Viser innlegg med etiketten flyreise med oksygen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten flyreise med oksygen. Vis alle innlegg

tirsdag 24. mai 2016

Fra de sykes verden....

....eller hvordan var nå det igjen?   Jo da, jeg samler visst på diagnoser, fra det ene til det andre.  Dagens er denne:
Betennelse i akillessenen forekommer ofte blant idrettsutøvere.
Ha ha, jo visst, idrettsutøver, ja det skulle man vel tro.  Visst har jeg gått opp og ned bakken vår her ganske mange ganger de siste tre dagene, med søppelposer til søppelkassen.  Og hvorfor, jo har da ryddet i gammelt skrot, og det var tømming i morges. Det må jo være den idretten jeg har bedrevet.......og det gjør meg et øyeblikk fortvilet, skal jeg ikke tåle og klare såpass en gang?
Min fortvilelse går fort over, det er da så mye annet jeg kan klare.......og det har vel noe med alder å gjøre også dette her.
Det gjør skrekkelig vondt, og medisinen var-  holde foten i ro, smøre inn hælen med noe guffe og så vente en uke.  Så derfor har jeg sittet i ro i hele dag, hjulpet en venninne med blogg, fikset klær til Sanitetforeningens bamse og ellers ikke gjort noen verden ting.  Slik ble bamsen forresten, skikkelig "kul", han skal være med på utlodning til høsten og jeg tror gyngestolen skal få følge med.
Ellers, fra de sykes verden, jeg aner en smule forbedring på forverrelsen som inntraff sist sommer. Faktisk så gjør jeg det.  Det hender at jeg sover hele natten uten hosteanfall, og det er veldig bra. Kanskje det blir like bra som det var i fjor på disse tider?  Med det reiseprogrammet som vi i Artig-reiser har lagt opp så er det sannelg best om helsen er god.  Tre turer på kalenderen, det er mye å glede se til.
I dag har jeg ringt til mine Kols-eksperter for å drøfte om det er mulig å fly til Cannes uten surstoff  Flyturen tar 2 timer og 50 min, og det ligger litt sånn i grenseland hvorvidt jeg må ha med surstoff eller ikke.  Selve apparatet er helt greit å hale med seg.  Det som er vanskelig er på flyplassen, der borte, dvs ikke Gardermoen, men når jeg skal hjem igjen.  Da er ikke papirene som følger med apparatet like enkel å forholde seg til for betjeningen som skal slippe meg inn på flyet. 
Vel vel får håpe jeg kan dra uten, skal ringe dem tilbake i slutten av uken. 
Og selvfølgelig er det slik vet dere, i alle fall alle dere som har eller har hatt kreft.  enhver smerte som dukker opp i kroppen, det er helt sikkert en ny kreftsvulst.  Det er slik vi tenker, ihvertfall en stund....... 

søndag 1. februar 2015

Første tur med oksygenapparat

Første gang på egen hånd med oksygenapparat, det var jo så klart litt nervepirrende for en som meg. Jeg tenker jo alltid på alt som kan gå galt.  Det kunne jo plutselig slutte å virke, det kunne bli problemer i sikkerhetkontrollen, kanskje jeg ikke fikk det til med håndteringen.

Jeg hadde med meg hjelper, til og med en Røde Kors hjelper.  Oksymeter hadde jeg også med meg, for å måle oksygenopptak underveis.  Masse dokumentasjon vedrørende apparatet fulgte også med fra MEDITEK som er det firmaet som låner ut slikt.  Jeg har skrevet mye om dette firmaet før, sjekk hjemmesiden deres, utrolig fin service.   Det kostet ingen ting, dvs det gjorde jo det men det betalte NAV og Meditek ordnet med ALT,  tillatelse fra flyselskapet, refusjon fra NAV, forsendelse av apparatet til meg, i god tid.

Apparatet var veldig enkelt å betjene, så selv jeg klarte det.  Jeg er ikke så veldig flink til slikt med knapper og brytere og målere.  Har lett for å "trykke meg bort", men dette var ganske enkelt.  Hendig størrelse, ble levert med ryggsekk eller veske.  Apparatet fikk fint plass under setet foran beina.  Jeg kunne nå knappene på forsiden uten problemer.

Sikkerthetskontrollen på Gardermoen gikk veldig fint.  De ville ikke se på papirene engang. Jeg hadde vindusplass, det var veldig dumt etterhvert fant jeg ut.  Det ble jo en toalett-tur underveis, og det gikk fint å ta med seg apparatet i ryggsekken.  Sekken bar jeg på armen. Toalettbesøket gikk fint, men det ble jo selvfølgelig litt turbulens, det blir alltid det når jeg skal på toalett i fly!!  Og dermed var stressfaktoren utløst.........

