Gratulerer Herbalife

Gratulerer Herbalife......   Nå har Herbalife blitt partner med American Red Cross.   Alle som gir blod til Røde Kors i USA får en Herbalife proteinbar når de er ferdige.  Før fikk de en kjeks.  Røde Kors-logoen vil komme på proteinbarene i USA og det jobbes med å spre dette verden rundt.

Gjennom mange år har de blitt anmeldt, gransket, stoppet, hengt ut i media, ja i grunnen er det veldig mange som har forsøkt å stoppe dem.  Og noen tror fremdeles at Herbalife er et pyramidespill!!  Det skulle vel ta seg ut at alle som gav blod til Røde Kors i USA fikk en lite pyramidebit for å styrke seg på etter blodgivningen.

Det finnes jo en vrimmel av lignende produkter, og veldig mange av dem er døgnfluer, og bør stoppes pga manglende seriøsitet.   Jeg vet ikke hvor lenge Herbalife har vært på markedet, men mener at det er vel omtrent 35 år, kan det stemme tro?  Ja de har jo 35-årsjubileum i disse dager.

Jeg ble kjent med produktet da jeg fikk cellegift.  Kiloene raste av meg, jeg ble kvalm av det meste,  kastet opp bare med tanken på mat.  Det var en ille periode.

På sykehuset hvor jeg var innlagt etter omtrent hver cellegiftkur, fantes det ernæringspulver og ernæringsdrikker til fri benyttelse for pasientene.  Boksene stod på rekke og rad på kjøkkenet vi kunne benytte.  Jeg pøvde, men klarte ikke å få det ned.  Det pulveret smakte som gips !!  Nå vet jeg jo egentlig ikke hvordan gips smaker, men jeg innbiller meg at det smaker slik som det pulveret vi fikk der...... Men Herbalife manglet i sortimentet..

En av mine sønner begynte å selge Herbalife, og dermed var det jo innført i heimen.  Og det kunne jeg faktisk klare få ned uten at kvalmen tok meg helt.  Shaken, med tilsatt jordbær, banan, blåbær - mine yndlings-bær og frukter, den sklei rett ned og kiloene opp.  Ja dette kunne også brukes for å få på kiloer og krefter.  Mange er det jo som bruker det som måltidserstattere for å få vekta ned, men for meg var det en annen virkning. Jeg gikk fra null i næring til næring via denne shaken for å bygge meg opp og komme meg på fote igjen.

Jeg har skrevet om mine erfaringer med dette produktet tidligere, link finnes HER
I samme slengen kan jeg jo friske opp mitt innlegg om mat når man er skikkelig syk.  Jeg ser at jeg var nok litt sint da jeg skrev dette innlegget, men det er faktisk aktuelt fremdeles, for veldig mange som sliter......HER er det.

Kanskje Herbalife kan komme på plass på pasientkjøkkenet på Ahus også etterhvert?

                                                                                                             

Ahus og Rikshospitalet , travel uke

Ahus:
Jo da, slike brystsmerter har jeg da kjent før.  Som oftest går de over av seg selv.  Denne gangen tok jeg to paracet og det gikk over, jeg regnet med at det var muskelsmerter og  anspenthet.  Men da det kom et nytt "anfall" noen timer etterpå så tenkte jeg at det ville jo være fryktelig dumt om det var et hjerteinfarkt jeg bare feide under teppet på den måten så jeg kontaktet legevakten.  De ville jo ha meg ned til kontoret, egentlig så mente de at jeg skulle ringe 113 men det mente jeg kanskje var å overreagere en smule.......
Legen ville sende meg til Ahus, han kunne ikke se at det var noe infarkt, men mente også det var dumt om et infarkt skjulte seg bak Polymyalgia-smerter pga kortisonnedtrapping.

Ja ja da var det vel bare å dra avgårde til Ahus, med taxi. Der ventet det positive overraskelser for meg som hadde så utrolig negative opplevelser fra Akuttmottaket på Ahus.  Det var blitt helt nytt.  Stort, lyst og pent venterom.  Fin resepsjon, ikke bare en liten luke i veggen. Og det beste, der var ingen andre pasienter enn meg.  Helt utrolig.  Jeg hadde knapt satt meg ned før jeg ble hentet, og noen få skritt inn i en slags "hall", lyst, lyst og trivelig.  Mange "båser" med muligheter for forheng rundt.  Her var første undersøkelse og intervju.  Båreseng til å legge seg på.  Fin betjening med røde overdeler, dyktige og effektive.  Tillit og ekspertise over alt.   Første samtale med lege. Blodprøver og EKG, og hjerteovervåkning.  Derifra videre til et undersøkelsesrom, også der hjerteovervåkning og journalføring, og besøk av lege.  Etter en stund, konklusjon, ingen fare, intet akutt infarkt.  De tok blodprøver som skulle vise event infarkt og jeg ble trillet avgårde til Akutt24.

Akutt 24 er vel en avdeling for slike som kanskje bare skal være der i 24 timer i påvente av resultater fra diverse prøver.  Hos meg skulle det tas nye blodprøver etter 6 timer, og etter nye 6 timer for å sjekke event infarkt.  Lykkelig var jo jeg da alle ledninger og hjerteovervåkningsutstyr ikke fulgte med til Akutt 24.  Da er nok den faren over tenkte jeg.

Blodprøvene var i overkant av normal verdi, men ettersom de var stabile alle sammen ble konklusjonen at disse brystsmertene var muskelsmerter.  For sikkerthetsskyld og ettersom jeg nå var der likevel så fikk jeg også en sykkeltest med EKG, den gikk forsåvidt bra, jeg holdt jo ikke ut så lenga da, med den pusten, men lenge nok til at legen kunne se at hjertet mitt og blodårene var i orden.

Dagen etter ble jeg sendt hjem, og pasientreiser er morsomt.  De hadde visstnok bestemt at jeg skulle følge Helseekspressen fra Ahus til Kløfta (retning nordover).  Fra Kløfta skulle jeg sendes i Taxi til Sørumsand.  Men nå er det slik at avstanden mellom Kløfta og Sørumsand er vel omtrent som avstanden mellom Ahus og Sørumsand, så hvorfor de skulle ha meg til å reise slik er en gåte.  Sykepleier på Helseekspressen mente dette kunne jo ikke stemme, så hun fant sin telefon og ordnet opp, og kasta meg ut av bussen igjen, heldigvis.  Så ble det taxi direkte fra Ahus til Sørumsand.   Avslutningen på taxituren var også litt merkelig, sjøføren stoppet midt i bakken vår.  Du kan kjøre helt opp sa jeg, hadde ikke lyst til å gå resten.  Nei sa sjåføren, det kan jeg ikke, for jeg skal jo rygge!!!!  ???.  Det er den merkeligste unnskyldningen jeg har hørt for å stoppe midt i bakken......

Så var det en dag hjemme før neste utfordring:

Rikshospitalet.
Dagen var kommet, og taxi bestilt til kl 09.00.  Ettersom pasientreiser nå for tiden samler flere pasienter i en taxi er det lurt å bestille taxi i god tid før man skal ha time.  Det er ikke godt å vite hvor langt og lenge taxien må kjøre for å hente andre.  Jeg bestilte halvannen time før timen min, og det var bra, turen gikk nemlig til Auli før det ble retning Oslo. 

Forberedelser før PET-CT var ikke så veldig omfattende.  Jeg måtte komme fastende, og drikke 2-4 glass vann i løpet av den siste timen før timen min. Jeg skulle heller ikke trene eller drive med noe voldsom fysisk aktivitet dagen før undersøkelsen. Og så en litt merkelig ting, skulle heller ikke fryse døgnet før.  Nå har jo sommeren kommet til Østlandet så det var jo enkelt....... Det andre gikk også fint, både fasten, vannet og å ta det med ro..  Jeg hadde med vannflaske i taxien.  Vel framme fant jeg ut at det ble veldig langt for meg å gå, klagde min nød til hyggelig dame i resepsjonen som ordnet med både rullestol og portør til å trille den, fine greier.

Jeg satt ikke mange minuttene på venterommet før en sykepleier kom og hentet meg.  Inn på et rom hvor det stod en oppreid seng med dyne.  Der fikk jeg utlevert en sykehusskjorte, fordi jeg hadde glidelås i min egen bukse, og det liker ikke røntgenapparatet.  Veneflon i armen, helklaff på første forsøk, dyktige dame!!  Så fikk jeg beskjed om at etter at jeg hadde fått det radioaktive stoffet inn i armen så skulle jeg ligge i senga i 90 min, de første 30 min - helt rolig under dyna , ikke snakke og ikke vifte eller røre så mye på armer og ben.  Jeg takket ja til en beroligende pille, tenkte det ble enklere å ligge der i ro, både før og under bildetaking.  Pleieren gav meg det radioaktive i armen, slukket lyset og forsvant.  Grunnen til at jeg skulle ligge i ro var fordi det radioaktive ikke skulle havne kun i brukte muskler men fordeles jevnt i kroppen.


