Vet i grunnen ikke hva jeg skal mene......

Biblioteket er kjekt å ha.......

Jeg er så trøtt for tiden, kanskje det er en fatigue-periode.  Den trøttheten som følger med og etter kreft, cellegift og strålebehandling.  Det er en trøtthet som ikke kan kontrolleres i det hele tatt.  Det er bare en ting å gjøre og det er å gå og legge seg.

I går så måtte jeg finne senga sånn ca kl 1830.  Våkna så vidt i ellevetiden, fant mine kveldsmedisiner og pyjamas og la meg igjen, sovnet uten problemer.  Forresten leste noen sider i boken også, men det ble ikke mange.

Nå kjenner jeg forsyne meg at trøttheten kommer sigende igjen, men jeg har ikke lyst til det........
Jeg har vært hos legen idag, sjekket CRP og senkning, og må litt opp i kortisondose atter en gang pga av smerter.  Ja ja, håper nå bare jeg slipper det hvetebolleansiktet og rosinøynene.  og så håper jeg jo så klart at det blir mindre smerter.  Det heter jo fra gammelt av at man får ikke mer enn man tåler. Vel vel da tåler jeg vel dette da. Kanskje det hjelper på humøret også, med mer kortison og mindre smerter.  Humøret er ikke helt på topp for tiden......men det kan skyldes snøværet og følelsen av å være innestengt og innelåst.

Vi har stor glede av vår turplanlegging, nordlandstur til våren.  Turen finner du HER, den er så klart lagt ut på reisebloggen, det er der den hører hjemme.  Det som har kommet til siden jeg skrev det innlegget er at vi skal overnatte i rorbu en natt på Træna. en øygruppe lengst vest, i havet.  Og så fant vi ut at det ble veldig langt og lenge å kjøre fra Selbusjøen og til Sørumsand så vi har lagt inn en overnatting på Tynset også.

Det er dyrt med ferie i Norge.  Det hadde blitt mye billigere med en tur til Syden. Hotellovernattinger kommer på ca 8700 for en person.  Det er 8 netter vi skal sove på hotell og lignende.  Alle steder er det med frokost og internett, rekkefølge- prioritet er ikke angitt he he.  Jeg må jo skrive reiseblogginnlegg underveis -  og etterhvert.

Som bildet viser, jeg har mange lånebøker på nattbordet for tiden.  Jan Mehlum er storfavoritt.  Jeg koser meg med tønsbergadvokaten Svend Foyn, hans store hund Hulda og hans datter Mari.  Han er som i de fjorten tidligere bøkene noe på kanten av loven selv om han er advokat.  Men heldigvis, Jan Mehlum han skåner oss for bloddryppende skildringer av ofrene som har blitt drept.  Jeg har problemer med Jo Nesbø, han er altfor detaljert, jeg har ingen planer om å bli kirurg og trenger ikke alle disse beskrivelsene han legger ut i sine bøker.  Men jo Snømannen skal jeg forsøke en gang til, måtte jo legge den bort, orket ikke mer......

Så egentlig kan jeg jo bare være innesnødd så lenge dette boklageret varer, og det er jo en stund.
og blir jeg lei av å lese så er det jo alltids noe strikketøy som ligger her og slenger, småtterier til premuturbabyene på Ahus og gensere til store barn.  Og blir jeg lei av det også så kan jeg rydde i skuffer og skap og kaste saker jeg ikke vil ha med meg inn i ny leilighet.  Nå har de begynt å bygge, så da er det et år til det er ferdig.......

og jeg vet i grunnen ikke hva jeg skal mene om flyktningesituasjonen i Europa.  Dvs jeg vet vel i grunnen det.......og har vel skrevet nok om den saken

En ny venn......

Jeg har fått meg en ny venn!!  Han holder meg våken til langt på natt, hver eneste natt..........Han heter Svend Foyn og er advokat i Tønsberg, en litt klosset og loslitt advokat som av og til ikke riktig vet hvilken side av loven han befinner seg på.  Jo han vet det, men blir vel kanskje litt forskrekket over seg selv en gang i blant.    Svend Foyn er fraskilt og har datteren Mari som bor hos ham og Hulda med jevne mellomrom.  Hulde er en åtti kilos sanktbernhardshund som vel egentlig er sjefen.  Hun gjør ihvertfall stort sett som hun vil og eier sofaen på advokatkontoret. 

Denne advokaten er "god venn" med Wilhelm Mørk på politihuset.  Jeg har ikke klart å finne ut enda hva slags forhold det er mellom dem, men at de har nytte av hverandre er ihvertfall sikkert.  Klosset ja, han er ganske utrolig, hvem kan klare å gjemme et mordvåpen, en pistol, i en isboks som til slutt havner på gebursdagsbordet til en syvåring?  Joda, det klarer mister Foyn, med god hjelp av sin datter mari som selvfølgelig trodde det var en vanlig isboks.........

Ja han er da en romanfigur og ingen ordentlig person, dvs kanskje han finnes, hva vet vel jeg om det.

Jan Mehlum vet det sikkert, forfatteren som har oppfunnet min nye venn.  Jan Mehlum har skrevet 13 bøker, og jeg skal begynne på nr 6 i kveld, tenk for en lykke å ha så mange bøker igjen?  Jeg er ikke sikker på om Svend Foyn er med i alle disse 13.  Jan Mehlum er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold.  Han er utdannet diplommarkedsøkonom og sosiolog ved Universitetet i Oslo.  Han vanr Rivertonprisen i 1998 for boken "Kalde hender." 

Jeg har jo tidligere fortalt at jeg har problemer med Jo Nesbø og Harry Hole?  De blir for blodige og makabre for meg, jeg klarer ikke å lese om alt det forferdelige som skjer i de bøkene.  Hans Olav Lahlum som jeg har skrevet om før, han beskjeftiger seg ikke med bloddryppende detaljer, der er det kun tankespinnet som lager spenning.  Jan Mehlum er en mellomting mellom disse, så langt ihvertfall.  Etter fem bøker har jeg enda ikke måttet lukke øynene og bla forbi fæle ting....
Her lurer humoren i bakgrunnen hele tiden, selv når spenningen er på det høyeste.  Alt serveres med et glimt i øyet.  Yess, gleder meg til de neste 8 bøkene.......

Ninni Schulman - Jenta med snø i håret

Dette er den første boken jeg har lest av denne forfatteren.  Handlingen foregår på et lite sted i Sverige, og temaet er trafficking, sex og salg av unge jenter fra tidligere østblokk-land.  Det er vel bare å være ganske naiv å tro at dette ikke foregår rundt oss her i Norge også.

Det var på en måte en litt uvanlig krim, men med spenningen på topp opptil flere ganger.  Det var av og til såpass at jeg lurte litt på om jeg skulle vente med å lese til dagslyset kom!  Men nå er jo jeg ganske pysete av meg da, og leser som oftest på senga før jeg skal sove.......