Utenfor toalettet stod det en dame som hadde det veldig veldig travelt med å komme inn, og jeg ble grepet av stress da jeg kom ut igjen.  Min hjelper hadde også kommet for å se om jeg trengte hjelp for å komme meg tilbake.

Det vanskeligste var å "klatre" inn til vindusplassen, uten å ta ned armlener.  At det går an å være så korttenkt?   Jeg burde jo ha sittet ytterst, og hatt armlenet nede.  Den gymnastiske øvelsen jeg foretok meg for å kunne ramle ned i setet mitt tok jo det meste av pusten som ikke var forsvunnet i stressmodus på vei fra toalett til plassen min..

Hjelperen målte oksygenopptaket da jeg var kommet på plass.  Hjelp det var nede på 67, det er lite det.  Jeg ble jo enda mer stresset av det.  Vet vel at ramler det under 70 så skal man jo helst være på et sykehus.  Ja ja.  Det ble bedre etterhvert, faktisk ganske raskt.  Etter 3-4 min var opptaket oppe på 95.  puh faren over.........

Men jeg ble litt skremt av det.  Såpass skremt at på turen hjem vågde jeg omtrent ikke røre meg. Ingen toalett-tur i det hele tatt.  Jeg satt ytterst, med armlenet nedslått, så det hadde nok vært mye enklere om jeg hadde beveget meg fra plassen min.  og oksygenopptak det ble ikke målt i det hele tatt.  Jeg hadde ikke det minste lyst til å vite noe som helst, akkurat som strutsen dere vet, som stikker hodet i sanda.

Før jeg kom så langt hadde jeg jo sjekket inn på Lanzarote, og der var de noe mer opptatt av dette apparatet enn de var på Gardemoen.  Papirene som fulgte med ble nøye gransket før jeg fikk klarsignal.

Noen dager etter hjemkomsten var jeg hos min fastlege, og vi drøftet denne opplevelsen  min med 67 i oksygenopptak.  Han mente at jeg kunne ha skrudd opp inntaket til fullt, det stod på 2 l pr min.  Jeg kunne ha valgt 4 l for den toalett-turen, og så skrudd ned igjen da jeg var på plass og ting hadde roet seg.  Uansett. det var ikke farlig så lenge det gikk så raskt opp igjen.

På turen hjem tenkte jeg at nei nå er det slutt med reising, dette blir for nervepirrende!!  Men men, nå er jeg i full gang igjen, tur til Amsterdam i juni, da trenger jeg ikke oksygen på turen, tror jeg....På Glittre sykehus sa de det at det var ikke nødvendig hvis flyturen var under 2,5 timer.  Til Amsterdam er det 1 time og 45 min.  Det blir sikkert tur til Lanzarote igjen til vinteren......Det gikk jo veldig bra alt sammen, og jeg ble jo ikke syk heller der nede denne gangen.  Kan det ha noen betydning at man får nok oksygen på turen?  Jeg vet ikke.


lørdag 9. mars 2013

Flyreise med oksygen, enkelt likevel.......

Etter mye studering på internett, og en del feilspor tror jeg nå at jeg har funnet ut hvordan man gjør dette med flyreiser og oksygen.   Jeg har laget et innlegg i reisebloggen min, og for å ikke gjenta meg selv altfor mye, så legger jeg en link til det innlegget.  HER FINNER DU LINKEN

God tur!!
(tror vel kanskje ikke at dette har noe med helikopterflyvning å gjøre, men det var et fint bilde)


lørdag 2. februar 2013

Jeg har krysset en linje ...........


Når man får en slik beskjed at man ikke kan fly uten å ha tilgang til oksygen, så har man faktisk krysset en linje. Jeg har krysset en linje og befinner meg nå på den andre siden der de alvorlige syke er.  Jeg fant en setning som jeg i første omgang bare "gikk forbi" uten å forstå den.  Nå har jeg tatt den opp og fundert og studert omkring dette, MEDIF-skjema.

Når man bestiller en flybillett og sier ifra at man må ha surstoff ombord, da er det ikke så enkelt lengre!  Flyselskapet kan forlange en medisinsk informasjon i form av et skjema (MEDIF).  Dette er nødvendig for vurdering av pasientens egnethet til å fly!!  Flyselskapet har en rett til å være bekymret fordi de tar en stor risiko.  En alvorlig medisinsk forverring kan føre til at flyet må mellomlande, og dette er til en høy pris og ulempe for flyselskapet, mannskap og de andre passasjerene. Dødsfall i fly er traumatisk for både besetning og passasjerer.

Jeg tror bl a SAS forlanger dette skjemaet, men jeg vet pr i dag ikke om noen flere, ja og så Thai Airways da, det er deres retningslinjer jeg fant på internett.   LHL sier i sin reiseguide at dette må vi undersøke hos hvert enkelt flyselskap.

