tirsdag 30. april 2013

Nozomi spiller bratsj.......

Gratulerer til Ingrid som la inn riktig svar på denne eljo-eljosbloggen. Jeg hadde jo samme spørsmål på alle tre bloggene, og alle deltok på samme konkurranse.  Vinneren ble trukket med hjelp fra random.org, et fint apparat på nettet for å trekke vinnere!!

Det var overraskende mange som deltok, og svarene kom på de tre bloggene, direkte på mail og i kommentarfeltet på bloggenes facebookside.  Den finner du forresten HER.

Følg med følg med, kanskje kommer der flere konkurranser. Og du som ikke vant kan jo kjøpe den HER
Jeg avslutter med å legge ut en vakker liten melodisnutt fra Japan hvor akkurat Nozomi er solist på bratsj, eller viola som det heter på utenlandsk.  Magnar Osland spiller piano, og bildene er fra havneområder i Japan.  Denne videoen ble laget da Japan ble rammet av det store jordskjelvet og den forferdelig tsunamien.  Jeg var innlagt på sykehus da, satt på sengekanten med pc ,satte sammen bildene jeg hadde fra området, og gråt litt for alle dem som ble rammet.


torsdag 25. april 2013

Lungeteamet og Flutter

I dag har jag hatt besøk av fysioterapaut fra Lungeteamet på Ahus, og vårt tema var slimmoblisering.  Det er et begrep som vi "kolsere" kjenner godt.  Det er så viktig å få opp dette ekle som lager infeksjon til stadighet, og det finnes hjelpemidler og teknikker.  Jeg har brukt den røde pef-fløyta, og den er jeg veldig fornøyd med, men jeg hadde lyst å prøve flere metoder.  Jeg måtte forresten bytte en del i fløyta mi, det var for stor motstand.   Hun hadde jo så klart med seg måleapparater her for at dette skal bli så bra som mulig.

Fysioterapaut Liv hadde lovet meg en Flutter, det er en fløyte med en kule inni.  Akkurat hva som skjer når man blåser i denne skal jeg ikke si så mye om, men det skal ihvertfall hjelpe og ende opp med at man hoster og lungene blir "renere" og det blir lettere å puste.

Hun anbefalte meg å finne videoer på youtube, videoer som demonstrerer bruken av denne, og det fant jeg masse av.  Jeg fant forresten veldig mye annet også, tips til bruk av forkjellige medisiner for oss som har astma og kols.  Det hender faktisk veldig ofte at vi bruker disse medisinene feil, og det er jo dumt.....
Her er en instruksjonsvideo for Flutter

onsdag 24. april 2013

Nå kan sommeren bare komme......

Nå kan sommeren bare komme, vi er klare!!   Nyinnkjøpte hagemøbler, nystrikkede puter, hjerter som skal henge i paviljongen, du verden så lekkert dette skal bli.  I dag er det isende kaldt, ingen tegn til vår eller sommer, men vi vet jo at den kommer.  Kanskje plutselig!!   Båten er på plass i sommerhavna, hva mer kan vi forberede da tro?  Jo en tur til søppelfyllinga også, timet til før 17. mai...........Vi har da noen gamle og utslitte stoler som kan få sin siste hvile på fyllinga.  Men blomster, nei der går grensen, det blir ikke kjøpt noen blomster før til 17. mai. 

I går var jeg hos legen igjen, jeg "vanker" jo der!!   Det er blodprøver angående Polymyalgia Reumatica det gjelder.  Prøvene var da så fine så fine, helt utrolig fine.....CRP var på 7 og SR (senkning) på 25.  Det var legen fornøyd med og jeg kunne redusere kortisonkvoten.  Ikke så mye reduksjon, men litt.  Får håpe at "hevelsen" går en smule ned da. Ellers skal jeg jo til Martina Hanssens Hospital 3. mai, de vil jo sjekke dette de også, så jeg blir da godt passet på.   Håper inderlig at jeg kan gå ned på disse kortisondosene, det er så ubehagelig å være så blubbete og opphovnet.