Jeg likte hovedpersonen Magdalena, og jeg likte Ninni Schulmans skrivemåte.  Jeg tror nesten at jeg skal bestille de neste bøkene også, og fremdeles, jeg foretrekker å begynne med bok nummer 1 for å ikke tulle til handlingen hos disse følgepersonenene.

Dette skriver bokilden.no om boken:
"Journalisten Magdalena har flyttet med sønnen sin fra Stockholm og til hjembygda i Nordsverige og fått ny jobb i lokalavisen. Bygda er sterkt rystet etter at den pliktoppfyllende jenta Hedda som alle kjenner, er forsvunnet. Magdalena engasjerer seg og begynner sine egne undersøkelser, men må snart innse at den lille bygda gjemmer på hemmeligheter som en eller annen gjør hva som helst for å skjule."


"Klippet fra Tanum Bestselgerklubben" :

Barndomsdrømmen som ble sann

Ninni Schulman vokste opp på et lite sted i Värmland, noen mil fra Hagfors, der Jenta med snø i håret utspiller seg. Både Hagfors og Lesjöfors, der hun vokste opp, er det svenskene kaller "bruksorter". Det vil si at de er bygd opp rundt en stor industri. I dag er begge stedene preget av utflytting og arbeidsløshet. På spørsmål om hvor inspirasjonen til å skrive krim kom fra, drar Ninni Schulman litt på det og må innrømme at i Lesjöfors er ikke den slags interesse særlig vanlig. "Når alle andre spilte basket og bandy, leste og skrev jeg dagbok. Jeg hadde nok en god oppvekst med venner, men jeg følte meg ofte veldig annerledes. Nå har jeg bodd i Stockholm siden 1998, har to barn på 7 og 9 år og er nyskilt. Men til forskjell fra hovedpersonen i boken min bor jeg bare ti minutters gange fra barnas pappa. Foreldrene mine bor fremdeles i Lesjöfors."

Du er journalist - hvorfor ønsket du å skrive krim?"Jeg har drømt om å skrive bøker helt siden jeg var barn, og jeg fikk mye oppmuntring av læreren på skolen når det handlet om å skrive noveller og liknende. Men forfatter er jo ikke noe man kan utdanne seg til, så derfor ble jeg journalist. Siden 1995 har jeg jobbet som journalist i flere ulike aviser, men lengselen etter å skrive på en annen måte har vært der hele tiden. Min drøm har aldri vært å bli sjef eller å få jounalistpriser, min drøm var å skrive bøker. Men det var ikke så lett. Jeg hadde utrolig med prestasjonsangst og la lista veldig høyt, noe som gjorde at jeg ikke klarte å skrive noe som helst. Skrivesperren slapp ikke taket før jeg bestemte meg for å skrive noe som var spennende. Jeg ville skrive en bok som vennene mine skulle lese i ett strekk under en parasoll i ferien, tenkte jeg, og plutselig kom ordene. Jeg er ingen utpreget krimelsker selv, jeg har en svært variert smak når det kommer til bøker."

Hvordan fikk du ideen til handlingen i boken?"I 2001 jobbet jeg som nyhetsreporter i Expressen, en av Sveriges store tabloidaviser, og overvar enn rettssak om trafficking. Fire jenter fra Moldova hadde blitt tranportert til Hagfors for å selge sex. Ettersom jeg selv har bodd i Hagfors, kunne jeg ikke la være å tenke på hvordan det kunne foregå. På et så lite sted, i et samfunn der "alle kjenner alle", midt i skogen? Når jeg så senere begynte å skrive om Magdalena og flyttingen tilbake til hjembygda, begynte bitene å falle på plass. Magdalena 'kom til meg' en kveld i januar 2007."

Vil det komme flere bøker fra Hagfors?"Ja, det gjør det. Jeg har nettopp avsluttet arbeidet med den andre boken, Pojken som slutade gråta, som kom ut i Sverige i januar 2012. Der treffer du både Magdalena, Petra og Christer igjen. Tanken er at det skulle bli tre eller fire bøker i serien. Selv om jeg for bare noen uker siden tenkte at jeg aldri, aldri mer skulle skrive en bok til i hele mitt liv, har jeg allerede mange tanker rundt bok nummer tre. Og jeg som for ett år siden startet et eget firma, og tenkte jeg skulle begynne og frilanse som journalist for å få hverdagen til å gå opp med skriving og barn. Men nå skriver jeg bare bøker. Jeg innser at jeg er utrolig privilegert som kan gjøre det, og noen ganger må jeg klype meg i armen og kan knapt tro at jeg virkelig kan leve av å skrive bøker. Barndomsdrømmen har virkelig gått i oppfyllelse!"

Ninni Schulman intervjuet av Anja Rålm

Den boken som ligger på nattbordet nå er ingen krim.  Jeg tenkte det at jeg skulle lese noe annet og valget falt på Danielle Steels "Mødrenes synder"  Ja ja, den er vel sikkert ok, virker litt kjedelig og lite handling, men det kan vel være fordi jeg i lengre tid har lest bare krim-bøker.   Jeg har jo så vidt begynt på boken så vi får gi den en sjanse.  Greit nok at det ikke er så spennende........

Og vil du følge bloggene mine på Facebook så kan du gå inn HER og trykke liker.

Jørn Lier Horst - Vinterstengt

Denne boka satte jeg meg ut i solen med, påskeaften om ettermiddagen, og vips så var halve boka lest!!!  Ja sånn er det med Jørn Lier Horst sine bøker, de er så spennende og så drivende at man knapt kan legge dem fra seg.  Vel er det noen beskrivelser her jeg kan klare meg uten, beskrivelser av likenes forfatning, men når man leser en papirbok, så er det lov å "blunde" litt over et avsnitt eller to, og skynde seg videre......

I denne boka er det uvanlige hendelser, lik som forsvinner og andre ukjente døde som dukker opp i stedet for.  Hendelsene er som før i Stavern, Helgeroa  og Larviks-distriktet. I tillegg får vi også en del kjenneskap til det kriminelle miljøet i  Litauen.  Jeg tror nok at dette miljøet er virkelig, det er ikke diktet opp, og det er ganske skremmende og samtidig veldig sørgelig at det skal være så stor forskjell på fattig og rik........

Dette er den syvende boken jeg leser om William Wisting og datter Line.  Da blir det på en måte gamle kjenninger man leser om, kanskje derfor også at man leser så raskt?  Nei da, det er nok spenningen som gjør det.