Ja så var det jo bare å ligge der, og da er det veldig bra at man har tatt med seg tanker man kan tenke på......Jeg funderte på vaskedagen som havner på 17. mai, hvordan løse det, besøk får vi også, fra Stockholm osv, mange tanker man kan tenke.  Hva skal vi finne på 17. mai, det er mange muligheter, kanskje reise til Eidsvoll, russetog i Lillestrøm, grillfest i egen hage, ja velge og vrake......
(Bildet er fra www.myelaph.com.) 

Da sykepleier kom inn igjen, så pep det en alarm når hun kom nær meg.  Hun trakk seg tilbake et  skritt og den stoppet.  Det er fordi du er radioaktiv nå, sa hun.  Så var det å flytte seg rett over gangen til PET-maskinen.  Og den lignet da ganske på en vanlig CT-maskin.  Et rør hvor man blir "dradd" gjennom og kommer ut på andre siden.  Ikke noe boks man blir puttet inn i, nei da.  Ingen grunn til klaustrofobi her.  Jeg fikk en ekstra liten pute under hode/nakken så jeg lå så godt som bare det.  Det vanskeligste var å prøve å la være å hoste.  Det gikk bra det også, og så var det å ta fram de tankene igjen, de som jeg hadde tatt med meg.  Fremdeles var det vasking og 17. mai-aktiviteter som ble syslet med.  Rart med det, når man har noe å tenke på så går tiden fort og man glemmer å fokusere på å ligge stille, ikke hoste, ikke klø på nesen og alt det andre som kan dukke opp.  Det er faktisk veldig viktig å ha med seg egnede tanker å sysle med.  Uten dem hadde det blitt bare tull og tragisk......

Vips så var jeg ferdig, og det ble bestilt taxi, en portør kom og hentet meg og kjørte meg tilbake til resepsjonen hvor taxien kom etter ikke så voldsomt lang tid, bare sånn akkurat passe.
Resultatet etter denne undersøkelsen kommer vel om en uke, til den som bestilte den, og det var legen på Martine Hanssens Hospital.   Så nå kan jeg jo begynne å grue meg til det, resultatet mener jeg.  Jeg må jo ha noe å grue meg til.

Hurra for det norske helsevesen!!!

Hurra for det norske helsevesen!!  Det er ganske unikt.  Jeg har jo skrevet mange rasende innlegg hvor jeg har virkelig kritisert Ahus.  Det står jeg for fremdeles, men det er jo slett ikke hele systemet jeg raser mot, det er jo "direktørveldet" som ikke vet hva de driver med.Jeg klager på vegne av de ansatte, bare så det er helt klart for alle!!

Men nå, nå svever jeg fremdeles i Glittreboblen min, og der er det fint å være.  Tenk det, jeg har vært på fire ukers "treningsleir" med personlig trener, masse nyttige foredrag, flotte gruppesamtaler, undersøkelser og utredninger, tilgang til svømmebasseng og gymsal, og he he klatrevegg!!Alt for at akkurat jeg skulle få et bedre liv!!  Jeg har hatt full kost og losji, fire måltider om dagen + litt kaffe og kaker innimellom, Fint "hotellrom, med tv og internett har jeg også hatt.  Alt dette kostet staten minst 120000 kr,  Attpåtil ble jeg hentet her hjemme i taxi, og kjørt hjem igjen i taxi da oppholdet var slutt.  Det kostet meg ingenting.  Er det ikke helt utrolig?

I neste uke skal jeg til Martine Hanssens hospital, kontroll på min Polymyalgia.  Jeg blir atter en gang hentet i taxi, og kjørt hjem i taxi.  Jeg må vel kanskje betale en liten egenandel ettersom jeg ikke har fått frikort enda, men det er småpenger.  Jeg betaler ikke noe for kontrollen, alt er gratis, er det ikke flott?

Forrige lørdag måtte jeg til legevakten en tur, der ble jeg godt mottatt, undersøkt og beroliget.  Jeg kunne trygt dra hjem igjen.   Dette kostet heller ikke noe, de sitter der kun for oss, fem min fra hjemmet mitt!  Er det ikke helt utrolig?  Det har vært snakk om å flytte legevakten til nabokommunen, men jeg håper at det aldri skjer, jeg håper kommunen vår klarer å opprettholde dette tilbudet for oss.  Det er ikke bare viktig for oss "gamle", også veldig viktig for alle med syke barn!!

Og som ikke alt dette var nok, jeg trener nå på Spenst, med personlig trener nemlig Robert fysioterapeut, og hva koster det?  Ingenting, er det ikke helt utrolig?  Og alle mine medisiner jeg må ha for å overleve, hva koster de?  Ikke noe, det er gratis, er det ikke helt utrolig?

Jeg har nettopp fått levert en rullestol, med en liten motor.  Når det blir bedre vær kan jeg trille meg en tur helt til butikken, og kanskje til og med gå på kafe.  Og hva kostet stolen?  Ingenting, helt gratis!!

Stakkars stakkars alle dem i verden som ikke har råd til legehjelp, som ikke har råd til helseforsikring, som ikke kan få hjelp når de trenger det, pga økonomi!!

Vi har det veldig godt vi som bor her i Norge.  Men....det kan godt hende at jeg kommer med flengende kritikk av bestyrelsen på Ahus likevel, det er en sak nå ang legene ved akuttmottaket som likevel ikke skulle være erfarne leger ............

Hurra for Ahus

Ny kontroll, ja jeg har jo laget et par innlegg om denne som jeg ikke fikk noe innkalling til først.  Fredag var jeg på Ahus.  Jeg har vel nevnt det før, på høyre siden av "glassgata" er det virkelig effektivt.  Det er der poliklinikker og behandlingsbygg befinner deg.

Jeg var ferdig i røntgen FØR jeg hadde fått time.  Videre til Lungepoliklinikken, hvor jeg såvidt fikk satt meg ned før jeg ble hentet inn!!  Ikke noe venting her den gangen heller.  Slik var det i august også.

Det var ikke den legen jeg har hatt i alle årene etter operasjonen.  Denne gangen var det en lege med svensk navneskilt, Överläkare stod det på hans skilt,  Ja men det var vel veldig bra det?  Og han hadde satt seg inn i journalen min før jeg kom.  Det liker vi pasienter!!! Og det er slett ikke alltid, det har hendt at jeg har truffet leger på sykehuset som ikke aner noen ting om hva jeg feiler eller hva jeg har opplevd.  Selv om alt står i journalen.....

Denne overlegen fra Sverige dro fram røntgenbildene fra julaften, og f

ra dagens fotografering, han pekte og forklarte.  Det var ingen endring fra jul, og alt var helt fint.  Undersøkelse av lymfekjertler og andre ting var også helt bra!!  Er det ikke flott?  Vi snakket litt om hvordan jeg hadde det, i hverdagen.  Jeg kan jo ikke akkurat løpe opp trapper og bakker, knapt nok gå i slike utfordringer.  Enig var vi om at det var da heller ikke akkurat nødvendig å kunne det, det finnes andre muligheter.  Han ønsket meg velkommen tilbake om 6 måneder, og da er det faktisk gått over fire år siden jeg ble operert for lungekreft.

Merkelig likevel alt dette med kontroller.  Dagen før var jeg nesten sikker på at jeg hadde fått spredning, for det kommer jo også som lyn fra klar himmel.  Nei, det gjør vel ikke det, det finnes nok noe symptomer som kan peke mot slikt........

Og får jeg ingen innkaling om seks måneder, så ringer jeg og maser meg til en time igjen..........

Ingen kreftkontroll?

Jeg har ventet på innkalling en stund nå, skulle ha vært inne til kontroll i slutten av februar.  Kreftkontroll hvert halvår nå, det går jo framover.  

I dag, 21. mars ringte jeg, begynner nå å bli 7 mnd siden sist.  På Lungepoliklinikken Ahus svarte en hyggelig, men noe stresset dame at nei, hun hadde ingen time til meg!!  Hva, har du ingen time?  Kan du si når du får en ledig time da?  Nei det kunne hun ikke!  Det kunne hun ikke svare meg på.  Ja men jeg skulle vært der til kontroll i slutten av februar sier jeg.  Ja jeg beklager sier hun bare, men jeg har ingen time til deg, og kan heller ikke se når det blir ledig......men hun skulle notere at jeg hadde ringt!!

