Skytsengler og hjelpere?

Jeg hadde noen merkelige opplevelser i tiden/dagene før jeg ble operert for lungekreft. Jeg var hjemme, og så plutselig to store hvite fugler fly forbi, gjennom den lille dalen som er gata vår med hus tett i tett. De fløy side om side, og lavere enn hustakene da de ble borte rundt et hushjørne. Jeg tenkte ikke så mye over det, annet enn at det var merkelig. De var mindre enn svaner, men langt større enn duer. Bakfra, stjerten, minnet litt om slike fredsduer man ser tegninger av. Jeg undret meg over om ikke flere så disse uvanlige fuglene?

Det gikk et par dager, så såg jeg dem igjen, de kom nå flyende motsatt retning, fremdeles hvite, store, minnet om duer men var langt større. Også denne gangen fløy de lavere enn hustakene og ble borte bak naboens hushjørne.  Jeg ble like forundret denne gangen, har aldri sett noe slikt, og har aldri hørt om andre som har sett slike uvanlige fugler.

Siste gang jeg så dem, fløy de tett forbi vinduet ved spisebordet vårt, og jeg kunne se dem fra stolen jeg satt i. De var på høyde med vinduet (huset vårt ligger i en liten skråning) og de fløy side om side. Jeg fløy også, bort til vinduet men kunne ikke se dem lengre, og jeg tenkte ”Ja men naboene må vel se disse svære fuglene, de fløy jo rett bortover til nabogata med like mange og tette hus!” ”Noen må vel ha sett dem? Det kan vel ikke bare være jeg som så dette?”

Jeg ble nok litt oppskaket, nå og tenkte at dette var noe som ikke var som det skulle akkurat. Dette var fugler som absolutt ikke hørte til i fuglelivet her i vårt distrikt, og jeg tenkte meg nok at jeg hadde sett og opplevd noe som jeg ikke riktig kunne tolke. Jeg var først redd for at dette var et dårlig tegn! Jeg hadde ikke lyst til å tenke så mye på det, men tanken min var nok borte i begrepet skytsengler og hjelpere.

Etter operasjonen søkte jeg på internett, og fant mye stoff om dette. Det er vel et av vår prinsesses spesialfelt dette her……

Historien om skytsengler ( kopiert fra en hjemmeside, torillsverden.dk, på internett)

Vi har alle sammen en skytsengel. Skytsengler er Guds våpendragere, og luftige usynlige vesener. De har eksistert her for alltid. De er beskrevet i bibelen. At de oppsto sammen med lyset.

De ER lyset ...

De er her for at hjelpe os, og gi oss råd eller veiledning om forskjellige ting i våre liv. Noen mennesker kan rent faktisk SE sin skytsengel, men det krever fullstendig ro, og tillit overfor sin engel. Og øvelse! Ånder, feer og troll er også skytsengler - Naturens engler.

Helt siden du blev født, har du hatt din personlige skytsengel. Den er alltid ved din side, og forlater deg aldri. Din skytsengel ved ALT om deg, og den har stor respekt for deg og den dypeste kjærlighet til seg. Du kan alltid kalle på den og be den hjelpe deg, når du har det vanskelig (svært).

Når din skytsengel vil fortelle deg noe, kommer den alltid med et vink først, så du vet at den er der.
Det kan være alt like fra et kuldegys til en som rører din kinn. Så skal du lytte til den, og ta imot det den vil fortelle deg. Den vil gi deg nyt håp, fornyelse og solskinn :-)

Det er ikke vanskelig å komme i kontakt med sin engel. Det er kun DIN tro som avgjør hvor lett eller svært det er for deg.

Kaller du på den og gir den deg ikke svar tilbake, skal du ikke være redd (bange) for at den har forlatt deg. Den er der stadig. Tenk deg om igjen, har du virkelig bruk for å tilkalle din engel?

Har du ikke svaret inne i deg selv? Kanskje skulle du kalle på din engel med et bestemt smykke eller ord hver gang? Kun du vet hvordan det gjøres best. Du kan ikke tenke en eneste tanke uten at din skytsengel lytter med. Når din engel har hjulpet deg, skal du huske at takke den.

Og ja jeg har takket dem, mange ganger!

Kvalme og Herbalife

Da jeg fikk stråling og cellegift, ble jeg plaget av en forferdelig kvalme. Nå 9 mnd etter siste cellegiftkur hender det fremdeles at jeg blir kvalm, og da kan det vare et par-tre dager. I stråle- og cellegiftperioden tok jeg av ca 20 kilo, og det er ganske mye for meg.