Bokkilden har følgende å berette om denne boka:
En ny spenningsfylt krim fra den erfarne politietterforskeren Jørn Lier Horst. Høsttåken ligger tett over kystlandskapet, og hyttene står med blinde vinduer mot den blygrå sjøen. Ove Bakkerud skal ha en siste rolig helg på sommerstedet før vinterstengningen. Men han kommer frem til en hytte i kaos, herjet av innbruddstyver. Og på nabohytta: en mann mishandlet til døde.  Politiførstebetjent William Wisting har sett groteske drap før. Men desperasjonen han er vitne til i Stavern denne høsten, er ny for ham. Som om noen har alt å vinne, og veldig lite å tape. Derfor er det mot hans vilje at datteren Line slår seg ned i en hytte ute i havgapet. Uroen blir ikke mindre etter hvert som de finner flere ille tilredte lik i den forlatte skjærgården. Og fra himmelen faller det døde spurver.


Nå har jeg bare en bok igjen av Jørn Lier Horst, og det er den aller siste som forfatteren vant Rivertonprisen 2012 med, nemlig Jakthundene.  Den er allerede bestilt på biblioteket.  Og kanskje noen lurer på hvorfor jeg er så flittig gjest på biblioteket?  Jo jeg har ikke plass til flere bokhyller og bøker her i heimen vår.......

Og vil du følge bloggen på facebook så finner du linken HER

 Og

Jussi Adler-Olsen, Kvinnen i buret

Ferdig med min første bok skrevet av denne danske forfatteren Jussi Adler-Olsen!  Det var en lettlest bok, jeg tar gjerne flere av disse, og heldigvis, han har skrevet flere om kriminalinspektør Carl Mørck og assistenten  el-Assad.

Det var ingen nærbeskrivelser av lemlestede lik, blod og ufyseligheter i denne boka.  Derimot lå grusomhetene på det psykiske planet, og det kan jo egentlig være vel så ille det.  Det ble oppveiet av en humoristisk tone i skildringene av kriminalinspektørens liv i sitt nye kontor,  bortgjemt nede i kjelleren på politihuset.  Carl Mørck ble skutt, sammen med to kolleger før denne første romanen.  Han ble vel ganske satt tilbake både psykisk og fysisk av denne hendelsen, og det er vel derfor han ble plassert i kjelleren. Hans assistent er en herlig type, hvem er han, hvor kommer han fra?  Han er egentlig inspektørens vaskehjelp, kaffekoker og altmuligmann.  Alt bortsett fra etterforsking!  Men sannelig har han talenter for både det ene og det andre, og vi blir litt nysgjerrig, Det ble ingen avklaring i den første boka, kanskje får vi vite mer i neste?  Den neste heter Fasandreperne, skal bestille den på biblioteket så snart de åpner etter påske. 

Fra bokomslagets siste side kan vi lese følgende:
"Den unge, fremadstormende og vakre politikeren Merete Lynggard er sporløst forsvunnet.  Mediene kaster seg grådig over historien, og overskriftene antyder alt fra selvmord, en tragisk ulykke og kidnapping til at hun har forsvunnet frivillig. Politiet setter i gang en storstilt etterforskning - men uten resultat.  Merete Lynggaard er som sunket i jorden.
Først da den utradisjonelle kriminalinspektør Carl Mørck får ansvar for avdeling Q, politiets nyopprettede avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer det avgjørende gjennombrudd i etterforskningen.  Og snart er Carl Mørck og assistenten Hafez el -Assad på sporet av en hensynsløs forbryter som, drevet av hat, har lagt en avsindig plan.
Kan Carl og Assad forpurre planen, eller kan de selv bli ofre for den?"

En leser som har skrevet anmeldelse på boka mener at denne var ikke noe spesielt god!! 
Hun skriver at den ikke var troverdig, og at det var veldig enkelt å gjette seg til hvem det var som ville ha hevn her.  Jeg oppfattet ikke dette, spenningen holdt seg hos meg til det ble avslørt.........men jeg er kanskje litt treigere enn de fleste andre krimlesere.

Og vil du følge bloggene mine på Facebook så finner du linken HER

.

Hans Olav Lahlum - Menneskefluene

Dette var en skikkelig "kosekrim".  Her var det ingen forferdelige detaljer med bloddryppende beskrivelser av lemlestede lik.  Dette er en krimbok som egner seg veldig godt for dem som egentlig ikke leser krimbøker!  Den ble kanskje litt i bleikeste laget for meg, jeg brukte veldig lang tid på å lese den, og det kan skyldes at den ikke var spennende nok.  Dvs den var jo spennende, men på en stillferdig måte, det var ikke noe som drev meg til å lese og lese til siste side var der.  Tvert i mot, jeg sovnet etter to sider......

Forfatteren, Hans Olav Lahlum er historiker med 2. verdenskrig som spesialfelt.  Menneskefluene tar da også for seg historier fra den tiden.  Lahlum er ganske spesiell vil jeg si, og etter det jeg har lest om ham så har han vært spesiell hele sitt liv.  Han vokste opp i et fiskevær i Nordland, han ønsket at foreldrene skulle skille seg, han mislikte skolen men var skoleflink.  Han mislikte skolen så til de grader at han tok videregående som privatist.  Å være 16 år og ta skolen hjemme og alene beskriver han slik:  Fint, så slapp han å ha kontakt med andre!!  Han har vært hyperaktiv i år, gir ut hele 4 bøker, bl a en biografi om ungdomspolitker Håvard Vehus som ble drept på Utøya.

Lahlum har skrevet flere bøker med og om førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen og hans spesielle rådgiver Patricia Louise Borchmann.  Jeg tror nok at jeg skal lese flere av dem, det kan være godt med noe stillferdig krim innimellom alle disse andre voldsomme beretningene......


Omtale fra bokkilden.no:
Byen er Oslo og datoen 4. april 1968. Den tidligere statsråden og motstandshelten Harald Olesen blir funnet skutt ned og drept - innelåst i sin egen leilighet på Torshov. Verken mordvåpen eller noen andre spor etter morderen er å finne i leiligheten. Den ambisiøse unge førstebetjenten Kolbjørn K2 Kristiansen forstår raskt at morderen må ha vært en av de sju andre beboerne i oppgangen. Han trenger imidlertid hjelp for å finne ut hvordan mordet ble begått - og deretter mer hjelp for å finne morderen og et motiv. Det er de skarpsindige resonnementene til en svært utradisjonell rådgiver, den 18 år gamle funksjonshemmede professordatteren Patricia Louise Borchmann, som bringer etterforskningen stadig tettere på en uvanlig utspekulert og kaldblodig morder. Da Harald Olesens dagbok med en rekke mystiske notater blir funnet, og deretter en av naboene blir funnet skutt i sin leilighet, blir K2s dyktighet virkelig satt på prøve. Gjennom ti dager med etterforskning avsløres det gradvis at livene til så godt som alle av oppgangens beboere preges av dystre hendelser i fortiden, og stadig flere spor peker tilbake mot okkupasjonsårene under 2. verdenskrig. Hans Olav Lahlums Menneskefluene er en klassisk kriminalroman, og samtidig en historisk og psykologisk roman fra en dramatisk periode i den moderne Norgeshistorien. En rekke menneskeskjebner preger en på flere plan spennende roman, hvor spørsmålet om hvem morderen er, til siste slutt forblir uløselig knyttet til spørsmålet om hvorfor mordet ble begått