Hva i all verden sier nå jeg for meg selv her jeg sitter, hva er det som foregår?  Det ser ut som om kaoset på Ahus brer seg fra avdeling til avdeling, fra etasje til etasje, fra lege til lege, fra det ene til det andre.....Hva gjør jeg nå da?  Jo jeg ringer igjen i neste uke.  Jeg kan jo ikke bare slippe dette?  Nå er det 3.5 år siden jeg ble operert for lungekreft, og skal etter planen bli kontrollert i 5 år.  Hvordan kan de plutselig bare si at de ikke har noe time til meg?  Jeg skjønner ikke dette.  Dette har jo gått på skinner i 3 år nå. og så plutselig faller systemet sammen.

Vi hypokondere er jo selvsagt glad for at slike kontroller blir utsatt.  Men de skal jo ikke bli utsatt på den måten.......

Videre til Ahus.......

Etter en laaang tur fra Lanzarote via Düsseldorf og München landet vi på Gardermoen sent på kvelden Lillejulaften.  Ferden gikk videre til Ahus for min del.  Ikke i ambulanse men i en taxi.

Personen som tok imot oss på akuttmottaket leverte meg et munnbind og sa at jeg måtte ha det på hele tiden i tilfelle MSRA-smitte ettersom jeg kom fra sykehus i utlandet.  Så måtte vi bare sette oss på venterommet. ”Min” følgende lege skulle jo liksom overlevere meg til det nye sykehuset og snakke med legen.  Det kan ta mange timer sier personen i vakta.  Ja men jeg kan da ikke vente her i mange timer sier legen helt forskrekket!!  Han måtte bare dra etter en stund og leverte fra seg papirene sine. Han hadde en taxi utenfor som ventet og han skulle videre til København morgenen etter. Det var vel en merkelig ordning for en pasient som skulle overføres fra ett sykehus til et annet?  Jeg skulle nok ha kommet med ambulanse som først planlagt, da hadde jeg vel ikke blitt plassert på dette venteromme ihvertfall…eller kanskje vi skulle ha henvendt oss direkte på medisinsk avdeling?

Etter  en time på venterommet med boka mi og et munnbind jeg ble nesten kvalt av, klarte jeg ikke mer. Venterommet var nå helt fullt, jeg tenkte med meg selv: dette må være et galehus!  Nå har galskapen på Ahus spredt seg hit til akuttmottaket også!  Klokka var blitt midnatt.  Jeg gikk til resepsjonsdisken og spurte om dette virkelig var vanlig prosedyre når man ble overført fra sykehus til sykehus?  Jeg fortalte at jeg hadde ligget til sengs i to uker, vært på reise i 12 timer, jeg skulle egentlig ha kommet med ambulanse,  jeg var skikkelig dårlig!  Jeg klarer ikke mer nå, sa jeg, og dessuten, sitte på det fulle venterommet og være smittefarlig??  Personen i luken forstod min situasjon, fulgte meg bort i korridoren og fant en båre til meg.  Å for et paradis, et sted å legge seg ned, med pute og dyne til og med!

Det tok vel enda et par timer før jeg ble hentet og kjørt inn til et undersøkelsesrom.  Masse prøver ble tatt, og den kjempehyggelige legen stakk hodet inn av døren til slutt og sa at alle prøvene så fine ut, han regnet med at jeg ville bli utskrevet dagen etterpå.  MSRA-prøvene ville ikke være klare før etter omtrent tre dager, så jeg skulle inn på et isolat-rom på medisinsk avdeling til neste dag.  Klokken fire om morgenen var jeg installert på isolatrommet.  Det var herlig å få komme til Ahus og attpåtil ligge på isolat, he he,tenk det, at jeg følte det slik!   Jeg ble trillet forbi noen korridorsenger, stakkars dem som måtte ligge der, men det var vel sikkert bedre enn å ligge hjemme…….

Legevisitten neste dag, legen sa at røntgenbildene var helt fine, ingen tegn til lungebetennelse lengre.  CRP var helt normal, nede i 6, og alle andre prøver var fine så det var bare å reise hjem.  Jeg hadde fått en god behandling på Hospiten Lanzarote, det sa han også. Det var ikke nødvendig med noe mer antibiotikabehandling .  Mens jeg ventet på taxi hjem, fikk jeg juletallerken.  Vil du ha øl eller vin, spurte pleieren som kom med maten.  Jeg ble så forskrekket at jeg takket nei!! Men maten smakte aldeles nydelig med vann også etter to uker på spansk sykehus med ”rar mat”.

JulaftenVi skulle hatt masse gjester i jula, datter og barnebarn fra Bergen og barnebarn fra Sverige.  Alle ble ”satt bort” til min niese. De feiret en hyggelig jul med sin storfamilie hvor det fantes både hester, hunder og katt, tante, onkel og kusiner.  Her hjemme hadde vi heller ingen nød, det ble ingen ”Dankerts jul” på oss!  Takket være noen utrolige omtenksomme barn, svigerbarn og barnebarn kom vi hjem til:  Ferdig måket vei og gårdsplass, kjøleskap og fryser full av masse god mat, ferdig middag klar til oppvarming, ferdigpyntet juletre, masse snacks i skapet, juleeske med røde lys, servietter, vin og masse annet godt.  Oppmuntrende tilrop og gode samtaler fra sønn i Japan hadde vi også i løpet av kvelden på MSN/Skype.  Vi spiste godt, satt og halvsov i hver vår stol og la oss omtrent før kl 22:00.  Det var deilig etter to døgn med lite søvn og masse reising.  Tusen takk alle dere herlige barn, svigerbarn og barnebarn!!

Julen 1974

Merkelige meninger.....

Det har da skjedd litt de to siste dagene.  På fredag var jeg smurt ut over hele førstesiden omtrent på Romerikes Blad.  Titlene var omtrent slik:  Dødssyk på korridoren – Med lungekreft, havnet på korridoren…      Og som om ikke det var nok, bilde på dobbeltside inne i avisen også.

Det var vel litt i overkant mener jeg, dødssyk, vel……min sønn sier at det var akkurat det jeg var, han var der, i korridoren sammen med meg, og jeg underdriver, ikke overdriver.  Jeg lar det ligge, ok, det var ille.  Men Bente Mikkelsen ble nok så skremt av den forsiden at hun gikk av med øyeblikkelig virkning, det var vel ikke verst?  I nettavisene i dag spekuleres det på hvem som vil ha jobben etter Mikkelsen. En jobb som er som å være ”fyrbøter i helvete” stod det beskrevet et sted.  Selvfølgelig er det mange som vil ha den jobben.  Garantert opprykk og kremjobb etterpå, høy lønn og status, og selvfølgelig kjempepensjon, bonus, fallskjerm og jeg vet ikke hva.

Resten av reportasjen kan jeg veldig godt innestå for, sykehusdrift dreier seg ikke utelukkende om penger, det er snakk om å ta vare på, og gjøre pasienter friske!  Det ble gjentatt noen ganger, heldigvis.  Kanskje klarer vi også å snu salget og nedleggelsen av Stensby sykehus som i dag er en avdeling og avlastning for Ahus.  Hvis vi bare bråker nok om dette.  Det blir veldig leit for pasientene på Stensby å bli overført til korridorene på Ahus.  Ja for sengepostene er jo fulle.  Det ligger til og med to på enmannsrom og tre på tomannsrom!!!

I samme avis var det et ganske spennende leserinnlegg som jeg først planla å overse, ignorere, glemme, viske ut, men jeg klarer det bare ikke likevel.  En ”tidligere” stortingspolitiker irriterer seg over all sutringen fra og over korridorpasienter på Ahus.  Han har selv ligget på korridoren i tre dager og hadde det helt greit.  Han mener at det er noe vi bare må godta at kapasiteten iblant blir sprengt, og at noen må tilbringe tid på korridoren.   Ja ja, det høres for så vidt greit ut det, vi må godta det, av og til.  Men denne pasienten, som for øvrig ikke var lungesyk, men hadde tette blodårer og havnet på Feiring etterpå, han har jo kun disse dagenes erfaring og har nok ikke forstått problemet i det hele tatt.   Han mener det er ikke noe problem.  Han har vel oversett at det er ikke bare en gang i blant at det ligger pasienter på korridorene.  RB forteller at Ahus har i snitt 498 pasienter pr mnd liggende på gangen.