Thai Airways har sine retningslinjer som gjengis HER, og dette er absolutt ikke lesestoff for pyser!  Nå vet jeg ikke hvordan retningslinjene er for andre flyselskaper, men vi må jo regne med at det er så nogenlunde likt.

Nei, ved nærmere ettertanke, og enda flere tanker og studier på internett, så kan jeg nok si at jeg er ikke ferdig med denne saken enda. Jeg blir vel antagelig ikke det heller. Det dukker opp stadig nye ting. Så langt så tror jeg at mitt MEDIF-skjema vil gå gjennom kontrollen.  Jeg har godt nok surstoffopptak hvilende, i vanlig luft, høyere enn 92 %.  Jeg klarer også å gå 30 meter uten å bli veldig andpusten.  Men da nytter det ikke å stille med en begynnende luftveisinfeksjon!! 

Jeg har ikke orket å studere hvordan det stiller seg med en flytur Oslo-Bergen, må jeg låne oksygenapparat da også montro?  Det får jeg se på senere, en annen dag......
En slik flytest som jeg tok på tirsdag er ikke så enkelt og raskt å få til.  Det er visst bare tre steder i Norge at de tar slike vurderinger, nemlig Ullevål sykehus, Glittre-klinikken og et sted i nærheten av Bergen, eller i Bergen.  Så jeg var jo heldig som fikk dette utredet så raskt.

Jeg har laget en liten videosnutt fra vårt yndlingshotell på Lanzarote, og den har jeg publisert både på min fotoblogg og reiseblogg.  Jeg tar den med her også, jeg regner med at det er mange lesere her som bare holder seg akkurat her på denne bloggen.

Når jeg spiller denne videoen i dag, så synes jeg plutselig at musikken jeg har lagt til er så sørgelig, den forteller meg om sorg..........

(Husk fullskjermvisning)


fredag 1. februar 2013

Oksygen og utenlandsreiser




Jeg har nå forsket en del på dette"problemet" og det var ganske forvirrende til å begynne med.

Flyselskapet må få beskjed i god tid om du bruker oksygen
Det må avklares om flyselskapet forlanger skriftlig dokumentasjon (MEDIF-skjema) og event. dokumentasjon på oksygenutstyret.
Kontakte oksygen-eller utstyrsleverandøren og HELFO-kontoret.
Det søkes om dekning av utgifter til oksygen under flyreise til utland.
I enkelte tilfeller kan den lokale BHM (??) være behjelpelig med utstyr.


Det ser i hvert fall ut som om man får dekket dette uansett hvor man bor eller hvilken saksbehandler man får, alt i følge Folketrygdloven §5-24.  Ordningen gjelder fra 1. juli 2011 også for dem som kun har behov for oksygen under flyreise.  Bra!
Det finnes også forskjellige systemer for oksygentilførsel.  De vanlige flaskene og noe nytt som kalles for oksygenkonsentrator.  Sistnevnte omdanner vanlig luft til oksygen, går på batteri og lades både på strømnett og bil/båt.  Det største batteriet varer i 8 timer ifølge reklamen.  Også dette utstyret er bærbart, og man trenger ikke noe påfyll av gassflasker.

Jeg ble tipset om et firma som ordner ALT vedrørende dette!  Det eneste jeg må gjøre er å fylle ut et reiseskjema og sende til dem sammen med legeerklæring som bekrefter oksygenbehovet.  Deretter ordner de med alle søknader som trygderefusjon, oksygen om bord på flyet, dokumentasjon til flyselskapet  osv.  Utstyret blir levert på døren.  Hvordan det er med opplæring vet jeg ikke enda, men regner med at også dette er ivaretatt på beste måte.
Firmaet heter Meditek Medisinsk Utstyr AS, tel 30 09 89 00, Kristiansand.  De har webside som du finner HER:  

En bakdel med dette er at før man setter i gang denne prosessen så må flybillett være bestilt.  Jeg har ikke sjekket så mye rundt dette enda.  Spørsmål som dukker opp i hodet mitt er jo at de tillater vel ikke så mange oksygenbrukere på ett og samme fly?  Fra før vet jeg jo at det kan bli fullt med behov for rullestolassistanse, at man ikke kan få det fordi kapasiteten er brukt opp.  Får man da avbestille billetten hvis disse tingene ikke ordner seg? 

Jeg har nå "fordøyd" beskjeden jeg fikk på Ullevål tidligere i uka, og ja det var en ordentlig drittbeskjed å få!!  

