse!! Slett ikke verst, veldig bra til å være en skrøpelig person, kanskje jeg ikke er så skrøpelig likevel? Nå er det like før jeg bestiller billetter til Lanzarote igjen, der er det mulig å gå tre kilometer pr dag, i frisk og ren havluft, tjo ho……..