Åsa Larsson - Solstorm

Nå er den ferdiglest, og den var litt sånn tja.....grei nok, men plutselig var jeg inne i oppklaringskapittelet, uten at jeg hadde registrert at jeg ville komme til å havne der ganske snart.  Det kom litt brått på, for å si det slik, det var ikke lagt opp til en logisk utvikling mot oppklaring.  Jeg fikk ikke helt tak i årsaken, bakgrunnen for dette mordet.  Men kanskje var det jeg som ikke var våken nok?  Det kan være litt dumt å lese på senga om kvelden, da er man jo trøtt og ikke helt oppmerksom......Jeg ble også irritert på denne søstera, hun var også vanskelig å få "tak" i, hva var egentlig galt med henne?
Og så var det litt vel mye bibelsitater, men det skjønner jeg jo, det henger jo sammen med historien.  Jeg foretrekker vel fremdeles Camilla Läckberg, men hun har jo ikke skrevet flere bøker enda, så da så.......

Jeg gir forfatteren en sjanse til og bestiller neste bok Spilt blod, på biblioteket i dag.

Om Solstorm (fra bokkilden.no)(Åsa Larsson):

"Nordlyset spraker over Kiruna en vinternatt i februar. I den nybygde Kraftkildens kirke blir forsamlingens åndelige leder, Viktor Strandgård, brutalt myrdet midt i altergangen. Neste morgen får stockholmsadvokaten Rebecka Martinsson en uventet telefon fra Strandgårds søster, som er overbevist om at politiet mistenker henne for drapet, og som dessuten er redd for at noen vil ta fra henne barna. Motvillig vender Rebecka tilbake til den snødekte barndomsbyen. Hjemkomsten vekker til live sterke følelser, og snart jages hun både av sin egen fortid og av mørke krefter som ønsker å bringe henne til taushet. Dette er første bok med Rebecka Martinsson i hovedrollen."

På vent har jeg nå Jørn Lier Horst - Vinterstengt.  Jeg bestiller i dag Vakthundene, det kan vel være ventetid på den ettersom den vant Rivertonprisen.  Jeg har noen flere på nattbordet også, ja da, mangler ikke lesestoff  akkurat.  Jørgen Brekke skal også få en ny sjanse, jeg skal forsøke meg på hans bok nr 2 (tror jeg) Drømmeløs.

Bloggen min har i skrivende stund hatt 100201 visninger!  Det er ganske mange som titter innom daglig.  Jeg skriver som oftest ikke hver dag, det kan gå lang tid mellom hvert innlegg, men plutselig så kan det også komme noe til stadighet.  Det kommer jo litt an på.  De fleste leserne har jeg fra kreftforeningen.no.  Nå er jeg også med på en side som heter kreftkamp.no.  Det er en ny side hvor man kan finne informasjon om forskjellige krefttyper, historier, tilbud om diverse turer og mere til.

Jeg klarte ikke denne.......

Jeg klarte slett ikke å lese denne boka.  Nådens omkrets av Jørgen Brekke.  Hans første bok, bare positive kritikker, utgitt i 10 land, stor stas.  Og jeg kom til side 47 og så vidt til Felicia Stone!  Jeg klarer faktisk ikke å lese hva som helst, jeg er litt pysete.....

Her handlet det om flåing av lik!!!  Nei der har jeg absolutt en grense, dette måtte jeg bare legge fra meg.  Det passet ikke på mitt nattbord nei...

På nattbordet mitt i kveld ligger nå "Solstorm," Åsa Larsson, og snart får jeg en ny Jørn Lier Horst, nemlig "Vinterstengt"!  Jørn Lier vant fortjent Rivertonprisen for 2012, det er virkelig fine bøker han har skrevet, anbefales absolutt!

Innimellom skal jeg også bli kjent med Jussi Adler Olsen og "Kvinnen i buret."  den skal hentes på biblioteket i dag.

For dem som absolutt vil lese slike fæle bøker som jeg ikke vil ha på nattbordet, så har jeg klippet ut omtale her fra Bokkilden.no:

Nådens omkrets


Norsk krimsensasjon - solgt til 10 land. 1528: En ung, omreisende fransiskanermunk ankommer Bergen. Her overfaller han en knivmester, og røver et utvalg kniver og et ubehandlet skinn. Så setter han kursen nordover. Nesten fem hundre år senere: Et flådd lik dukker opp på et museum i Richmond, Virginia, og ett til i et bokhvelv i Trondheim. Begge hendelsene ser ut til å ha tilknytning til en gammel, forunderlig tekst skrevet på pergament. Nådens omkrets er den første romanen om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den kreftopererte, norske politimannen Odd Singsaker. En fortelling om disseksjon, gamle bøker, blodige drap og sår som trenger tid for å gro.

Og vinneren ble..........

Ja da, det er avgjort nå, og vinneren ble trukket med hjelp av random.org, en internett-trekke-vinner-maskin!

Riktige svar:

1: Jo Nesbø - Harry Hole

2: Karin Fossum - Konrad Sejer

3: Unni Lindell - Cato Isaksen

4: Camilla Läckberg - Erica Falck

5: Jørn Lier Horst - William Wisting

6: Liza Marklund - Annika Bengtzon

Vinneren ble Anne Müller, gratulerer!  Du får mail direkte fra bokkilden.no.  Tusen takk til alle som deltok.

Jeg fikk spørsmål om disse karakterene her som jeg har dradd fram, hva synes jeg om dem?  Er det noen jeg foretrekker?  Hva liker jeg/liker jeg ikke?

Da vil jeg faktisk begynne med en av personene som ikke var med på lista, nemlig Marian Dahle, politibetjent som jobber sammen med etterforskningslederen Cato Isaksen i Unni Lindells bøker.  Marian er ikke akkurat slik som man forventer at en politi skal være.  Hun går sine egne veier, driver sine egne etterforskninger ved siden av den offisielle, og veldig ofte også på kanten av lovlighet.  Og hvorfor gjør hun dette, hun vet at det er galt!.  Hun drikker for mye, hun er ensom, og litt skadd av en traumatisk oppvekst som adoptivbarn fra Korea.  Hun minner meg litt om Lisbeth Salander i Stieg Larssons bøker.  Ikke fullt så ekstrem, men noe bort i der.