Flytesten fortalte det at jeg må alltid ha oksygen på flyreiser, ganske dumt, det blir ikke så enkelt å reise avgårde, masse forberedelser og masse greier å drasse med seg.  Jeg hadde jo også bestemt meg for at neste gang jeg var på Lanzarote så skulle jeg ha med meg rullestol, så da blir det enda mer å drasse på.  Må vel ha med egen bærer til slutt også.  Oksygen apparat, forstøvermaskin og rullestol i tillegg til egen bagasje, og attpåtil så må jeg ha rullestolassistanse på flyplassene.  Det betyr at gubben må ta seg av all bagasjen.  Det spørs vel hvordan vi skal klare det......Ja jeg vet at det finnes muligheter som å reise til Casas Heddy, eller med Lanzareiser, men da er det en helt annen prisklasse og dessuten så vil vi jo så gjerne bo nede i havna da.........










tirsdag 29. januar 2013

Ikke enkelt dette her......

Det var ikke enkelt å finne fram på Ullevål sykehus.  Jeg ble satt av ved bygning 3a, og spurte for sikkerhetsskyld i ekspedisjonen om jeg var på riktig sted i forhold til hvor jeg skulle møte.  Jo da, bare å ta heisen opp i fjerde etasje.

Heisen ja, snakk om bønder i byen, eller kanskje det var heisen som var gammeldags?  Tre ganger bommet jeg,  Først trodde jeg at døren ville åpne seg selv i fjerde.  Det gjorde den ikke.  Neste gang, jeg trykket på døren for at den skulle gå opp, men var for sen slik at den stoppet sånn ca ti cm under kanten, på vei ned igjen.  Overalt stod det plakater om at man måtte ikke nærme seg døren før heisen var stoppet pga av fotoceller!!  Tredje gang, nå spurte jeg en annen person i heisen om hvordan jeg skulle gjøre, du må være rask sa hun.  Hjelp, jeg var til slutt alene i heisen, og i fjerde, for tredje gang, jeg omtrent slo til døren, kastet meg mot den, og takk og pris den gikk opp og slo nesten ned den personen som stod utenfor og skulle ned.......

Vel framme viste det seg at jeg var på feil spor.  Jeg måtte ned en trapp, bortover en lang korridor, litt til høyre og litt til venstre, herlighet, jeg var ramlet av for lenge siden.  Jeg skulle ihvertfall opp en trapp igjen for det var egentlig i samme etasje men det var ingen gjennomgang..........

Jeg kom endelig fram, i en elendig forfatnig og omtrent utslitt.  Fikk sitte en stund før jeg ble hentet inn.  Veldig hyggelig sykepleier og lege.  Jeg slapp å sitte i en kasse, he he.  "Flyet" var en kjempediger pose med flyluft.  Til posen var det koblet en slange og en maske jeg fikk ta på meg.  Jeg kunne både hoste og snakke i denne masken,  Jeg fikk til og med sitte i en god stol ettersom jeg skulle på flytur.  Jeg var tilkoblet både EKG og surstoffmåling, og attpåtil ble det tatt blodgassprøve både før testen og underveis.

Denne testen skulle vare i 15 min, men etter 10 min avbrøt legen og sa at det var nok, resultatet var ganske klart.  Jeg kan ikke reise med fly uten oksygen tilførsel!!!   Jeg hadde et opptak på 96% før vi startet.  Etter 10 min med tynn flyluft var resultatet 80, og det er jo ganske lavt, tror jeg.  Etter å ha pustet i normal luft steg det raskt til 96 igjen.

Nå vet jeg ikke om det var strabasene på forhånd som gav meg så dårlig test.......nei det var nok ikke det, det var nok realitetene dette her.  De ønsket meg ihvertfall god tur og god flyreise til Lanzarote igjen, og jeg fikk med meg en erklæring på engesk.  Legen mente at det var flyselskapet som skulle ordne med oksygen.  Det hadde jeg forsket på tidligere, det er forskjellig praksis i de forskjellige flyselskaper, men tenkte at det fikk jeg finne ut av etterhvert. 

I kveld har jeg søkt og søkt på internett, hvordan skaffer man seg dette utstyret, hvor skal man henvende seg, hva koster det, hvordan forholde seg.  Dette er ikke enkelt.  Jeg finner nok ut av det, hvis jeg vil ut på reise igjen.  Akkurat nå er jeg ikke sikker på det, om jeg vil på flyreise igjen, dette ble ganske forvirrende.  Jeg tror kanskje jeg skal ta en telefon til LHL, de vet nok hva og hvordan.  Et sted leste jeg til og med at det er ikke sikkert man får refundert kostnadene heller, kommer an på saksbehandler og hvor man bor i landet.  Er det virkelig mulig????

mandag 28. januar 2013

Den store flytesten!!