Jeg har vært innlagt på Ahus minst 12-14  ganger de siste tre årene, og jeg har godt utviklede ører og øyne, som til dels har vært ganske vidåpne av og til i forskrekkelse over tingenes tilstand.  Han har ikke sett at det er slik omtrent hver eneste dag.  Han har ikke tenkt på at det er rett og slett ulovlig OG farlig pga brannforskrifter og andre forskrifter.   Han har heller ikke tenkt på at det finnes pasienter som er langt dårligere i bevegelighet enn han selv var.  Heller ingen vurdering på om pasienten fikk god nok pleie der ute i flomlyset.  Han har heller ikke vurdert pleiernes problemer med fulle korridorer og alt for mange pasienter.  Han hørte ikke sjefpleieren si i telefonen en veldig sen kveld på vakt:  Skal vi ha inn flere pasienter her nå må vi få køyesenger, hydrauliske!!

Det som jeg synes er veldig alvorlig med dette leserbrevet er ikke personens mening, for den kan vi gi ham forståelse for, etter bare tre dager der inne, og ganske bevegelig med hensyn til både toalett besøk og ellers, så gikk nok det bra.  Men personen er tidligere stortingspolitiker!!!  Er det da noe merkelig i det hele tatt at sykehusvesenet er som det er i Norge?  Når en tidligere stortingspolitiker kan mene at det er helt ok med korridorpasienter, og at det som fremkommer i aviser og TV er bare sutring?

I tåkeheimen.....

Jeg får det ikke til å stemme dette her.  Jeg tror nesten at min hjerne har blitt ødelagt, kanskje av cellegift?  Eller er det andre som også har det slik som jeg?  De klarer faktisk ikke å røyklegge det de driver på med, ikke helt......

Jonas Gahr Støre, den kjekke dyktige mannen, trodde jeg, han kan jeg se på min flatskjerm-Tv og han står inne på et sykehus og taler ”fornuftig” om sykehus og helsevesen.  Men det stemmer jo ikke, han skal snakke om utenrikspolitikk!!!  Han har da ikke noe greie på korridorpasienter og feilmedisinering og vaktlister?  Ja ja jeg vet at en minister ikke må ha detaljkunnskaper om det ministerium han bestyrer.  Men dog likevel, jeg stoler ikke på det han sier, i min hjerne står han der og sier noen ”utenatlærte” setninger som noen sekretærer har puttet inn i hans hånd.  Han kunne like gjerne vært en innleid skuespiller med et ferdig manus.  Nå er jo også den STORE nyheten at han sparker noen i ledelsen i Helse Sør-Øst og andre steder i landet.  Ja det tar seg vel litt bedre ut, at NOE blir gjort, samme hva……

Er det slik det har blitt i politikken og landet vårt nå, kan vi klare oss med innleide skuespillere som kan spille på følelser i ansiktet sitt, og si fram gode replikker som ikke betyr noen verdens ting?  Og så det som ligger bak, de tilhører samme ”klubb” som feiere 17. mai og fødselsdager sammen, eller de er i slekt eller familie…….

Jeg får enda mer fnatt når Strøm-Erichsen kommer på skjermen og begynner å snakke om forsvar ---helledussen – nå gir jeg meg over.  Nei, jeg liker ikke denne ringen som har vandret rundt blant disse ministrene uten mål og mening.  Gi oss en helseminister som har greie på helsevesen, og en forsvarsminister som har greie på forsvaret.  Gi oss i samme slengen en justisminister som har greie på politi og jus, og sleng på en kulturminister som har peiling på kultur…….

Også Entra-saken da, den kan vi egentlig forbigå i all stillhet, den føyer seg veldig pent inn i rekken blant klubbens/familiens medlemmer i det ledende skikt i Norge…..

ENTRA-saken i Dagbladet i dag

Jeg venter på neste valg og håper flere gjør det samme, vi har ingen rød/grønn sosialistisk regjering, det er bare noe de dekker seg bak, fargeblinde hele gjengen……

Tusen takk, Ole Kristen Harborg

”For jernbanen hadde det trolig vært mest lønnsomt å legge ned alle stasjoner og innstille alle tog”.  Dette sier Ole Kristen Harborg i Romerikes Blad mandag 1. oktober.  Han bruker en overskrift som flere burde ta til seg:  ”NÅR BLÅRUSSEN HERJER”!!  Han sier mer om jernbanen, som er temaet hans i denne dagens Meninger i RB:

Jernbanen ble ikke opprettet for å tjene penger, dens oppgave er å frakte gods og folk!!  Smak på denne også folkens, vi kan gjenta det:  Jernbanen ble IKKE opprettet for å tjene penger, dens oppgave er å frakte gods og folk!!

Nå er ikke jernbane det som opptar meg mest for tiden, det er Helsevesenet.  Det vesenet som legger folk på madrasser på Ullevål, og det vesenet som snart må innføre hydrauliske køyesenger på Ahus.  Det Ole Kristen Harborg (mangeårig NRK-medarbeider) sier her, kan meget godt, og bør også overføres til andre deler i samfunnet vårt.

Sykehus ble heller ikke bygd for å tjene penger eller overholde budsjetter!!  Ikke skoler heller for den sakens skyld!  Det mest lønnsomme for staten hadde jo også, selvsagt, vært å legge ned alle sykehus.  Sykehus skal ikke gå med overskudd eller underskudd.  Sykehus skal gi oss som er syke et tilbud om å bli friske.  De skal gi oss behandling og pleie.  Det går faktisk ikke an å si at NEI dessverre, nå har vi brukt opp alle pengene vi fikk innvilget, så nå får du dra hjem og dø, det er ikke plass til deg her.

Ole Kristen Harborg sier også, og merk dere dette:  Det går galt når statsbedrifter tenker bedriftsøkonomi.    Jeg låner litt mer fra deg, Ole Kristen, dette er det beste jeg har lest på lenge:  Den manglende servicen på jernbanen (Helsevesenet også) er et resultat av blårussens herjinger.. Vi har fått en gruppe dresskledde menn som er besatt av tanken på innsparinger og lønnsomhet.  De har fått innpass både i næringslivet og offentlig administrasjon.  Det sitter noen på Stortinget også.  Spør man dem om hva lønnsomhet er, vil de svare noe som har med kroner og ører å gjøre.

For ordens skyld, det som utløste disse tanker hos Ole Kristen, temaet i dagens Mening er betjening på stasjoner som skal bli erstattet av billettautomater.

Tusen takk, dette stemmer helt med dagens samfunn.  Nå er ikke jeg så religiøs til vanlig, men akkurat nå får jeg nesten behov for å sende en bønn oppover, Kjære Gud, befri oss fra disse økonomene!!!

TA DEN RING OG LA DEN VANDRE

Ta den ring og la den vandre, fra den ene til den andre...........

Nå har Jensemann byttet om på sine ministre, akkurat som det hjelper stort?  Hvor i arbeidslivet i Norge (på et lavere trinn selvfølgelig)  kan du gjøre en skikkelig dårlig jobb, og likevel beholde både jobb, status, pensjon og lønn?  Jo i denne klubben, for det må da være en slags klubb?

Vel vel, jeg skal ikke fundere mer på det, men jeg er nå ganske sikker på det at alle disse ministre, direktører og styreledere samles til både 17. maifeiringer, fødselsdager og ferier. Det kan ikke være noen andre grunner for at de kan gå fri for alt av kritikk og anklager og attpåtil få nye jobber som de ikke har peiling på.

Den tidligere helseminister Strøm-Erichsen skylder på ledelsen i Helse Sør-Øst, hun ble ikke orientert om alvoret i saken, sier hun.  Direktøren i Helse Sør-Øst, Mikkelsen  skylder på ledelsen på Ahus, de orienterte heller ikke, sier hun.  (Merkelig det ettersom hr Peder Olsen, styreleder i Ahus innehar dobbeltrolle både her og der).  -  Ta den ring og la den vandre het en barnelek i min barndom, dette ligner på samme leken.  Helse Sør–Øst skylder også på de 4000 ansatte på Ahus.  De var ikke ”sultne” nok og gjorde ikke jobben sin ordentlig!! 

Ledelsen på Ahus, med Gunnlaugsdottir derimot sier det motsatte:  Fylkeslegen skryter i sin rapport av de ansatte og sier de ga mer enn noen kunne forvente i en vanskelig situasjon.  Gunnlaugsdottir sier dette er en anerkjennelse for den jobben som ble gjort av de samme ansatte som fikk ”så ørene flagra” på allmannamøtet med Helse Sør-Øst og Mikkelsen.