Lungetrimmen begynner å hjelpe!!  Nå har vi trent omtrent sammenhengende siden jul, uten at jeg kunne kjenne noe særlig forbedring fysisk, men så plutselig......Plutselig her for et par dager siden kunne jeg "jogge" rundt stua og kjøkkenet, to hele runder, helt utrolig!!! Ja det var jo ikke akkurat i stor fart da, men fra å slepe seg rundt med bena slepende langs gulvet så er det en aldri så liten sensasjon faktisk!!!
Siste nytt angående vår vintertur, jeg har fått klarsignal fra vår kjære hotelldirektør Estefania at jeg veldig gjerne kan få ha en rullestol stående i resepsjonsområdet på hotellet, så da er det straks så jeg bestiller en som skal leveres når vi kommer og hentes når vi drar.  Dvs jeg må bare bestemme meg for om jeg skal ha den i fire hele uker eller  kanskje kortere tid.  Jeg får tenke litt mer på det.  
Den ser slik ut den jeg skal leie, med en liten motor på.
.....og jeg har fremdeles en utrolig vakker Cd jeg vil gi bort, link finner du HER.      
Og fremdeles kan du følge alle mine blogger HER

fredag 19. april 2013

Stemninger og Dønninger, konkurranse!!!

I dag så føler jeg virkelig at jeg har lyst å gi bort noe.  Jeg tenkte først at jeg skulle lage en konkurranse, man må jo liksom yte litt for å få noe?  Ja kanskje jeg skal komme med et spørsmål som må besvares he he, kan jo ikke være for enkelt dette her.

Jeg har i lengre tid laget fotovideoer, med fotos og musikk satt sammen.  Mange av dem har jeg lagt ut i forskjellige innlegg på alle tre bloggene mine, alt etter tema. En CD som jeg har brukt veldig mye er Stemninger og Dønninger.

Det er en cd som er laget for avslapning, og den er til og med blodtrykksenkende.  Helt sant. den er "testet" på Ahus!!  Jeg våknet veldig tidlig der i sykehussenga, sånn ca fem på morgenen og puttet denne cd-en i "øret".  Etter en halvtime så kom de trillende med blodtrykksmåler, og akk akk, akk, blodtrykket var så lavt at de måtte komme tilbake etter en time for å sjekke om det var noe galt........

I beskrivelsen av cd står det:  
"Våre musikere har fått lov til å utfolde seg i et repertoar som har stort sett to temaer, kjærlighet og havet.. Det er ikke den stormende kjærligheten eller det stormfulle havet det er snakk om, men de vare følelsene uten de store toppene, bølgetoppene..... Dette er en romatisk cd, det er en cd du kan gråte sammen med om det er det du trenger.  eller du kan bare nyte, eller bruke den for å få ned skuldrene etter en strevsom arbeidsdag.  Dette er en cd du aldri blir lei av fordi du stadig finner nye favoritter."

Romerikes Blad hadde en fin artikkel da denne ble utgitt, link finner du HER, en vakker story det der!!!

På epla.no er det lagt ut masse info om alle produktene som er laget, og HER kan du bl a lese om artistene som har laget Stemninger og Dønninger

Spørsmålet du må besvare for å få en slik cd er følgende:  Hvilket instrument spiller Nozomi Kinomura?  Du må nok inn på en av linkene jeg har lagt ut for å finne svaret.

Svaret kan legges inn som kommentar på bloggen her, eller på bloggenes facebook-side som kommentar der, eller du kan sende en mail til eljo(krøllalfa)online.no.  Jeg skal legge dette ut i de andre to bloggene også, etterhvert, og alle deltar i samme trekning som vil bli tirsdag 30. april.

Her har du en smakebit, og denne har i skrivende stund 11.228 visninger på youtube!!!:




og fremdeles hvis du vil følge bloggene mine på facebook så finnes denne siden HER

torsdag 18. april 2013

Klappet og klart......

Klappet og klart, et merkelig uttrykk!!!  Hva betyr det egentlig?  Er det noen som har klappet kanskje, fordi alt er klart?  Men her er det klart, helt klart.  I dag kom det brev fra Helfo om at min søknad, sendt fra Meditek, var godkjent., søknad om dekning av utgifter i forbindelse med leie av oksygen på flyreise til Lanzarote!

Nye flybilletter har jeg også fått, hvor Norwegian har godkjent surstoff-bruk og rullestolassistanse både på tur og retur.  Du verden hvordan alt ordner seg.  Men det er sant, jeg har ikke bestilt rullestol der nede enda, men jeg har funnet fram til firmaet, og man kan bestille på nett.  Firmaet leverer rullestolen på hotellet, og de henter den på samme sted, når vi skal reise.  Det er nok best at jeg gjør det også så raskt som mulig.  Plutselig så har de ikke flere igjen....