Forrige gang jeg var hos legen spurte jeg om han kunne sjekke resultatet på mine blodgassmålinger fra Ahus.  Dette har betydning for om man feks må ha surstoff ombord i fly, eller om man kan klare seg uten.  Jeg skrev om dette i forrige innlegg, eller kanskje jeg nevnte det i en kommentar, uansett:

Fastlegen min, han jobber masse på egenhånd, og tenker mye!!  Det gikk noen dager, og så fikk jeg brev.  Der stod det at han hadde kontaktet lungelegen på Ahus.  Der hadde han blitt anbefalt å sende en henvisning til Ullevål sykehus for å få tatt en flytest!  Brevet sluttet med det at jeg ville få innkalling fra Ullevål i posten!..  Greit det, helt fint å få sjekket dette ordentlig når man først funderer på slikt.  Jeg søkte på internett og fant dette som jeg har klippet inn under her.  Jeg tror testene vil være omtrent som det står der.

I dag fikk jeg telefon fra Ullevål, de hadde fått en avbestilling i morgen kl 11.00, ville jeg ha den timen kanskje?   Jeg takket selvfølgelig ja, ingen grunn for å utsette dette her.  Jeg ordnet med taxi også, fikk legekontoret her til å bestille, og ja, jeg har funnet fram den erklæringen hvor det står at jeg må alltid ha taxi!!  Det kan vel tenkes at de på Ullevål også mener at lungen min har vokst ut igjen........nei forresten, her skal de jo undersøke min lungekapasitet så det blir nok taxi hjem igjen uansett.

Jeg gruer meg for den boksen, hmmm klaustrofobi kan jo ramme meg, men får vel klare dette også, det er vel ikke så ille.  Og det blir jo spennende med resultatet da, kanskje jeg må bære med meg surstoff overalt???  Nei, det kan jeg ikke tro.  De fortalte at det hele ville ta ca 90 min, så det er kanskje flere tester jeg skal gjennomgå enn dem som er nevnt her.


Her kommer det som er klippet ut og limt inn:
Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.

Hvorfor gjennomføres den?
Sykdommer i lunge eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen på en eller annen måte. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum. Man har forskjellige målemetoder, og hvilke målemetoder som er aktuell å bruke, vil avhenge av problemstillingen hos den enkelte pasient.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eks være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

Før jeg kommer
Det er ingen spesiell forberedelse.
Man bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
Unngå store anstrengelser umiddelbart før undersøkelsen.
Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan ha konsekvenser for vurdering av resultatet.

Hvordan foregår undersøkelsen?
Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

• Flow volum (spirometri): Pasienten blåser så kraftig han/hun kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling.

• Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).

• Bodybox (helkroppspletysmografi): Pasienten sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.

• Diffusjonskapasitet (DLCO): Pasienten puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Gir et mål for gassdiffusjon i lungene.

• Oksymetri: En probe festes til fingeren og måler blodets innhold av oksygen.

• Ergospirometri (CPET): Pasienten anstrenger seg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig gjøres måling av en rekke forskjellige parametre, som for eks luftstrøm, oksygenopptak, kulldioksyd utskillelse, hjerterytme osv.

Gjør det vondt?
Undersøkelsen medfører ikke smerte. For å få et godt resultat må imidlertid pasienten gi full innsats, og dette kan være anstrengende for dem som har redusert lungefunksjon.

Hvor lenge varer undersøkelsen?
Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

Hva skjer etterpå?
Hva skjer med pasienten på sykehuset etter at undersøkelsen er gjennomført? Når kan pasienten reise hjem?

Du får snakke med legen umiddelbart etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

Bivirkninger og komplikasjoner
Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler."
-------------------------------------------------------------------------------------------------------

onsdag 23. januar 2013

Lungesyke og flyreiser



I forbindelse med min transport fra sykehus på Lanzarote til sykehus her hjemme så har jeg begynt å fundere på det med surstoffbehov ombord i fly.  Legen som fulgte meg fra Lanzarote mente at jeg vanligvis ikke ville ha noe surstoffbehov.  Det var pga infeksjonen i lungen at jeg måtte ha denne tilgangen på hjemturen.