Harry Hole i Jo Nesbøs bøker er jeg ikke så veldig glad i....men det kan hende at vi får et bedre forhold etter hvert.  Han er en ensom ulv, og veldig glad i alkohol.  Jeg synes han minner meg veldig mye om Varg Veum, kanskje derfor at jeg enda ikke har fått "tak i ham"

Konrad Sejer i Karin Fossums bøker, en fin fyr.  Jeg liker ham.  Han hadde en hund ved navn Kolberg, er enkemann og har datter, svigersønnn og barnebarn som er adoptert fra Afrika.  En lun fyr dette her.  Jeg har ikke sett noen av episodene på Tv, heldige meg hvis de ligger på web-tv, da har jeg noe til gode her

Cato Isaksen fra Unni Lindells bøker.  Jeg har jo tidligere nevnt hans kollega Marian Dahle.  Disse to er et noe anstrengt forhold.  Mon tro om det ikke legges opp til noe forhold her etterhvert?  Vi kommer ikke så tett inn på Catos familie, de beveger seg kun helt i utkanten av historiene.  Cato er litt sånn hmm "mannsjåvinst" og ikke alltid like snill med Marian, skjønt det er vel ikke annet å vente slik som hun oppfører seg.

Erica Falck, min favoritt!!!  Hun er forfatter, og har kjæresten, siden samboer og ektemann politibetjent Patrik Hedström.  Patrik og hans kolleger jobber ved Tanumhede politistasjon. og kanskje er dette favoritten min fordi miljøet på Vestkysten av Sverige er kjent og kjært.  Det er gode historier også, selvfølgelig.  Og nå venter jeg på neste bok!!  Jeg har lest den siste for lenge siden.....

Willian Wisting, fra Jørn Lier Horsts bøker.  Et nytt bekjentskap for meg, og så langt liker jeg denne bakgrunnshistorien godt.  Han har en journalistdatter, de bor i Stavernområdet, og i den siste boken jeg leste her ble han enkemann.......den sluttet så sørgelig!  Men den neste ligger klar, Nattmannen.....

Annika Bengtson fra Liza Marklunds bøker.   Jeg har ikke helt fått tak i denne personen, jeg begynte å lese bøkene midt i rekkefølgen, og har enda ikke lest de første!  Derfor er det noen huller kan man si....

Konkurranse !!

I de fleste krimbøker er det en historie bak historien.  Der lever etterforskerne, med sine problemer og med sine familier.  Jeg setter i gang en liten konkurranse her, svar riktig på spørsmålene, send svarene og navn/adresse på mail til meg. Legg gjerne igjen en liten kommentar i kommentarfeltet at du har svart og sendt mail.  Så kan du vinne et gavekort på kr 200 fra Bokkilden.no

Det er fra bokkilden vi kjøper omtrent alle bøker, både vanlige bøker og lydbøker.  Ja det er enkelt å laste ned bøker som MP3-fil også.  Jeg gjorde det første gangen da jeg skulle legges inn og bli operert for lungekreft.  Da tenkte jeg at det ble litt strevsomt å holde en bok, lettere å ha det rett inn i øret, og det stemte det.

Her har vi oppgavene. Finn ut hvilke forfatter som "eier" disse personene:

1: Harry Hole

2: Konrad Sejer

3: Cato Isaksen

4: Erica Falck

5: William Wisting

6: Annika Bengtzon

Svar til eljo(krøllalfa)online.no  og legg gjerne igjen en liten kommentar i kommentarfeltet, - Konkurransen avsluttes torsdag 7. mars kl 20.00

Link til bokkilden: 

Potensgiverne

Jeg havnet på sykehus på vår siste tur til Lanzarote før jul, og da var det fint å ha tilgang til lydbok!  Potensgiverne, Karin Brunk Holmqvist, lest av Liv Aakvik.  En herlig bok fra begynnelse til slutt!  Ja for det er ikke bare krim jeg konsumerer, det går med en del andre type bøker også.  Her lå jeg i min hospitalseng og humret og lo.  Det er ikke alltid like lurt med lydbøker, det hender at jeg rett og slett sovner......men det går jo fint å spole tilbake. Ha ha så får man jo også repetert litt!

Fra bokkilden om forfatteren:

"Karin Brunk Holmqvists romaner er varme, morsomme og hyller både landsbygd og vennskap på et personlig og originalt vis.  Bøkene handler alltid om eldre mennesker som er stolte og fornøyde med sine livsskjebner.  Det blir en forunderlig blanding av kontraster mellom den gamle og den nye måten å leve livet på landet på.

Karin Brunk Holmqvist (født i 1944) skriver bøker som leserne elsker! Debuten Potensgiverne har hittil blitt solgt i over en kvart million eksemplarer, og fortsetter stadig å lokke nye lesere. I Norge har Potensgiverne ligget lenge på bestselgerlistene og blitt hyllet av lesere og kritikere. Så langt er boken trykt i fem opplag. Karin Brunk Holmqvists romaner er varme og humoristiske - en personlig og original hyllest til til vennskapet og livet på landet. Hovedpersonene er alltid eldre mennesker som er stolte av livet sitt og fornøyde med tilværelsen slik den nå engang er blitt. På en fornøyelig måte drøftes kontrastene mellom gamle og nye levemåter i distriktene.

Karin Brunk Holmqvist bor i Skåne i Sverige. Hun er en elsket forfatter som trekker et stort publikum både i og utenfor Sverige hver gang hun er ute og presenterer bøkene sine. I 2008 fikk hun Tomelilla kommunes Kulturpris. Karin Brunk Holmquists romaner er nå kommet ut i Sverige, Norge, Danmark, Tyskland og Tyrkia. "

Jeg har "sakset" mer fra bokkilden.no, hva boken handler om:

Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist
Gamle damer sitter aldri der du setter dem! Sjarm, humor og en fantastisk fin historie har gjort Potensgiverne til en kjempesuksess!

At nød lærer naken kvinne å spinne, gjelder i aller høyeste grad de gamle frøknene Tilda og Elida. Søstrene på 72 og 78 år bor fortsatt i barndomshjemmet i en liten svensk by hvor tiden nærmest står stille. Alt er som det pleier, inkludert utedoen, hvor en visitt ofte blir en kald opplevelse.

Da den galante Alvar Klemens flytter inn i nabohuset og begynner å pusse opp, skjer det store endringer i søstrenes liv. De kjøper seg nye kjoler og glemmer helt at broren deres vil ha dem på gamlehjem så han kan overta barndomshjemmet som sommerhus. Ikke minst vil de også ha et skikkelig innendørs toalett, slik Alvar har skaffet seg. Men det koster mye, og nå er gode råd dyre.

De to oppfinnsomme søstrene får en strålende idé til hvordan de kan skaffe seg pengene: postordresalg av potensmiddel. Dermed setter de en annonse i avisen, og fra den dagen blir ingenting som før for Tilda og Elida ..

Denne boken kan absolutt anbefales!

Jeg hadde med meg en til, og den har jeg fremdeles til gode, samme forfatter, tittel:  Rapsgubbene.