Og enda mer som har festet seg i min lille forvirrede hjerne:

Pasientenes representant i Ahus-styret, Gerd Myrberg,  mener Mikkelsen må gå av fordi hun ikke lyttet til de mange advarsler (som hunpåstår at hun ikke har fått!!).  Pasientombud Thorne er ikke imponert over Mikkelsens uttalelser om at situasjonen med overflytting ble behandlet på riktig måte.  Noe gikk galt, sier han, og det ble det ikke tatt tak i!!

Ikke lett å bli klok på alt dette her, og med brikkene på Jensemann sitt brett som bare ble flyttet rundt, så kommer jeg atter tilbake til det nettverket som må finnes der et sted.

Alle snakker hele tiden om at det var underbemanningen i 2011 som lagde alle problemer, og at dette er løst nå!  Hva er det de snakker om?  Jeg var innlagt der i 2009 – 2010 – 2011 og 2012.  Sykehuset var allerede fullt før de 160.000 mulige fra Aker meldte sin ankomst!  Ahus er rett og slett for lite for den pasientgruppen som hører til der nå.  Da nytter det vel ikke med enda flere ansatte? Jo det nytter selvsagt, de slipper å gå dobbeltvakter og bli fullstendig utslitt...

Hvorfor blir ikke de overfylte korridorene nevnt i denne saken?  Det er ikke mulig å få behandlet en pasient skikkelig i korridoren.  Jeg har vært der.  Hva med brannforskrifter?  Hva med helsen når du skal ligge der i flomlys og trafikk hele natten?  Hva med den pasienten som fikk hjertetrøbbel og de ikke kunne komme fram med ”hjertevogna” si som er til for slike tilfeller?  Hva med kolspasienten som ikke får puste og mangler ringeklokkestreng? Thorne, pasientombudet er også inne på dette, han sier:  Det er ikke bare dødsfallene.  Det er også andre saker der pasienter ikke har fått den pleien de trenger.

Jeg har fått lov å sitere en facebookvenn av meg, Jan - Erik Wolden, hans innlegg på facebook om en opplevelse han hadde som stemmer ganske godt med min egen og andres erfaringer:

Presis ett år siden jeg ble expressinnlagt på A-hus, tett blodåre. Da jeg ble kjørt gjennom sykehuset i senga mi ble alt forsinket fordi pleierne måtte flytte på plastposer, skjermbrett mm til pasienter som lå i korridorene (de var ikke dimensjonert fordi det skulle ikke forekomme korridorpasienter på nye A-hus hadde ledelsen i Helse Syd-Øst bestemt).

Så ble jeg dag 3 sendt i sykebil til Ullevål, ( for utblokking av årer gjør man ikke på A-hus). Og dag 5 tilbake til A-hus, i drosje denne gangen.

 Jeg håndhilste på over 50 pleiere, kvinnelige og mannlige, pluss leger. Alle var like hyggelige presenterte seg og bad om min navn og fødselsnummer for kontrollens skyld. Jeg tenkte i ørska at kanskje at kunne det hele vært organisert på en annen måte.......

Idag har ledelsen i Helse Syd-Øst vært på A-hus og gitt 4000 pleiere kjeft for ikke å være motiverte nok og ikke stå nok på!!!!!!!!!!!!!!

 Hva er det som skjer her i godis-pottitlandet vårt, hvor en ledelse med superlønninger iallefall IKKE gjør en god nok jobb og demotiverer - og som slipper unna - igjen. Hadde jeg hatt hun derre ..... her så hadde jeg nok gjort noe jeg hadde angret på resten av livet.... JEG GREMMES!!!!!!!!!! (sitat slutt)

Men ….Ahus er jo langt mer enn sengeposter.  Til høyre, i glassgata, finner vi behandlingsbyggene.  Til venstre har vi hovedsakelig sengeposter.  Det er som to forskjellige verdener, sett fra mitt synspunkt, -  pasientens.  Jeg er ofte på kontrolltimer ”til høyre”. Det sklir av gårde fullstendig knirkefritt i mitt tilfelle, ikke noe særlig venting, god oppfølging, stort sett samme lege hele tiden.  Til venstre derimot, overfylte korridorer, overarbeidede sykepleiere og leger, misnøye blant mange, en stemning som kan være ubeskrivelig.  Leste nettopp en blogg fra Stavanger sykehus, hvor det til stadighet ble levert ut feil medisiner.  Det foregår hele tiden på Ahus også...... Jeg slenger på linkene til mine tidligere frustrerte innlegg nederst her, det er nyttig å repetere.

Jeg skulle virkelig ønske at herr Støre gjør noe skikkelig, men det tviler jeg egentlig på.  Se å få åpnet opp Aker Sykehus igjen, i hvert fall som sengepost.  Da slipper Oslofolket også å tråkle seg fram til Ahus, det er heller ikke enkelt nemlig.  Se å få åpnet opp flere sengeposter på Stensby.  Der finnes det et flott sykehus, med veldig mange ledige rom som kunne vært avlastning for sengepostene og korridorene på Ahus.  Noen blir jo overført til Stensby, jeg har selv vært der flere ganger og der er plass til langt flere. 
Det må vel være måten å tømme korridorene på!  Ikke hør på disse økonomene som har funnet på alt dette tullet for å spare penger.  Det er fullt mulig å spare seg til fant!

Jeg tror at jeg er ferdig med dette nå, det nytter ikke med denne gjengen som leker "Ta den ring og la den vandre, fra den ene til den andre..........Det er jo heller ikke bare Ahus denne saken dreier seg om.  Det finnes mange små sykehus ute i distriktene som allerede er nedlagt, og som vil bli nedlagt.  Skal noe endres i Helsevesenet så må det andre koster og andre meninger til, og det blir det ikke før neste valg!

Hvorfor gjør de dette mot oss?  11.01.2011

Dagsbøter   12.01.2011

Hvem bestemmer?  13.01.2011

I korridoren 14.01.2012                 

Ahus igjen og igjen..........

Jeg blir så inderlig provosert når ledelsen på Ahus stiller opp på TV og radio og aviser og sier BEKLAGER!!!  Det går vel ikke an å tro at det er nok?  Det går vel ikke an å tro at det er nok å bare si beklager til de etterlatte som har mistet barna sine??  Jeg blir så inderlig provosert, ja rett og slett rasende når helseminister Strøm-Erichsen sier at alt er under kontroll og at hun følger med!!  Forresten  - nå blir jeg sint bare hun viser seg på TV, nytter nesten ikke hva hun sier lengre.

Jeg blir faktisk ganske rasende nå, på alt det tullpratet, og alle løgnene vi får servert fra toppene både i helsedepartement og Helse-Øst.  Ære være Onarheim som trakk seg.  Han skulle nå blitt satt inn som leder, og de andre lederne fått sparken, og straff i tillegg.  Han var inne på at lederen har hatt en dobbeltrolle som har vanskeliggjort prosessen, noe lederen selvfølgelig motsier……hmmmm virker noe søkt det der.

Først og fremst, jeg har sett galskapen på nært hold, som svingdørspasient på Ahus fra høsten 2009 til dags dato.  Mine meninger har jeg ikke fått gjennom kun å lese avis er og se på TV.  Jeg selv har fått god behandling hele veien, og jeg beundrer pleierne og legene som holder ut å jobbe på Ahus under slike forhold som de har. De gjør en fantastisk jobb!  Men jeg har øyne å se med og ører å høre med, så jeg har fått med meg mye av det som har foregått utenfor min egen seng!

Den første hendelsen skrev jeg om 11.januar 2011.  Det var en reportasje fra lungeavdelingen på Ahus.  Les innlegget mitt her, januar2011 Hvorfor gjør de dette mot oss?  