Jeg søkte litt på internett, og fant en del.  Bl a fant jeg dette, et spørsmål fra en lungesyk, og et svar fra en lege.  Nå er det mye i legens svar som jeg undres på, men her kommer spørsmålet, og svaret:


Spørsmål fra mann 69 år:
Er kreftoperert i lungene. Ingen spredning til omkringliggende områder. Rene lymfeknuter.  Har 50% lungevolum av forventet for min alder, og ca 40% gassutvekslingskapasitet. Jeg bruker ikke oksygen.  Kan jeg fly til kanariøyene uten helserisiko?  Må jeg ha med oksygenflaske selv? Er det oksygen i flyet som kan dekke et ikke forutsett behov/problem ?  Har fått oppgitt at trykkabinen har et lufttrykk som svarer til 2500 - 3000 m.o.h.  Relevante sykdommer/medisiner: Noe KOLS/ASTMA

Svar fra legen:
Hei, du lurer på om det er trygt å fly til Kanariøyene for deg, som er operert for lungekreft og har KOLS/astma. Det er helt riktig som du har fått oppgitt at lufttrykket inne i flyet er lavere enn på bakken selv om flyet har en trykkabin. Trykket tilsvarer et trykk i 2000-2400 m ( 6500 – 8000 ft) høyde over bakken. (Galdhøpiggen er for eksempel 2469 m høy). Dette betyr at også oksygentrykket er lavere enn på bakken, noe som kan ha betydning for mennesker med lungesykdom.
Om du trenger oksygen under flyreisen kan en avgjøre ved å bli undersøkt av en lungespesialist eller på en lungemedisinsk poliklinikk. En test består i å måle det som heter PaO2 (partielt oksygentrykk) i en blodprøve (arterielt blodgassanalyse). Hvis en da ligger på &#60 70 % av forventet verdi på bakkenivå anbefales bruk av oksygen om bord på flyet.

Det finnes også en mer komplisert test, som heter HIT (Hypoxia Inhalation Test), hvor en simulerer oksygenmangel i den antatte flyhøyden for å se hvordan pasienten reagerer på oksygenmangelen. En enkel test, som også sier noe om flydyktigheten i din situasjon består i å teste om du kan gå 50 m på flat vei eller gå opp en trapp uten å bli betydelig andpusten.
Det finnes internasjonale retningslinjer, som tar hensyn til flere slike tester og en lungespesialist vil være kjent med disse retningslinjene.

Hvis det viser seg at du har behov for oksygen om bord på flyet er det flyselskapene som skaffer oksygen. Du må da selv ta kontakt med flyselskapet. Oksygen må bestilles minst 48 timer i forveien. En får som regel 2 l oksygen/minutt. Du kan ikke forvente å få oksygen fra andre kilder om bord på flyet da denne er beregnet for nødssituasjoner for alle passasjerer.
Det anbefales at legeundersøkelsen finner sted minst 4 uker før avreise. Legeerklæringen bør taes med til flyselskapet og den bør inneholde bl.a. doseringen av oksygen. En bør beregne nok oksygen for hele flyturen + 30-60 min. ekstra for evt. forsinkelser.

Til slutt ønsker jeg bare å minne deg på at du bør ta kontakt med reiseforsikringen din for å få avklart om en eventuell forverring av din sykdom under den planlagte reisen dekkes eller om du må ha en ekstra reiseforsikring. Gode råd til lungesyke som skal fly er for øvrig: Begrens fysisk aktivitet om bord i flyet. Gå for eksempel på WC på flyplassen før du går om bord i flyet. Ikke spis store måltider før eller om bord på flyet. Få i deg nok væske, men unngå alkohol og kaffe. God reise.

Ja her var det litt av hvert å gripe fatt i
Blodgass, det får jeg målt stadig vekk, og har vel aldri tenkt på å spørre etter dette resultatet.  Men….det ble også målt på Lanzarote, så jeg regner med at legen som fulgte meg hadde tilgang til alle resultater. Jeg har stilt spørsmål ved kontroll på lungepoliklinikken på Ahus, om jeg kunne reise med fly, og fått til svar at det er ok.  De har også hatt tilgang til blodgassmålinger.  Men jeg har aldri spurt direkte om dette resultatet som da bør være over 70% av forventet verdi.  Fastlegen min skal nå sjekke resultatene som er målt på sykehuset.
HIT (Hypoxia Inhalation Test), hvor en simulerer oksygenmangel i den antatte flyhøyden for å se hvordan pasienten reagerer på oksygenmangelen. Det finnes internasjonale retningslinjer, som tar hensyn til flere slike tester og en lungespesialist vil være kjent med disse retningslinjene.  Dette har jeg aldri hørt om før, men jeg kan spørre på neste kontroll hos lungespesialisten.
Det å gå 50 m på flat vei, eller gå opp en trapp uten å bli betydelig andpusten?   Tja de 50 m kan jeg nok klare, men verre med en trapp uten å bli andpusten!!!    