Og så er det jo kjempelenge til denne turen vår, ikke før 4. november!!  Kanskje vi kan klare en Kyprostur også før den tid?   Vel vi får vel prøve å ta det litt med ro også.  Nå er det jo snart båtsesong.  Båten vår ligger i Oslo hver vinter, og blir flyttet til Skjebergkilen hver sommer (Hvalerområdet).  I år ble det litt kluss, det var nemlig is på fredag da flytting var planlagt, masse is.  Den er borte nå, så da blir det flytting på lørdag/søndag, og etter det er det offisielt klart for båtsesong.  Jeg er ikke med på den lange turen lengre, nei jeg venter til det er varmt og godt i været, ihvertfall varmt og godt ombord.....Jeg legger ved en video hvor vi ser en stålbåt som ligner veldig på vår båt.  Båten forsøker å komme seg inn Singlefjorden til vår felles marina, uten hell får man si, der var nok for mye is

Jeg snakket jo litt om tåkedott med reiseforsikringen, men den tåken blir nok liggende, det er ikke mulig å få noe mer avklaring på det.  Jeg regner faktisk med at når/hvis legen gir klarsignal så er alt helt i orden.

Jeg har fått min lille surstoffmåler nå, og har målt.  Kjemperesultat, som vanlig,  96-97 %, hvilende.  Det er jo veldig bra det.  Nå skal jeg straks prøve meg på noen målinger når jeg føler meg helt "tom".  En tur ned kjellertrappa gjør nok litt susen eller kanskje heller motsatt......

Jeg har blitt medlem av en Facebook-gruppe som heter Sykdommen Kols, link HER.  Der har jeg fått dele erfaringer, og får stadig nye impulser.  Jeg har fått link til en KOLS-skole, Sørlandet Sykehus er mester for dette, og også der var det mye nyttig. Bl a så er det noen meninger om at forstøver er ikke det helt store lengre, Nå bruker man et slags medisinkammer, mye enklere å bruke, og skal faktisk være bedre enn forstøver.  Jeg driver og prøver dette ut nå, det kunne vært veldig bra å slippe å dra på den forstøveren.   Linken finner du HER

Og her er stålbåten på tur........




og vil du følge bloggene mine på facebook så ordner du dette akkurat HER

mandag 15. april 2013

Stol på kapteinen.......

Stol på kapteinen, han har uniform........

Ja slik tenkte en av mine sønner ved middagsbordet i går,  Støhre er jo "kaptein".  Jeg begynte å fortelle om en lovnad fra vår helseminister, og jeg forsøkte å tenke etter hva det egentlig var helseministeren lovte oss for en tid tilbake, selv om jeg har glemt hva det var, så blir det sikkert bra, for Jonas Gahr Støhre sa det, at dette skulle bli bra, og han er jo kaptein og har uniform, eller?  Han så egentlig litt fortvilet ut på tv-skjermen, ikke så kjekk som han var da han var utenriksminister, nå er han mer sliten, og litt desperat i blikket og bustet på håret. og skjev i hodet.  Alt dette er tegn på at han ikke er helt komfortabel med sin situasjon, og det kan jeg da godt forstå.....men alt skulle bli så bra så, sa han......

Men jeg husker faktisk ikke hva det var han garanterte!!  Og det er litt ille, det er tegn på at jeg har sluttet å høre etter, sluttet å tro på det som blir sagt.  Det går inn i det ene øret og ut av det andre.   Det var i forrige uke, eller uka før det, tiden går jo så fort.  Det var kanskje en behandlingsgaranti?  Er det noen andre som kan fortelle meg hva det var han lovte?  Eller var det at akuttmottaket skulle bli bedre?  Eller var det at ingen skulle behandles i korridorene lengre?  Eller skulle man få en diagnose innen en viss tid?

Jeg tror at regjeringa hadde vedtatt denne nye garantien.  Men nå er det blitt så ille at vi ikke lengre husker hva de står fram og lover.   Ja ja, uansett, etterpå ble det intervjuet leger, overleger fra både Ahus og Oslo Universitetssykehus, og de kunne fortelle oss det at det var jo bra det da, at øvrigheita lovte ting, men det var bare det at der stod 10000 i ventekø, og sykehusene klarte umulig å ta unna mer enn de gjorde.  Det hjalp ikke hvor mange møter øvrigheita har for å garantere at de skal trylle vekk køer og det som er nødvendig for å overholde lovnadene. (Kanskje bildet jeg har brukt er fra et av slike møter? )  Disse garantiene var ikke verd noen ting, de var umulige å overholde.......sa legene.

Men som jeg sier her til og begynne med, stol på kapteinen han har jo uniform........

og HER kan du følge bloggene mine på facebook.

Jeg fant artikkelen i dag (18.04.13) så alle kan få gleden av å lese den:

HER ER DEN


søndag 14. april 2013

Ninni Schulman - Jenta med snø i håret


Dette er den første boken jeg har lest av denne forfatteren.  Handlingen foregår på et lite sted i Sverige, og temaet er trafficking, sex og salg av unge jenter fra tidligere østblokk-land.  Det er vel bare å være ganske naiv å tro at dette ikke foregår rundt oss her i Norge også.