Der stod den helseministeren  i korridoren og bedyret at alt var under kontroll, det fantes ingen problemer.  Det var da jeg mistet all tillitt, ALL TILLIT til våre valgte politikere som styrer vårt land.  Hun stod der, midt i TV-ruta mi og løy meg rett oppi tv-ansiktet mitt!!  Hadde hun enda vært så klok og intelligent at hun hadde sagt det som det var:  Ja her er det virkelig problemer, dette må vi finne en løsning på!!  Sannheten!  Da kunne vi tro på at her er det noen bra mennesker som jobber for å få løsninger på problemene.  Dagen etter, onsdag 12, januar stod det fram noen glupe mennesker fra helsebestyrelsen som kunngjorde at nå skulle Ahus få dagsbøter for å få tømt korridorene.  Dagsbøter?  Ja ha, og hvilken virkning skulle det ha da?  Kanskje de syke i akuttmottaket skulle få  to valg, enten betale boten eller dra hjem for å dø?  Det innlegget finner du HER    "Dagsbøter"

Jeg hadde nettopp kommet derifra, jeg visste at der var problemer, pasienter i flomlys i korridoren, trangt for passering, uverdige forhold, kjempevanskelig for leger og pleiere.  Og HALLO, dette var før Aker Sykehus ble stengt!!  En gang lå jeg flere døgn på 24t-akutten.  Der skal man ligge bare en kort stund, der er det masse senger på hvert rom, menn og kvinner om hverandre.  De fleste blir der under 24 timer, men jeg var så dårlig av cellegiftbehandling at de kunne bare ikke sende meg hjem.  Fikk rom på avdeling til slutt heldigvis!

Jeg avsluttet min tredagers voldsomme frustrasjon i januar 2011 med dette innlegget, Hvem bestemmer?  Det spørsmålet er faktisk veldig aktuelt i dag også, halvannet år etter. Hvem bestemmer?

Nå presterer de ”ansvarlige”  som forresten kollektivt fraskriver seg sitt ansvar, nå presterer de å skylde på underbemanning etter overflyttingen av Aker-pasienter.  Men husker dere ikke , det var jo fullt i korridoren før den tid?  Og hvor skal disse ansatte gjøre av seg?  De gamle pauserommene finnes jo ikke lengre, de har nå ”stasjoner” eller Tun som de kaller det, spredt bortover i korridoren.  Det er ikke akkurat plass til så mange der.  Jeg tror at på noen avdelinger er det brukt et pasientrom til personalrom.  Dessuten, når korridoren plutselig blir full, noe den ofte blir på lungeavdelingen i hvert fall, så tviler jeg på at det blir kalt inn ekstra mannskap sånn på sparket.

En annen løgn jeg hørte på radioen i dag, i bil mellom Oslo og Bergen, var at disse tilfellene som var avdekket fant sted i 2011.  NÅ var alt så mye bedre og på stell!!  Tullprat igjen.  Jeg var innlagt i 2012, nærmere bestemt i månedskiftet jan-feb.  Da havnet jeg på korridoren, og det var en uforglemmelig natt.  Det var som en scene direkte klippet ut av teaterstykket Les Miserables.  Jeg klarte meg godt, men opplevelsen sitter der som spikret, det var som å se på en slags krigscene, helt uvirkelig, på et norsk sykehus, en vinternatt i 2012.  Innlegget mitt finner du  Her   "I korridoren" og vær så snill, les det, og tenk på det neste gang du hører at alle disse problemene var året før, i 2012 er alt bra, det er ikke sant.

En annen gang jeg lå der, var jeg bare noen timer korridorpasient.  Pleieren på vakt sa i telefonen, hørte jeg, at skulle de ta imot flere pasienter nå så måtte de ha køyesenger, hydrauliske!!  Han var ganske fortvilet.  De gikk også tom for mat til suppemåltidet.  Det var vel ikke beregnet at det var 7 ekstra mennesker der som skulle ha noe. 

Den unge damen som døde da hun skulle få tatt mandlene, det siste jeg hørte på radio i dag var at denne hendelsen ikke skyldtes underbemanning eller noe som helst som gikk på slike ting på Ahus som beskrevet i rapporten.  Si meg, hvorfor døde hun da?  Var det noen ”personer” som var skyld i det?  Her skjøv de ansvaret rundt omkring til et eller annet sted, da er det vel ganske umulig å få gjort noe for å unngå lignende tilfeller?  Det blir vel nedsatt en komite som skal se på saken, så er man ferdig med det.…….Rapporten er å finne på internett, fikk ikke med meg hvor, har ikke tenkt å lese den.   Lurer på hva som vil stå i rapporten for 2012?

PS  Jeg trodde et øyeblikk at mitt ”raseri” over bestyrelsen i Helse-Norge skyldes mitt store inntak av kortison, (se forrige innlegg), men jeg var like sint i januar 2011, så det er ikke noe nytt dette som dukket opp i går.

PC-veneflon og ny diagnose

Jeg er hjemme igjen, det ble 8 dager på Ahus. På trivelige Ahus Hotell denne gangen også.  Jeg fikk faktisk litt problemer med veneflonen, den man putter fast i hånda og kjører antibiotika inn i. Vi fant ut at jeg burde hatt en spesialvariant. Det nytter ikke å sette noe i et bevegelig håndledd/hånd hos meg som klaprer på dette tastaturet store deler av dagen, he he. Den lille slangen som går inn i blodåra fikk et hull akkurat i ”knekken” og var dermed ubrukelig. Dette skjedde to dager på rad og en slik veneflon skal nå helst vare tre-fire dager. Men men, kuren var jo straks over så det ble med piller den siste dagen.  (Bildet her er ikke min hånd med min veneflon).

Den nye diagnosen tror jeg på, den forklarer så mye som har vært så underlig i den siste tiden. Mange biter har falt på plass. I tillegg til å behandle en infeksjon med antibiotika i de øvre luftveier som de kaller det, så har de tatt veldig mange blodprøver og tester og kommet fram til et resultat. Mange sykdommer har blitt ”avkrysset” og fjernet fra mistankelisten. Polymyalgia rheumatica (muskelgikt) har de kommet fram til at jeg antageligvis har. Beskrivelsen høres noe dramatisk ut, men den kan ”brenne ut” og kortison er medisinen. Mer om dette finnes HER

Jeg synes vel egentlig at jeg hadde diagnoser nok, jeg ønsket meg ikke akkurat flere å velge i. Men med alle disse infeksjonene og for høye verdier både her og der, så er det en lettelse å vite at kanskje dette kan være noe som faktisk går over og gjør livet lettere for meg. Enda en bit i puslespillet lå i posten her da jeg kom hjem i dag. Fastlegen hadde sendt meg til røntgen på grunn av de voldsomme smertene mine i hofter og lår. Jeg var jo redd for slitasjehofter som det finnes så mye av i min familie. Denne undersøkelsen viste: ”Normal benstruktur i bekkenet med normale åpne iliosacrelledd og normale hofteledd uten tegn til arthrose. R: Intet patologisk påvist.”

Jeg skjønner nå, med den ny diagnosen hvorfor smertene forsvant etter kun en dag med prednisolon (kortison).

Nå skal fastlegen holde øye med senkning/kortisonmengde. Så håper jeg at blodprosenten stiger etter hvert, og at pusten blir bedre. Og så får noen se til å utvikle en enkel veneflon som tåler at datafreakere klaprer i vei på tastaturet, uansett plasseringen på hånd eller arm…….

Ahus Hotell

Jeg har nå etter hvert, kanskje dessverre får jeg vel si, prøvd ut mange avdelinger her på Ahus siden jeg fikk diagnosen lungekreft sommeren 2009.

Det er ikke hver gang og hele tiden jeg er veldig veldig syk. Den gangen i korridoren (som du finner her) var jeg skrekkelig dårlig.  Disse oppholdene, i korridoren og på hotellet må vel også beskrives som absolutt i hver sin ende av en skala.

Jeg har nå vært her siden mandag og nå snakker legene om noe slags muskelgikt som også gir forhøyet senkning. Jeg håper inderlig at de finner ut av dette, slik at jeg snart kan begynne på nytt, etter kreften. Det har vel omtrent vært en sammenhengende sykdomsperiode de siste tre år (nesten).

Jeg skal ikke skrive så mye mer om mitt tilfelle denne gangen, heller beskrive Ahus Hotell:

Som det står i hotellmappa her:" Ahus Hotell er et godt, trygt og tidsmessig tilbud til deg som ikke trenger 24 timers tilsyn og pleie i sykehuset".
Bare det å få det tilbudet gir en straks en følelese av : ”takk og pris” jeg er ikke så veldig syk denne gangen!

Transporten fra akuttmottaket til hotellet foregår under jorden, med golfbil.  Dessverre fikk jeg ikke tatt noe bilde av denne, men det var en morsom transport, og det var spennende å se denne underjordiske verden med mennesker, korridorer, og så disse små vognene som pusler seg framover på egen hånd. Det er mange slike på Ahus. Jeg undres virkelig på hvor da skal, hva de gjør og hvem som styrer dem?