Så var det selve surstoffet da.  Jeg har alltid trodd at hadde man bruk for det så måtte det være medbragt.  Det finnes jo slike hendige små apparater.  I følge dette svaret så er det noe flyselskapene skal ordne med.  Jeg har undersøkt på nettet og funnet at det er sånn ymse praksis blant flyselskapene dette her:


Norwegian, der fant jeg dette på websiden deres, klar beskjed her: (og det er vel slik hos de andre flyselskapene også)
Norwegian har oksygen ombord til bruk kun i nødstilfeller. Dersom du på forhånd vet du har behov for oksygen under reisen må du medbringe egne oksygensylindre. Dette må søkes om ved bestilling av reisen via vårt kontaktsenter. Hver sylinder kan ikke overstige 5 kilo totalvekt. Oksygensylindre med påmonterte regulatorer eller ventiler må være beskyttet slik at de ikke kan bli skadet, og derved få et utilsiktet utslipp av oksygen. Du skal opplyse om at du medbringer oksygen ved innsjekk, og til vårt kabinpersonale.

European Lung Foundation har gjort en kjempejobb og laget en oversikt over alle flyselskapers rutiner for bruk av supplerende oksygen under flyreise.  Den er på engelsk, men de håper at lungesyke som skal ut og reise likevel kan ha nytte av den.

Oversikten finner du på nettsiden HER   

Erklæring fra fastlegen/forsikringsselskapet?  Vi hadde reiseforsikring i Gjensidige før, og der stod det at ved enkelte diagnoser, bl a KOLS, så måtte man til HVER REISE ha en erklæring fra fastlege som fortalte at helsen var bra på reisetidspunkt, og at det ikke var noe hinder for å reise.  Dette har jeg alltid ordnet med på forhånd, men aldri kontaktet forsikringsselskapet først, må jeg det også tro?  I følge svaret over her bør jeg det.   Jeg får kontakte dem også, og spørre hvordan jeg skal forholde meg.  Men kanskje det er viktig å gjøre alle disse tingene i riktig rekkefølge?
Det blir nok flere innlegg om dette temaet, det ble litt å fundere på her, vi snakkes nok igjen…………


fredag 28. desember 2012

En lang reise.......



