Viser innlegg med etiketten funkjsonshemmet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten funkjsonshemmet. Vis alle innlegg

torsdag 23. juni 2016

Er du ikke glad du fortsatt lever?



Er du ikke glad du fortsatt lever?
Å være ferdigbehandlet for kreft og ha overlevd, betyr slett ikke alltid det samme som at du er frisk. Dette er det tabu å snakke om i Norge. Det må det bli slutt på.
Senskader etter behandlingen gir deg kronisk utmattelsesyndrom som gjør at du ikke klarer å stå opp av senga, muskelkramper i hele kroppen som gjør det vanskelig å gå......osv, osv.......


Heldigvis, jeg har vel stort sett bare utmattelsessyndrom.  Det blir ofte utløst av stress, folkemengder, mye prat rundt meg, masse besøk og mye fysisk arbeid.
Det kureres uten medisiner, det eneste som hjelper er å gå og legge seg.  Dessverre tror jeg også det er slik at hvis jeg ikke kan gå og legge meg når kroppen sier at jeg må det, så blir jeg syk på andre måter med å pådra meg forkjølelse, virusinfeksjoner og annet som farer forbi i farten.......
Jeg blir stadig flinkere til dette med å lytte til kroppen.  Nå går jeg rett og slett og legger meg når jeg føler trang til det.


Jeg hadde en travel dag i forrige uke, fra morgen til kveld, og var til og med på "uteteater" i regnvær. Det har foreløbig gått bra, det ble omtrent senga hele dagen etterpå men det var absolutt verd det.  Det er så utrolig godt å være kommet så langt at man kan kjenne selv hvordan det er best å takle dette her.  Jeg har gått på mange smeller før jeg kom så langt.


Nå skal jeg snart på ferie, biltur til Nordland.  Omgitt av andre omtrent hele døgnet.  Det er da jeg må passe meg og ta hensyn til meg selv.  I den anledning har jeg gått til anskaffelse av en ny CD-spiller, og lydbøker.  Joda, her skal det virkelig hende at jeg trekker meg ut av det gode og støyende selskap og trekker meg tilbake til en seng med en lydbok på øret..........eller en papirbok og bare stillhet.....Så ha meg unnskyldt da, jeg er bare nødt for å gjøre det på den måten.   Det hender veldig ofte at jeg ikke har lyst til å være så "svak" og overstiger mine grenser og det er fryktelig dumt.  Det må betales etterpå.



Her finnes resten av denne artikkelen om senvirkninger etter kreftbehandling:

Er du ikke glad du fortsatt lever?

Jo jeg er veldig glad for det og tar senvirkningene som det de er, det går helt greit det, å ikke være helt frisk........
Alle bildene er hentet fra forestillingen Skinner Til Frihet, fredag 17. juni Tertitten, Sørumsand, Fossum Stasjon.  Overskriften min kan nok passe til teaterstykket også..



søndag 5. august 2012

Fremdeles på tur


Jeg på båttur fremdeles, og det går veldig bra. Den dårlige erfaringen min i Engelsviken har vært ganske ensom. Alle andre havner har vært fine for meg. Været hadde nok også betydning. Her vi er nå er det beste så langt når det gjelder muligheter for å ta seg rundt selv om man er litt hemmet. Vi er i Horten Gjestehavn, en skikkelig perle!!

Helsa har vært fin, dvs jeg har vel oppdaget at i regnvær og tåke så er jeg tyngre i pusten. Jeg slapper av med det nå, det viste seg at pustekapasiteten steg med høyden på ”taket”, dvs blå himmel og sol. Da er det i grunnen bare å slappe av på regnværsdager, det kommer alltids bedre vær. Ettersom vi stort sett besøker gjestehavner med strøm så bruker jeg det store forstøverapparatet hver dag. Jeg har jo så klart med meg det lille batteridrevne også, til dekksbruk.

I går kveld var vi på familiefest på landjorda, og eneste problemet jeg hadde med det var da vi skulle hjem. Da slapp jeg plutselig opp for luft da jeg skulle gå fra ”festplassen” til bilen som skulle kjøre oss ned til båten. Aner ikke hvorfor, kanskje det bare var stress, eller for mye rødvin, eller litt av begge deler. Ingen vits i å tenke på det, neste gang skal jeg ikke stresse for å bli ”ferdig” med å pakke sammen eiendeler og skynde meg slik at de andre slipper å vente på meg. Ha ha, de kan da bare vente, jeg MÅ bruke den tiden jeg trenger, nemlig. Og så vet jeg jo også at SÅ travelt har de det ikke, de som skal kjøre meg, det er bare inne i mitt hode.

Følg med på turen vår på reisebloggen, den har fremdeles denne adressen: Reisebloggen





tirsdag 26. juni 2012

Friske, syke og ferjer.


Ikke enkelt, slett ikke enkelt å være funksjonshemmet når man skal kjøre med ferje. Nå har vi ikke prøvd så mange ferjer, egentlig bare to, men den første på vår første sommertur i år var ferja Moss-Horten. Det var helt umulig. Vi fant ikke noen heis, vi fant ikke noe merking av slik tilgang. Etter å ha strevd meg opp trappene, og ramla ned i en stol, fullstendig tom for luft så viste det seg endelig en mann i uniform som vi fikk spurt: Finnes det virkelig ikke noen heis her om bord? Jo da, i motsatt side av ferja der vi hadde blitt plassert! Og vi HAR slikt blått handicapskilt i frontvinduet. Da vi kom ned igjen kunne vi fremdeles ikke finne noen heisdør, av naturlige årsaker…... Hele den siden av bildekket var dekket av noen digre trailere, og ingen i verden kunne finne på å smyge seg bak dem, eller inn på siden for å lete etter heis-skilt. Dette er for dårlig - alvorlig talt!!

Neste ferje var Mekjarvik (Stavanger) – Skudeneshavn. Her vifta vi med det blå skiltet vårt og ble plassert ved siden av heisdøren, tusen tusen takk!! På vei tilbake samme strekning tre dager etter gikk det ikke fullt så bra. Vi pekte og viste på skiltet til en ansatt som ikke ville se det, han plasserte oss på motsatt side av heisen, inneklemt blant mange andre biler. Omtrent umulig bare det å komme seg ut av bilen, godt jeg ikke var avhengig av rullestol den dagen. Etter å ha klemt meg ut av bildøra var det bare å forsøke å komme seg over til andre siden hvor heisen var. Den ansatte ble gjort oppmerksom på vår situasjon, og beklaget masse, men det hjalp jo ikke stort! Vi var godt og solid inneklemt. Hadde jeg vært to cm tykkere måtte jeg ha sittet i bilen i et låst bildekk under fart. Å klatre over til førersiden hadde jeg ikke pust til.

Det var merkelig dette, er det ikke noe system for plassering av biler med handicapskilt om bord i ferjer? Jeg synes det var noen ekle opplevelser, og gleder meg absolutt ikke til neste gang, hvis det blir noen neste gang. Det virket veldig veldig tilfeldig alt sammen…….Hvordan gjør andre det, andre som er avhengig av heis og en plassering hvor man kommer seg ut av bilen og inn i heisen? Kanskje ferjer bare er for de som fungerer bra? Vi har ingen erfaring med dette problemet, kanskje det er en veldig enkel løsning som vi ikke vet om?