På hotellet blir vi møtt av en sykepleier i resepsjonen, får utlevert nøkkelkort og blir fulgt til hotellrommet. Det lyser ikke akkurat ”sykehus” her. Trivelig rom, fine gardiner, sofa, ekstra seng til overnattingsgjester, leselys, tv på veggen og ikke minst, bilder på veggene. Merkelig møte her for meg, med bildet på mitt rom. Da jeg fikk Kols og var mye syk og måtte ”gi opp” og selge regnskapskontoret mitt, så hadde jeg akkurat maken bilde på veggen på kontoret mitt. Og det var så trivelig på det kontoret!! Motivet på bildet er et fyr med bygninger langt ute til havs. Jeg føler meg hjemme her.

Det finnes en kleskode her, det står om den i det hotellheftet som ligger på skriverbordet. Det er nok ikke alle som har lest det. ”Det er viktig for oss at våre gjester trives og opplever en hjemlig atmosfære. Mange spør oss hvordan de skal kle seg når de er på hotellet, og vi svarer at du skal kle deg i det du føler deg komfortabel i, men ikke nattklær/morgenkåpe. Vi ønsker å ha et friskt fokus, spesielt i hotellets fellesarealer.”

Det finnes bokhyller overalt, i korridorer, i resepsjonen og i kafeen, et rikholdig bibiliotek. Jeg har lest ganske mange allerede. Jeg tror de har DVDer til utlån i resepsjonen også. Resepsjonene er åpen 24 timer i døgnet, dvs vi kan kjøpe saker og ting, godterier og mat hele døgnet der. Det burde vel ikke være nødvendig å kjøpe mat, men jeg vet nå ikke helt det da:

Restauranten ligger en etasje ned. Frokost og lunsj er helt greit. Der finnes en veldig bra salatbuffet hvor man kan sette sammen sin egen yndlingssalat. Men middagen……..…i går kveld, fredag kveld feks, det er buffet, og de første beholderne inneholdt blomkålblanding, kokte poteter, ris. Da var det igrunnen spennende hva som skjulte seg under de neste lokkene! Men i all verden, Lasagne i den neste og scampi i de to siste!! Nå er kanskje jeg ikke helt bevandret uti sammensetninger av matretter for tiden, men synes vel at her var det noe som manglet. Lasagne, kokt potet og varm blomkålblanding? Nei…….. Scampi på pinne og kokt ris? Tja det kunne vel ha gått hvis man liker varme reker. Nei, det ble Lasagne og vanlig kald salat. Det smakte godt det, men jeg undres på hvorfor det var kokt potet der, og varm blomkålblanding? Det er noe som ikke stemmer med den middagsbuffeten på dette hotellet! De tre foregående dager har det hver dag vært noe hvit fisk, ikke torsk, men noe annet med en merkelig konsistens. En dag var det karbonader med løk, høres vel godt ut, men karbonader skal være tydelig stekte, disse var kun oppvarmede dvs kokt! Jeg spiser mye salat her forstår dere……..

Vi blir medisinert også, flere ganger i døgnet får jeg antibiotika intravinøst. Sykepleierne kommer innom med medisiner bare rett som det er. De har forresten andre uniformer her enn de har på sykehuset. Her har de jakker/overdeler som er lyseblå/stripet. Klart de må være annerledes, dette er da et hotell! Men på et hotell spør de vel ikke blidt om vi vil ha tilsyn om natta? Det gjør de her.

Ekstraseng

Inngangen til hotellet, dette er det gamle Nye Nord-bygningen

Trappetrim, det hender jeg tar trappa opp igjen, ikke bare ned.

Til salgs i resepsjonen, jeg fikk en slik av min søster, de er nydelige!

Innlagt igjen

Ja så var jeg innlagt igjen da, men denne gangen, denne gangen har jeg tro på at noen kanskje finner ut av mine stadige infeksjoner som tapper meg for både krefter og humør.


Det er vel omtrent 2 uker siden jeg ble innlagt med fryktelige smerter i høyre side, og jeg trodde det var ribbeinsbrudd. Det var det ikke men det var jo selvfølgelig en infeksjon jeg da fikk behandling for. Etter fem dager innlagt og ca en uke hjemme så var det like galt igjen. Da hadde jeg hatt en fryktelig lørdag og søndag med store smerter, og CRP var steget noe voldsomt. Min fastlege på Sørumsand Legesenter fikk meg lagt inn igjen ganske så raskt.

Her på Ahus har de heller ikke somlet nei, jeg har vært både i røntgen og i CT-røntgen, og masse prøver har blitt tatt. Kjempegode nyheter på CT, det var IKKE blodpropp i lungen, der var heller ingen kreftsvulster som hadde dukket opp. Det er jo spøkelset for alle kreftpasienter det, at kreften skal ha spredt seg til nye steder.

Legen som var innom i dag fortalte meg at jeg muligens hadde betennelse i lunge/brysthinnen. Det er veldig smertefullt, ja takk det kan jeg godt tro at det er. Uansett, nå får jeg en skikkelig antibiotika-kur som skal ta knekken på det meste, og jeg skal ikke mase meg ut herifra denne gangen. Nå skal jeg bli til de kaster meg ut. Jeg ligger ikke i korridoren denne gangen, men på HOTELLET!!! Jeg skal skrive et eget innlegg om det.

I dag føler jeg meg allerede mye bedre. Det psykiske har også stor betydning selvfølgelig, men smertene er ikke voldsomme lengre, og jeg nyter det. Og jeg nyter det at CT-røntgen ikke viste noe galt med min eneste lille lunge……….

Isolat på Ahus

Isolat, det er ikke enkelt. Begrepet er vel godt kjent i forbindelse med en annen hendelse i Oslo, der en viss person havnet i isolat. Det finnes isolat på sykehus også. Da jeg var under cellegiftbehandling havnet jeg hver eneste gang på isolat. Det var fordi mitt immunforsvar havnet på null, og jeg måtte beskyttes fra omverdenen for å unngå infeksjoner.


Nå derimot, er det helt motsatt. Jeg er isolert for at ikke andre skal få smitte fra MEG! Jeg hadde tatt alle vaksinasjoner som ble tilbudt for influensa og lungebetennelse. Holder det godt vedlike hvert år. Og så går jeg hen og blir smittet av et influensavirus som det ikke er vaksine mot! Med kun en lunge og Kols er ikke det så veldig lurt. Vi har jo levd litt farlig de siste ukene, men likevel. Fire uker på Lanzarote før jul, besøk fra Japan, Sverige og Bergen i jula. Masse folk i huset, og store selskaper i julen. Så klart, finnes der noen virus så er det ikke lett å unngå dem. (Men moro var det likevel)

Men det var jo isolatsituasjonen jeg skulle fortelle om. Jeg ble lagt inn her på fredag, i dag er det tirsdag. Etter et døgn i korridoren som jeg har skrevet om HER havnet jeg på isolat. På døren utenfra henger det en stor plakat, jeg vet ikke hva som står på den, kanskje DANGER, Fare, hold dere vekk?

Der ute finnes også gule frakker, munnbind og hansker som alle må ta på seg før de kommer inn hit. Det gjelder både sykepleiere, lege, fysioterapaut og gjester. Etter endt besøk her kastes alt dette utstyret i en gul søppelsekk som står ved døren her inne på rommet Her er ikke Gult Kult, her er gult farlig ser det ut som.

Matserveringen er også litt spesiell. Jeg får all maten servert av disse gulkledde personer, jeg kan jo ikke se forskjell på dem når de er så kamuflert. Her serveres det ikke på porselen og glass, men papptallerken og plastkrus/bestikk, fordi alt skal kastes i den gule sekken etterpå. Det har hendt, kanskje ved en feiltagelse (?) at jeg har fått mat servert på porselen, på serveringsbrett, men da må alt pakkes inn i en gul pose før det fjernes fra rommet. Jeg har ”tigget” meg til et glass av ”glass”, så får de heller kaste det etterpå, vannet er så mye bedre i et glass-glass enn i et plastglass. Jeg forsøkte meg på å få kaffe i krus også, men skjønner at det blir litt for komplisert.

Når man er fryktelig dårlig, så er det ikke så mye man orker. Eneste avveksling er når noen av pleierne kommer innom. De er vanskelig å skjelne fra hverandre, ettersom de er likt kledd i gule frakker. Det gir meg veldig dårlig samvittighet når de må jobbe i det utstyret, og med hansker. Det må da være vanskelig å ta blodprøver, og finne blodårer med hansker på? Varmt blir det jo også for dem. Ettersom man er så dårlig som jeg var her de første dagene, så må man jo ha hjelp til alt mulig. Med flere senger på korridoren, og mange på isolat så sier det seg selv at pleierne kan ikke komme flyende med en gang vi drar i den røde snora. Og så må de jo kle på seg alt utstyret også.