Etter omtrent to uker på Hospiten Lanzarote (med alvorlig lungebetennelse i min eneste lunge), hvorav 6 døgn på intensivavdeling kom meldingen fra reiseforsikringsselskapet at jeg skulle overføres til Ahus, Lørenskog, Norge!  Forsikringsselskapet i samarbeid med sykehusets lege og forsikringsselskapets lege hadde vurdert det slik at jeg måtte ha følge av lege og tilgang til surstoff på flyet.  Den hyggelige damen som ringte meg og fortalte dette kunne fortelle at reisen skulle starte allerede neste morgen kl 7.50 fra Hospiten.  Legen som skulle følge meg ville komme på besøk senere på dagen for en prat og en liten undersøkelse.  Jeg skulle transporteres på båre hele veien (!!) og turen ville foregå med flere forskjellige fly fordi det var slett ikke alle fly som kunne ta slike syketransporter med tilgang til surstoff.
Ja dette var beskjeden jeg fikk og jeg ble jo en smule stresset kan man si.  Jeg syntes jo heller ikke at jeg var så dårlig at båretransport kunne være nødvendig, men i slike tilfeller så er det nå best å bare ta det som det kommer og ikke argumentere om noe som helst.  Jeg var jo ikke akkurat frisk heller.  De vet vel best de som jobber med slike saker tenkte jeg.  Telefon til gubben på Casas Heddy -  ”nå kan du begynne  pakke, i morgen tidlig drar vi!!”
Legen kom på besøk og han kunne fortelle at det ble noen flybytter underveis.  Lanzarote – Düsseldorf – München - Gardermoen/Oslo.   Jeg fikk beskjed om å prøve å komme meg tidlig til sengs og forsøke å være så uthvilt som mulig, det kom til å bli en strevsom dag!!
Forberedelser
Jeg pakket mine saker så godt jeg kunne og etterlyste forstøver kl 23.00 for å kunne legge meg til å sove før det ble langt på natt.  Men det fikk jeg jo ikke!  Forsøkte meg en gang til kl 23.30, forklarte situasjonen at jeg kunne ikke ta den nødvendige innsovingstabletten før forstøveren, derfor, please, kan jeg få den astmamasken nå?   Da ble ”Cruella” ganske rasende og skjelte meg ut på et uforståelig engelsk, og bra var det at det var uforståelig. Jeg ble faktisk så sjokkert at jeg bare gapte og sa ingenting.  Men jeg forstod bl a at hun var veldig opptatt av at jeg måtte dusje senest kl 07.00 neste morgen, for å bli ferdig til ambulansen kom for å hente meg.   En stund etter kom det en annen pleier som løftet på medisinglasset mitt med innsovingstabletten, så på meg, så på tabletten, rista på glasset, satte det hardt ned på bordet og forsvant!! Forstøveren ble endelig satt på kl 00.30!
Jeg våknet tidlig og måtte spørre ”Cruella” om jeg aller nådigst kunne dusje selv om kl var bare 6.30, ha ha, jo da det var greit, men jeg vågde jo ikke gjøre noen verdens ting lengre uten å spørre!!  Hun hentet faktisk et frokostbrett til meg etterpå, det var jo ikke verst. Gubben møtte med bagasjen og ambulansen og legen kom etter hvert.  Jeg fikk tilbud om å ligge på båren  men avslo, ville heller sitte, følte meg ganske bra.  Ligge på båre i sykebil er ikke noe særlig behagelig.   Det var ellers bestemt at transporten videre og mellom flyene skulle foregå med rullestol og ikke båre.  Tusen takk for det, da følte jeg meg et hakk friskere bare av den grunn.
På Lanzarotes flyplass kan de det der med rullestoler og den slags transport.  Det går som smurt, de har jo slike tilfeller hver eneste mandag med masse rullestoler fra Casas Heddy.  Bagasjen ble sjekket inn, og den skulle vi ikke se igjen før i Oslo.  Turen videre gikk med Air Berlin til Düsseldorf og dette var den lengste strekningen av dagens etapper, ca fire timer.  Surstoffet var på plass, og vel oppe i lufta ble jeg ”hektet” på.  Legen målte forresten surstoffopptaket på oss alle tre, før vi kom i lufta, og jeg scoret faktisk høyest!!  Jeg hadde 98 prosent mens de andre to bare hadde 96.  Oppe i lufta sank mitt til 95, ikke så verst det heller da, men tydelig nedgang.  Jeg hadde en medbragt bok av Karin Fossum: Elskede Poona   Den var veldig fengslende og ”fanget” meg heldigvis.  Jeg syntest egentlig hele dagen og situasjonen var ganske forferdelig så det var godt å kunne dukke ned i noe som tok tankene bort.  Jeg er ikke så veldig glad i å fly, er ganske panisk for at det skal bli turbulens!!
Düsseldorf
Düsseldorf hadde liftbil som var på plass for å ”heise” oss ned fra flyet og kjøre oss inn i avgangshallen med meg i rullestol.  På denne  flyplassen var det litt ventetid som skulle benyttes til å spise bl a , men min matlyst var aldeles borte.  Det eneste jeg kunne tenke meg å få ned var banan!!  Johannes leita rundt i hele området, men der fantes ikke banan.  Det ble tuc-kjeks og vann, levde godt på det resten av dagen.
Neste etappe,  tilbake (!)  til München, var med Lufthansa.  Større og nyere fly.  Her kunne surstoffet brukes hele tiden, både opp og ned.  Flytiden var bare en time så det gikk raskt og greit.  
Munchen,
 en kjempediger flyplass, og her var ikke rullestoltransporten så veldig proff akkurat.  Jeg fikk spørsmål om jeg kunne klare å gå ned flytrappa, og det klarte jeg jo selv om det ikke var en selvfølge, med skjelvende bein.  Hadde jeg ikke klart det så hadde de vel funnet på noe annet smart.  Det var litt sånn fram og tilbake med bestemmelser.  Vel nede på bakken ble vi kjørt i en egen bil og kom inn til gaten via en bakvei, enkelt og greit.  Her var ventetiden så kort at vi rakk omtrent bare å besøke toalettet.  Da jeg skulle om bord i et nytt fly ble det litt komplikasjoner.  Jeg kunne ikke klare å gå opp flytrappen, og to mann skulle bære meg i en liten sammenleggbar rullestol.  Men…..mann nr to var sporløst borte.  Vi kjørte rundt på flyplassen, og mann nr 1 tromma med fingrene, snakka med seg selv, kjefta og bar seg, hvor er han, kommer han ikke snart?  Endelig kom han, og det var sånn ca fem minutt før avgang!   Stress, stress!  Heldigvis var det noen som kom etter oss også, så vi var ikke de siste.  Turen videre til Oslo tok vel ca to og en halv time.  Flyets kaptein advarte oss om at det kunne bli kraftig turbulens, men det skjedde ikke, heldigvis.

Jeg ser da ganske frisk og sprek ut før avreisen fra Hospiten Lanzarote, med kortisonface!.  Jeg var nok noe mere sliten etter 12 timer på reisefot!!
 
Oslo/Ahus
På Gardermoen fungerte det meste, dvs vi måtte lete litt etter vedkommende som kom for å hente oss, det ble ingen ambulanse men en slags VIP-bil.  Gubben ble hentet av vår sønn og dro direkte hjem mens vi dro til Ahus hvor jeg hadde fått plass på Medisinsk avdeling.   Og hva som hendte på Ahus?  Jo se det blir da enda et innlegg for seg selv............