Også her sakset fra bokkilden.no:

Gamle gubber er lure som rever! Albert og Henning er brødre - to gamle ungkarer som støtter hverandre tykt og tynt. Gubbene er vel kjent av alle i bygda, og alle kjenner de litt eksentriske vanene deres. Albert og Henning lever etter påbudene de en gang fikk av moren sin. Skulle de finne på å gå til køys uten å ha vasket seg i ørene, hører de straks mors strenge stemme i sitt indre. Men gamle gubber er også lure som rever! Noen regler kan de rett og slett velge å glemme. Bak gården ligger rapsåkrene og lyser som solen. Der står Albert og Henning ofte og kikker ut over markene, diskuterer likt og ulikt og spytter snus. Men freden er truet. En dag spres en stor nyhet over landet: I Alberts og Hennings rapsåker er det funnet spor etter romvesener! Den lille gården invaderes plutselig av journalister fra hele verden. Dette ville mor ikke likt, tenker gubbene, og prøver å holde seg unna. Men hva slags vesener er det som har inntatt åkeren? Og hva vil nå skje med den søvnige bygda?

Bøker på vent........

Jeg har begynt å lese bøkene som Jørn Lier Horst har skrevet.  Denne forfatteren er etterforsker i polititet, og skriver krimbøker.  Da skulle man vel tro at miljøene er ganske troverdige, og slik virker de også   Ettersom det ofte er en historie bak historien i disse bøkene så liker jeg å lese dem i riktig rekkefølge.  Akkurat nå venter jeg på "Den eneste ene".  Ja jeg venter på den på biblioteket.....

Jørn Lier Horst er en av de nominerte til årets Rivertonpris som skal deles ut 12. mars.  Han har vært nominert to ganger tidligere, og denne gangen er det for boka "Jakthundene".

Rivertonprisen er en pris for beste krim i året som gikk, og det er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.  Juryen har lest seg gjennom krimutgivelsene for 2012 og nominert fem titler:

Jørgen Brekke: "Drømmeløs"

Frode Granhus: "Stormen"

Espen Holm: "Kong Salomos Sverd"

Jørn Lier Horst: "Jakthundene"

Gard Erik Sandbakken: "Skarpskytteren"

Av disse fem kjenner jeg som nevnt bare bøkene skrevet av Jørn Lier Horst.  Jeg kan også tenke meg å begynne å lese bøkene av Jørgen Brekke, så de settes også på vent!  de andre har jeg ikke studert enda, men det kommer nok.  Jeg leser stort sett på sengekanten om kvelden.  Hvis jeg skal rekke over flere bøker så tror jeg nesten at jeg får begynne med lesestunder i godstolen også, ja kanskje jeg skal det?  Jeg har jo med meg bøker på tur også, men da er det som oftest lydbøker, de tar mindre plass.

Enda en forfatter jeg har "på vent" er Åsa Larsson, svensk krimdronning.  Jeg har jo lest alle bøkene Camilla Läckberg har skrevet, og i påvente av at hun skal skrive flere så får jeg finne meg en ny svensk krimdame....

Hennes romaner er lagt til det kalde nord i Sverige, til Kiruna-traktene.

Klippet fra bokkilden.no:
Om den eneste ene: (Jørn Lier Horst)  
Det er en varm julidag. Den populære håndballjenta Kajsa Berg er på vei til treningssenteret, men forsvinner sporløst. Like etter bryter en skogbrann ut. I opprydningsarbeidet finner brannmannskapene et forkullet mannslik lenket fast til et tre. Ved siden av ligger en død katt med avkappete forpoter. Og Kajsa er og blir borte. Alle rundt henne ser ut til å ha noe å skjule, og etterforskningen avdekker lag på lag av menneskelig ynkelighet og maktberuselse. William Wisting føler at han kaver i et dystert mørke. «Den eneste ene føyer seg til i rekken av det som nå er fire forbilledlige krimromaner.»

Om Solstorm (Åsa Larsson):

Nordlyset spraker over Kiruna en vinternatt i februar. I den nybygde Kraftkildens kirke blir forsamlingens åndelige leder, Viktor Strandgård, brutalt myrdet midt i altergangen. Neste morgen får stockholmsadvokaten Rebecka Martinsson en uventet telefon fra Strandgårds søster, som er overbevist om at politiet mistenker henne for drapet, og som dessuten er redd for at noen vil ta fra henne barna. Motvillig vender Rebecka tilbake til den snødekte barndomsbyen. Hjemkomsten vekker til live sterke følelser, og snart jages hun både av sin egen fortid og av mørke krefter som ønsker å bringe henne til taushet. Dette er første bok med Rebecka Martinsson i hovedrollen.

Karin Fossum har jeg også lest en del av i det siste, men jeg har vel funnet ut at hun ikke skriver slik det "passer" for meg. Hun er mye opptatt av å skildre hva som skjer i sinnet, og ofte det syke sinnet til mennesker, og det blir litt for "ekkelt" mange ganger.

På nattbordet akkurat nå ligger Unni Lindelss "Sukkerdøden"

Bokanbefaling.......

Jeg har noen forfattere jeg ikke helt har fått taket på.  Jo Nesbø for eksempel.  Han er jo ikke akkurat ukjent.  Men jeg klarer det ikke.  Jeg har nå prøvd meg på bok nr 2 men jeg klarer ikke alle de detaljerte beskrivelser av blod og gørr. 
Lydbok er i hvert fall håpløst med Jo Nesbø.  I en bok kan jeg jo ”bla forbi” hvis jeg ønsker det, men likevel, der er noe som ikke passer mitt ”sarte sinn” he he, eller noe slikt.  Harry Hole er jo en likandes fyr, så jeg har tenkt å prøve meg igjen, etter hvert.  Jeg prøvde meg også med Unni Lindells bok Måneorkesteret på sykehuset en gang, men måtte bare skru av.  Der var det noe barnemishandling som jeg ikke klarte å komme meg forbi og videre i handlingen, jeg ble sykere av å høre på det.

Men disse andre bøkene her, de har jeg lest og vil så gjerne dele opplevelsene, jeg er rett og slett misunnelig på dere alle som fremdeles har disse bøkene uleste:

(Det meste er klippet fra Bokkilden.no)

 Henrik Langeland – Francis Meyers lidenskap

Om lidenskap og litteratur i ny spenningsroman fra forfatteren av Wonderboy Litteraturprofessor Francis Meyer lever et behagelig og tilbaketrukket liv, helt til han en dag, på første forelesningsrad oppdager Nadia Reza Lindtner, en 26 år gammel norsk-iransk masterstudent som vil ha ham som veileder. Samtidig blir Francis trukket inn i den forførende oppdagelsen av et 300 år gammelt Petter Dass-manuskript - som raskt skal vise seg å romme mer enn noen aner…Historien oser av spenning, forelskelse, satire og intriger. Denne boken er umulig å legge fra seg!

Romanen er både underholdende og intelligent i store mengder. En svært uforutsigbar kjærlighetshistorie er kjernen, men det handler også om livet som professor, klassisk musikk og Umberto Eco. Francis Meyer er en sympatisk mann som absolutt ikke vil bli stemplet som ungpikenes Jens. Likevel gjør han nesten hva som helst for å fange oppmerksomheten til den flinke studinen Nadia. Kollegaen Gerd setter stadig kjepper i hjulene for ham, og en irriterende hyttenabo har funnet et verdifullt manus som kanskje kan bringe ham nærmere kjærligheten. Boka er minst like spennende som Langelands suksessroman Wonderboy, og personskildringene er bedre. Dette er underholdningslitteratur som kan leses med god samvittighet.