På sykehuset anbefalte de meg forskjellige næringsdrikker og ernæringspulver, men ikke noe fungerte. De ferdige drikkene ble jeg enda mer kvalm av, og det pulveret jeg skulle blande inn i forskjellig mat fungerte heller ikke. Jeg ble også anbefalt å skaffe meg en blender og blande meg forskjellige typer av smoothie, sunt og godt for en utarmet kropp som min.

Herbalifeshake (Formula 1) kom inn i mitt liv ved en tilfeldighet. Jeg har alltid forbundet Herbalife med slanking, og det var jo ikke akkurat det jeg skulle, slanke meg! Men dette er jo også ernæringspulver, et helt balansert måltid, med mange forskjellige smaker. Jeg lager meg en smoothie, med vann, forskjellige bær , jordbær er favoritten, har oppi pulveret og litt proteinpulver i tillegg til en dæsj olivenolje. Dette sklir ned uansett hvor kvalm jeg har vært, og det beste i kvalmetider er vaniljesmak. Sjokoladesmak er også godt, og cappucino er heller ikke verst men passer ikke akkurat sammen med jordbær.

Jeg har brukt denne shaken i tillegg til frokost og andre måltider i gode perioder, og etter at jeg har spist. I kvalme perioder har det blitt mest av shaken og mindre av vanlig mat. Takk og pris for at jeg fant noe jeg kunne få i meg i kvalme tider. Jeg har ikke gått ned i vekt siden jeg slutta med cellegift, har heller ikke økt vekta noe særlig, men jeg føler meg stort sett frisk nå. Jeg tror denne blandingen av herbalifeshake og fruktsmoothie gir meg krefter og energi. Jeg merker det hver gang jeg sluntrer unna dette tillegget, da blir jeg slapp og sliten.

Det finnes også en ”sjokolade”, proteinbar med sitronsmak. Dette er et lite måltid i seg selv, og det smaker utrolig godt. Alt dette kan kjøpes via nettet, og adressen finner du her:

http://www.herbashop.no/a1n1

Ellers finnes det mye info på Herbalifes infoside:

http://www.herbalife.no/

Det meste er vel kanskje vinklet mot slanking, men som sagt, dette kan også brukes som et viktig tillegg for slike som oss som ikke vil tape flere kilo , og samtidig bli sterkere.

Høst

”Inget återfall av canser!” For en vakker uttalelse fra legen her på Stensby Sykehus. Han leste opp fra min epicrise ved overføringen hit, fra Ahus! Inget återfall av canser!

Kanskje jeg må begynne med begynnelsen…….Etter vår tur til syden så gikk det i grunnen bare nedover. Jeg fikk vondt i halsen og hoste, aircondition i 2 uker er vel ikke akkurat å anbefale, ei heller 36 graders varme, akk ja. Jeg ble bare verre og verre, hosta på meg skikkelig ribbensvondt, antagelig muskelsmerter. Jeg måtte sove i stresslessen, kunne knapt komme meg på do om natta, fikk ikke puste, det var rett og slett ille, og jeg ble rett og slett apatisk. Oppsøkte fastlege, fikk antibiotika som jeg slurva med, fordi jeg ikke klarte å holde styr på verken meg selv eller medisinene. Fastlegen skjønte vel ikke hvor ille dette var, jeg skjønte det jo heller ikke selv. Ikke før min svigerdatter og sønn kjørte meg til legevakten en kveld. Derifra ble det ambulanse, surstoff og blålys! Direkte til Ahus. Antibiotika rett i armen, kortisontabletter og mer surstoff. Ja jeg har sannelig en ny kropp jeg må bli kjent med. Neste gang kan du ringe direkte til 113 sa de på sykehuset!

Kun en lunge, som attpåtil har kols, da er man virkelig blitt svingdørspasient! Vel, etter en uke var jeg nogenlunde oppegående igjen, men veldig utmattet, så derfor ble jeg overført hit, til Stensby Sykehus, Spesialisert kortidsenhet, Et tilbud i overgangen mellom sykehus og eget hjem/rehabiliteringsinstitusjon.