Jeg trodde det var min sykdom som gjorde meg så deprimert og fullstendig nede, og selvfølgelig var det en medvirkende årsak, men de forteller meg har at slik isolasjonen også spiller veldig inn på psyken.

I dag er jeg litt mer oppegående, og jeg orker å skrive blogg bl annet. Jeg orker å se på TV, og i grunnen så har jeg mye å foreta meg her inne i dag. Jeg har masse lesestoff, jeg har min mobil, jeg har internett på egen pc. Internett her på Ahus er bra nok for vanlig surfing og avislesing, men skal man legge ut blogg med bilder, kommentere på facebook eller se på web-tv så er nettverket for dårlig. Jeg har nå koblet opp på min mobil istedefor, og det fungerer mye bedre. Jeg fikk nettopp låne en ny bok, gleder meg til den. Jeg har til og med meg strikketøy, men det har jeg ikke orket å ta fram enda

Innimellom blir jeg helt utmattet selvfølgelig, og da er det bare å legge seg ned. Men jeg tenker jo litt på, hva skulle jeg ha gjort her inne når jeg frisknet til, uten alt dette som jeg driver på med? Jeg vet at veldig mange får skikkelige problemer med å være isolert på denne måten. Innimellom nå så synes JEG faktisk det er godt. Merkelig. Kanskje jeg er så redd for korridoren at så lenge jeg er her inne på rommet, så er det trygt?

Etterpå. Hva skjer da? Jo, jeg kanskje må på korridoren, huff, nei, håper ikke det blir slik. Jeg blir antagelig overført til Stensby Sykehus når de ikke lengre har noen behandling for meg her. Ettersom dette er virus, så må det bare gå sin gang, pencillindryppet er tatt bort, det hjalp vel ikke. Egentlig er det litt skummelt å tenke på, godt at jeg kunne lulle meg inn i den tryggheten jeg trodde var der: Jeg får pencillin, jeg blir frisk igjen……… Sykepleieren fortalte meg nå at det kommer inn veldig mange pasienter nå, med influensa. Rommet mitt her er vel allerede tinget bort, smittefarlige pasienter kan ihvertfall ikke ligge i korridoren.

I korridoren

Krigssone? Jeg har aldri opplevd krig eller store katastrofer. Film og bilder har man sett, på TV. Det å komme inn i en korridor på Ahus, torsdag 12. januar, 2012, Lungeavdelingen, sengepost 3, 4. etasje er vel ikke akkurat som å komme inn i en krigssone. Likevel, der er noe, - noe som er helt, helt galt, det skal ikke være slik i Norge, et av verdens rikeste land, på et topp-moderne sykehus! Det synsinntrykket man får, av ROT, senger langs hele korridoren som faktisk er ganske smal enkelte steder. Det ligger plastposer under sengene, med pasientenes klær i. Ja hvor skal de ellers oppbevares? Noen få skjermbrett på strategiske steder. Det er ikke plass til skjermbrett heller, men kjekt å ha i fotenden av senga likevel. Og så kan man slenge vinterkåpa over skjermbrettet, den kåpa som ikke fikk plass i plastposen under senga. Noen har fått utdelt nattbord også, men de må flyttes hvis en seng, båre eller noe annet stort skal trilles forbi. (Brannforskrifter? De gjelder vel ikke i unntakstilstander som her) I fotenden av senga ligger veska, ryggsekken eller hva man nå har med seg av bagasje.


Toalettbesøk:
Selv om man ligger i korridoren, så må man et nødvendig ærend en gang i blant. Egentlig burde alle som en fått lagt inn kateter. Dette er lungeavdelingen, og hovedproblem – dårlig pust og dårlig bevegelseskapasitet. I korridorene på Ahus finnes ingen toaletter, fordi det skal ikke være pasienter her, nemlig. Så derfor må man inn på nærmeste pasientrom for å låne toalettet. Og damer låner hos damer og menn hos menn, greit nok. Men kanskje ikke? Rundt meg var det bare mannerom – og ganske mange meter til nærmeste damerom. Mitt problem, en av grunnene for å bli innlagt, jeg kunne ikke bevege meg stort mange meter. Ja ja, bare å kreke seg av gårde. Nytter ikke å ringe på hjelp, her finnes ingen røde snorer på korridorsengene. Med dårlig pust kan man ikke rope heller. Og bekken midt i korridoren? Ikke tale om! Jeg observerte en litt eldre dame to senger bortenfor meg, hun satt på sengekanten, uten pyjamasbukse, men med stor bleie. Hun spiste frokost. Uverdig.

Natten:
Det er veldig greit å bli dopet litt ned, hvordan skulle man ellers klare å sove i en korridor med fullt lys på, mennesker som traver forbi, pårørende som har en alvorlig syk slektning liggende vis a vis. Men selv med sovetabletter så nytter det ikke alltid, det blir en urolig natt, med veldig mange tanker. Når så en av pasientene på morgenen roter rundt og leter etter mannen sin, som selvfølgelig er hjemme i sitt eget hus, så er liksom situasjonen komplett, som tatt ut av en slags film.

Vask og stell:
En pleier kommer og spør meg om jeg vil vaske og stelle meg litt etter natten? Å ja gjerne det! Men hmm midt i korridoren? Ja ja, bluferdigheter kan man ikke ha i en ”krigssone”. Vaskefat på nattbordet, og vaskeklut, det føles i hvert fall bedre en liten stund selv om det bare blir trynevask.

Rangordning:
Jeg observerte ganske rakst at her var en rangordning som ble overholdt ganske så nøye. De aller sykeste ligger på enerom. De som er litt mindre syk ligger på to-mannsrom. De som er friskest ligger i korridoren der den er trangest. De som er litt mer syk enn de friskeste ligger i korridoren der den er bredest (da blir de ikke skubbet til så ofte). Jeg havnet til slutt i korridoren der det var trangest, og var fornøyd med det, konklusjon, jeg er ikke så syk likevel!!
Det er betryggende å se at alle blir tatt vare på, uansett plassering. Den kvelden jeg lå der, var det en meget syk pasient vis a vis min seng, på enerom selvfølgelig. Alle ressurser ble satt inn der, og ja, betryggende å se at i slike forhold som her, så makter både lege og sykepleiere å gjøre jobben sin aldeles utmerket, og med et øye for alle andre også. Flere ganger var min sykepleier borte hos meg og klappa meg på skulderen og ba om unnskyldning for at jeg ble ”glemt”. Jeg følte meg ikke glemt, men det var veldig strevsomt å ligge der, jeg ble ikke akkurat friskere av det…….og mine medisiner ble veldig, veldig forsinket den kvelden, eller rettere sagt det ble jo natt etter hvert.

Innsparing.
Nå skal jo Helse Øst spare inn mange hundre millioner. Det første de gjør er vel å tømme alle korridorene på Ahus. Det vil vel spare noen kroner. Men hva med oss da? Jeg var lykkelig for at jeg tross alt fikk komme inn og ligge i korridoren. Det kan ikke bli lett for en lege på akuttmottaket å avvise en pasient som trenger hjelp fordi ”noen” har pålagt ”noen” å spare inn hundrevis av millioner.
Jeg så ingen journalister i korridoren, heller ingen fra TV, og i hvert fall ikke noen fra regjeringen. Jeg lurer nå faktisk virkelig på hvordan vår helseminister ville ha trivdes på en korridorplass her? Det var bra at der ikke var noen for å lage reportasje. Den reportasjen er allerede laget, og samfunnet er ferdig med den. Det er ikke plass til dere fra pressen i korridoren! Jeg har skrevet om dette før, du finner det HER, det er vel snart et år siden, har noe blitt bedre? Nei.

Uverdig:
Jeg ser at jeg prøver å lage en liten humoristisk undertone her, men det er bare tull. Jeg gråter når jeg tenker på det synet av den korridoren, de fortvilte pasientene, de uverdige forholdene som nødvendigvis må oppstå. Jeg gråter også når jeg tenker på at dette er så forferdelig galt, hvorfor er det ingen som gjør noe med det?

Nå er jeg oppgradert, eller er det nedgradert? Ligger på enerom, isolat, influensa, det blir vel et blogginnlegg om det også, når jeg er ferdig med korridorlivet i tankene mine. Jeg har ikke godt av å sitte her og gråte, jeg blir ikke frisk av det.