 Stieg Larssons første kriminalroman hylles av en enstemmig svensk presse. Økonomijournalisten Mikael Blomkvist trenger et avbrekk. Han er nettopp dømt til tre måneders fengsel for å ha ærekrenket finansmannen Hans-Erik Wennerström. Han bestemmer seg for å ta en pause fra jobben som redaktør i tidsskriftet Millennium. Omtrent samtidig får han et uvanlig oppdrag: Henrik Vanger, tidligere en av Sveriges fremste industriledere, vil at Blomkvist skal skrive Vanger-slektens historie. Men det viser seg snart at familiekrøniken bare er et dekke for Blomkvists virkelige oppdrag: å finne ut hva som hendte med Henrik Vangers unge slektning Harriet, som har vært sporløst forsvunnet i snart førti år, noe Henrik Vanger aldri har kunnet slutte å gruble over.

Blomkvist påtar seg motvillig oppdraget og får hjelp av Lisbeth Salander, en mutt, tatovert kvinne på 24, med piercing og et stort talent for å irritere medarbeidere. Men Salander er også en fremragende researcher og en av landets fremste hackere. Sammen graver Blomkvist og Salander stadig dypere i familien Vangers fortid og finner en historie som er både mørkere og blodigere enn noen av dem kunne ane.«Genuin og genial» er blant de uttrykkene som brukes av en enstemmig svensk presse om Stieg Larssons debut som kriminalforfatter. Menn som hater kvinner er den første i en serie på tre kriminalromaner om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander.

 Camilla Läckberg - TYSKERUNGEN

Hvorfor har Erica Falcks mor tatt vare på en tysk medalje fra andre verdenskrig? Erica finner medaljen i en gammel kiste på loftet – sammen med morens dagbøker og en liten barnegenser med flekker av blod. Hun oppsøker en pensjonert historielærer som har spesialisert seg på nazismen. Men mannen svarer unnvikende og oppfører seg underlig. Ikke lenge etter blir han funnet død. Hvorfor? I Tyskerungen er det Erica Falcks egne familiehemmeligheter som avsløres.Camilla Läckberg (f. 1974 i Fjällbacka) debuterte som krimforfatter i 2003 og har siden skrevet fem romaner om Erica Falck og Patrik Hedström. To av disse, Predikanten (2005) og Steinhuggeren (2006), er blitt nominert til Årets bästa svenska deckare. Camilla Läckbergs bøker er solgt i over to millioner eksemplarer bare i Sverige og er filmet av svensk TV.Tyskerungen ble kåret til «Årets påskekrim» i Aftenposten 2008.Terningkast 6. «… en meget dyktig forteller.»Terje Stemland, AftenpostenTerningkast 5. «… en særdeles leseverdig kriminalroman.»Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

 Cecilia Samartin - Drømmehjertet

Cuba 1956. To kusiner er hjertevenner til Castros revolusjon brått skiller dem. Nora flykter med familien til USA, mens Alicia opplever at det lykkelige livet i Havanna blir snudd til nød og fattigdom under Castros regime. Etter mange år klarer ikke Nora å nøye seg med å lese brevene fra Alicia. Hun må reise tilbake for å hjelpe sin syke venninne. En dramatisk og vakker roman om håp, håpløshet og evig vennskap. For lesere som ikke fikk nok av Drageløperen vil Drømmehjerte garantert falle i smak. Adresseavisen. Har du lest Øya? Da bør du lese Drømmehjerte. Marie J. Hillesland, ARK. Les så sakte du kan - for du ønsker at boken aldri tok slutt. Familien. Tror aldri jeg har lest så vakker prosa tidligere. Gun Strandberg, Libris.

 Victoria Hislop - Hjemkomsten

Hjemkomsten er like spesiell og inspirerende som debutromanen Øya, som til nå er solgt i over 50 000 eksemplarer i Norge. Denne gangen er det smektende flamencorytmer, lidenskap og smerte som driver handlingen fremover, med det borgerkrigsrammede Spania som bakteppe. Under de majestetiske tårnene til Alhambra, kan man høre gjenlyden av musikk og hemmeligheter i Granadas brosteinsbelagte gater. Sonia Cameron kjenner ikke til byens forferdelige fortid - hun er der for å danse. Men en tilfeldig samtale i en stille kafé og en samling gamle fotografier trekker henne inn i en hjerteskjærende fortelling fra den spanske borgerkrigen. Sytti år tidligere huset kafeen familien Ramirez. I 1936 splintret Francos hær landets skjøre fred, og i hjertet av Granada blir familien vitne til de mest grusomme virkningene av konflikten. Splittet av politikk og tragedie må de alle velge side, og kjempe en personlig kamp mens Spania rives i biter foran øynene på dem.

 Toril Brekke – Sara

Vi befinner oss på Nordvestlandet, tiden er 1800-tallet. Sara blir Ålesunds første jordmor. Slik blir hun en kvinne det bare finnes én av. Men mye er skjedd før hun kommer så langt, og mye skjer senere. Det er en bok om frihetslengsel og stolthet, om konvensjonenes bånd og underkuelse, om fattigdom og uvitenhet og om enkeltes lengsel etter større kunnskap. Og det er en bok om silkesko og trælete føtter, om skillingsboller og et orgel, om havet som rommer sølv og død, men også om drømmen om glassgrønt vann og underlige blomster ved fremmede kyster. Dette er den første boka om Sara.

Og enda en beskrivelse:

Dette er en historie om kvinneskikkelser på 1800 tallet. Ålesund har ennå ikke fått bystatus, og trenger sårt en jordmor for å forhindre at kvinner og barn dør i barsel. Vi møter Sara; en ung kvinne som har rømt fra sin velstående far og sitt barndomshjem på et lite sted ikke langt fra Ålesund. Hun gifter seg med en fisker, langt under sin stand, men elsker han og de to barna de får sammen. Men ulykker skal ramme henne livet igjennom, og vi blir kjent med hennes utrolige karakterstyrke, nestekjærlighet og visdom. Hun vokser til å bli en høyst respektert og tøff kvinne i Ålesund, og hun gifter seg på nytt med en lærer. Dette skal vise seg å bli et ekteskap totalt forskjellig fra hennes første- på godt og vondt. Ettersom Sara blir eldre, blir vi bedre kjent med hennes datter fra det første ekteskapet- vesle Sara. Hun har arvet mange av sin mors sterke egenskaper, og vi innvies i hennes tanker og drømmer om å se mer av verden. En fengslende og rørende bok som jeg anbefaler alle på det sterkeste.