Her skulle jeg få være en uke, bare slappe av, spise god mat, sove, bevege meg sånn passe og komme meg på bena igjen. Her er det ikke noe stress, det er ingen action med veldig syke pasienter borte i gangen, det er en fredelig og hyggelig atmosfære, og jeg nyter det! Ikke noen problemer lengre med å vandre noen runder i korridoren, ikke noen problemer med pusten pga av dobesøk midt på natten. Surstoffet er lagt bort, jeg spiser opp all maten min og jeg har det så godt. Måtte det bare vare en stund nå, jeg har ikke følt meg så bra siden før operasjonen i august i fjor.

Her på Stensby er det ikke internett, men med telenor bredbåndsløsning er det ingen problemer. Jeg er på nett og har kontakt med både Japan, Bergen og heimen på Sørumsand. Jeg er vel kanskje en av de første på en slik enhet med rullator og laptop i kurven, men blir nok ikke den siste. De fleste her er nok ca 20 år eldre enn meg.

Det blir nok litt spennende å komme hjem, montro hvordan det skal gå? Vi har i allefall bestilt nye senger, slike som vi kan heve hodedelen opp og ned. Stresslessen var ikke så veldig god å sove i, og det er jo sunt for oss å ligge med hodet litt høyere, både pga hjerte og pust. Det blir nye utfordringer, og i november er det ny tremåneders-kontroll for lungekreften, jeg håper på samme gode melding som jeg startet med her!

En skinnende dag i dag

Et nyvasket hus, rent i alle kriker og kroker, vinduer pusset, dørkarmer rene. Det skinner på kjøkken og bad, det har skjedd et mirakel her i huset i dag!!

Vi har nå en avtale med en engel som skal komme til oss annenhver uke. Hun er utstyrt med kluter og koster, ajax og klorin, og alt mulig annet. Det er en lettelse så utrolig stor at det er vanskelig å beskrive! Og denne engelen har rukket over hele leiligheten i dag, overalt, helt utrolig!!! Jeg var redd for at hun ville snu i døra i går, da hun var her for å se på tilstanden, men det gikk bra. Hun stupte inn i kaoset i dag og vi fikk en avtale, hurra.

Formen er også bedre, jeg har en ekkel hoste, men ikke annet å vente etter to uker med aircondition. Ellers er alt mye bedre, og jeg er absolutt i stand til å vandre fram og tilbake på gulvet mellom rommene. Når hosten er borte skal det nok bli treningssenteret også, med hjelp av fysioterapaut Robert.

Det var i grunnen veldig greit med den syden-turen, da fikk vi se hvilken tilstand vi egentlig befant oss i, ute i den store verden. Ikke så lett å måle formkurven mellom sofaen og senga i heimen. Jeg var mye dårligere enn jeg var klar over, men depper ikke over det. Johs er heller ikke i form. Nå skal vi bygge oss opp igjen, begge to.

I morgen, søndag, skal vi til søster Lillian og spise fårikål, nam nam!

Nye tider

Det er i grunnen mye å tenke på etter vår første tur til Syden som bevegelseshemmet! Vi er ganske slitne, og jeg har pådradd meg en hoste som antagelig kommer av airconditionbruk. Det var altfor varmt for meg på Rhodos, og det var for slitsom reise. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri skal til Syden mer, men turen til Kypros har vi avbestilt. Nå er det å bli kjent med seg selv igjen, og komme til krefter som er førsteprioritet.

Ettersom vi vil komme til å spare penger på å ikke reise, så skal vi bruke penger til vaskehjelp istedefor. Jeg klarer ikke stort i huset, og Johs er sliten. Han har tross alt hatt hjerteinfarkt for ikke så lenge siden, og har mer enn nok med det han klarer å gjøre her.

Men hvis vi må slite oss ut før vaskehjelpa kommer en gang i uka, så er jo litt av vitsen med det også borte? Vi får se hvordan det går.

Jeg pådro meg nok litt angst i Syden, angst for ikke å få puste…..Jeg håper at det går over. Mange dager der nede var det et ork å gå over gulvet, men her hjemme går det mye bedre tross alt, til tross for hoste og vondt i halsen. Det er en bedre luft her, ikke så varmt. 36 grader var i meste laget for meg, og det visste jeg jo på forhånd.

Jeg kjører nå på med forstøveren oftere, hver tredje time står det på medisinpakka, kanskje det gir meg et løft. Jeg pleier ikke å ta pustemedisin så ofte.

Jeg har skrevet reisebrev fra turen, og lagt det ut på Startourreiseforum. 

https://www.startourreiseforum.no/?nid=45178