Jeg har da heldigvis fremdeles en liten stabel med bøker liggende her, og det er følgende:  Trude Teige: En hjelpende hånd og Noen vet.  Jon Michelet Døden i Baugen   Cecilia Samartin: Doña Maria.

Har dere lest noen av dem? Ser bra ut, jeg har aldri lest noen bok skrevet av Trude Teige før, det kan bli spennende.

Ta det rolig.......

Det er vel tiden for å roe seg litt ned nå, ikke bare etter krevende endringer i regjering og helsevesen, men også etter en hektisk sommer. Det er på tide å ta fram bøkene, strikketøyet, stearinlysene og tøflene.  Høsten har virkelig ankommet.

 

I gamle dager, før jeg fikk masse unger og krevende jobb både ute og hjemme var jeg en ordentlig lesehest, og omtrent alt-etende. Deretter kom det noen år med fullstendig lesetørke.  Hverdag så travel at man kunne ikke ha samvittighet og ro for å sette seg ned for å lese en bok!  Tenke seg til, lese en bok – det tar jo flere timer med ”bortkastet tid”.  Men så ble jeg syk, jeg fikk lungekreft, en veldig alvorlig diagnose. 

 

Før operasjonen gjorde jeg diverse forberedelser.  Jeg kjøpte meg en ipod, og lærte meg sånn delvis å bruke den.  Jeg la inn masse musikk, en spilleliste jeg kalte God natt bl a med bare blodtrykkssenkende musikk. Jeg la også inn noen lydbøker.  Jeg tenkte det at det ville bli vanskelig å ligge der i senga og holde på og bla i en bok, men lydbok, det måtte være bra.

 

Skal si dette kom til nytte.  For å være litt sånn nærgående her, alle som har vært igjennom en operasjon, og masse smertestillende medisin vet at visse ting blir vanskelig, bl a gå på do, med hard mage og vondt overalt.  Hmmm hva gjør man så, jo setter seg på toalettet, lett hengende over ”prekestolen” (en slags gåstol), klemmer på knappen på ipoden og blir oppslukt av lydboka.  Da går tiden så fort og man blir ikke stresset og alt ordner seg etter hvert.  Uten lydboka i det tilfellet?  Umulig for meg i hvert fall.  Den boka jeg klarte å ”krabbe”  inn i het Francis Meyers lidenskap.

 

Etter dette sykehusoppholdet, og for så vidt alle de andre, og etter en periode på et par år med begrenset bevegelighet har jeg virkelig blitt lesehest igjen.  Jeg har alltid en bok jeg holder på med nå.  Innimellom er det lydbøker også, det er en super oppfinnelse.  Nå bruker jeg også vanlige cd-spillerer og til og med musikkanlegget, og ikke bare ipoden.  Opp i godstolen med strikketøy i fingrene, lydboka på øret, stearinlys på bordet, og hmm kanskje et glass rødvin også i nærheten, velkommen høst!!

 

De siste tre år har det blitt mange bøker, og noen av dem sitter ganske hardt fremdeles.  Stieg Larsson for eksempel.  Der ble det lydbøker på meg, kjøpt og lastet ned fra internett til ipoden.  Enkelt og greit.  Det var faktisk med stor sorg jeg gjorde meg ferdig med bok nr 3.  Tenk at forfatteren var død, rakk bare 3 av de ti bøkene han hadde planlagt om journalisten Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander!  Ja virkelig en slags sorg kom over meg.  Jeg så en som satt på flyplassen og leste en av bøkene, og jeg hadde lyst å gå bort til ham og si:  Å hvor heldig du er som fremdeles har de bøkene der til gode!!

 

I det siste har jeg lest alle bøkene som Camilla Läckberg har skrevet.  Det er krim fra Sveriges vestkyst, området rundt Fjällbacka.  Hovedpersoner er forfatteren Erica Falck og hennes kjæreste, senere ektemann og politi Patrik Hedström.  Camilla Läcberg er enda ung, født i 1974.  Nå må hun skynde seg å skrive flere bøker, jeg venter og har lest alle hun har gitt ut!!

 

Cecilia Samartin, hun lærte meg masse om Cuba.  Jeg har lest alle bøkene hennes og den siste, Doña Maria ligger på nattbordet mitt og venter.  Jeg hadde selvfølgelig hørt om konfliktene på Cuba tidligere, men det blir litt annerledes med romanfortelling flettet inn i hendelser som virkelig har funnet sted.Litt vanskelig med hennes fortellermåte, hun skriver liksom to historier samtidig, fortid og nåtid, men det venner man seg til.

 

Victoria Hislop, Hjemkomsten, denne kjøpte jeg på Gardermoen på vei til Lanzarote.  Fikk ikke begynt på den før like før vi skulle reise hjem.  Flyturen hjem gikk altfor fort, jeg ble da ikke ferdig med boken og kunne knapt legge den fra meg.  Kunne gjerne ha blitt med flyet tilbake bare for å bli ferdig med boka he he.  Og der, i den boken, fikk jeg øyne opp for den spanske borgerkrigen, Spanias og Kanariøyenes nære historie.  Ting som har gått meg hus forbi, skrekkelige ting som har skjedd like opp til våre dager!!  I tillegg til selve romanfortellingen da selvsagt, som også var spennende.  Nå kommer hun med en ny bok igjen, den må jeg skaffe meg!

 

Her hvor jeg bor har vi en festival hver vinter, i månedskiftet jan/feb.  Inneholdet der er av og til en Forfatterkveld.  Sist var det Toril Brekke som var invitert forfatter, og gjett om jeg leste mange av hennes bøker på forhånd?  Jo så klart.  Det var helst hennes romaner om innvandringen til Amerika som stod i fokus, men hun har jo skrevet utrolig mange bøker, med alle mulige slags temaer, også krim.  Hun har også skrevet bøker fra det miljøet hvor hun har sine røtter, nemlig Iddefjorden ved Halden.  Veldig spennende og allsidig dame, Toril Brekke.

 

Sist lørdag var jeg på biblioteket og leverte tilbake fire bøker hvorav jeg hadde lest to og en halv.  Det tror jeg aldri jeg har gjort før, blitt så irritert på noen bøker at jeg ikke har orket å lese dem ferdig.  De var skrevet av Kjersti Scheen.  Beklager Kjersti men dette orket jeg ikke,  Barnslig, ulogisk, og attpåtil med dialekt……Stavangerdialekt. Unnskyld  stavangerfolk, men det er så vanskelig å tråkle seg igjennom ord man aldri har hørt før.  Jeg har bodd fem år i Stavanger, så det er ikke helt fremmed, men bøker skrevet med dialekt irriterer meg rett og slett, selv bøker skrevet på min egen nordlandsdialekt.

 

Neste innlegg tror jeg skal inneholde noen smakebiter og leseranmeldelser av mine ”yndlingsbøker”.  Må vel slutte her nå?  Greit å ha litt til gode også.