Det var på en måte en litt uvanlig krim, men med spenningen på topp opptil flere ganger.  Det var av og til såpass at jeg lurte litt på om jeg skulle vente med å lese til dagslyset kom!  Men nå er jo jeg ganske pysete av meg da, og leser som oftest på senga før jeg skal sove.......

Jeg likte hovedpersonen Magdalena, og jeg likte Ninni Schulmans skrivemåte.  Jeg tror nesten at jeg skal bestille de neste bøkene også, og fremdeles, jeg foretrekker å begynne med bok nummer 1 for å ikke tulle til handlingen hos disse følgepersonenene.

Dette skriver bokilden.no om boken:
"Journalisten Magdalena har flyttet med sønnen sin fra Stockholm og til hjembygda i Nordsverige og fått ny jobb i lokalavisen. Bygda er sterkt rystet etter at den pliktoppfyllende jenta Hedda som alle kjenner, er forsvunnet. Magdalena engasjerer seg og begynner sine egne undersøkelser, men må snart innse at den lille bygda gjemmer på hemmeligheter som en eller annen gjør hva som helst for å skjule."


"Klippet fra Tanum Bestselgerklubben" :

Barndomsdrømmen som ble sann

Ninni Schulman vokste opp på et lite sted i Värmland, noen mil fra Hagfors, der Jenta med snø i håret utspiller seg. Både Hagfors og Lesjöfors, der hun vokste opp, er det svenskene kaller "bruksorter". Det vil si at de er bygd opp rundt en stor industri. I dag er begge stedene preget av utflytting og arbeidsløshet. På spørsmål om hvor inspirasjonen til å skrive krim kom fra, drar Ninni Schulman litt på det og må innrømme at i Lesjöfors er ikke den slags interesse særlig vanlig. "Når alle andre spilte basket og bandy, leste og skrev jeg dagbok. Jeg hadde nok en god oppvekst med venner, men jeg følte meg ofte veldig annerledes. Nå har jeg bodd i Stockholm siden 1998, har to barn på 7 og 9 år og er nyskilt. Men til forskjell fra hovedpersonen i boken min bor jeg bare ti minutters gange fra barnas pappa. Foreldrene mine bor fremdeles i Lesjöfors."

Du er journalist - hvorfor ønsket du å skrive krim?"Jeg har drømt om å skrive bøker helt siden jeg var barn, og jeg fikk mye oppmuntring av læreren på skolen når det handlet om å skrive noveller og liknende. Men forfatter er jo ikke noe man kan utdanne seg til, så derfor ble jeg journalist. Siden 1995 har jeg jobbet som journalist i flere ulike aviser, men lengselen etter å skrive på en annen måte har vært der hele tiden. Min drøm har aldri vært å bli sjef eller å få jounalistpriser, min drøm var å skrive bøker. Men det var ikke så lett. Jeg hadde utrolig med prestasjonsangst og la lista veldig høyt, noe som gjorde at jeg ikke klarte å skrive noe som helst. Skrivesperren slapp ikke taket før jeg bestemte meg for å skrive noe som var spennende. Jeg ville skrive en bok som vennene mine skulle lese i ett strekk under en parasoll i ferien, tenkte jeg, og plutselig kom ordene. Jeg er ingen utpreget krimelsker selv, jeg har en svært variert smak når det kommer til bøker."

Hvordan fikk du ideen til handlingen i boken?"I 2001 jobbet jeg som nyhetsreporter i Expressen, en av Sveriges store tabloidaviser, og overvar enn rettssak om trafficking. Fire jenter fra Moldova hadde blitt tranportert til Hagfors for å selge sex. Ettersom jeg selv har bodd i Hagfors, kunne jeg ikke la være å tenke på hvordan det kunne foregå. På et så lite sted, i et samfunn der "alle kjenner alle", midt i skogen? Når jeg så senere begynte å skrive om Magdalena og flyttingen tilbake til hjembygda, begynte bitene å falle på plass. Magdalena 'kom til meg' en kveld i januar 2007."

Vil det komme flere bøker fra Hagfors?"Ja, det gjør det. Jeg har nettopp avsluttet arbeidet med den andre boken, Pojken som slutade gråta, som kom ut i Sverige i januar 2012. Der treffer du både Magdalena, Petra og Christer igjen. Tanken er at det skulle bli tre eller fire bøker i serien. Selv om jeg for bare noen uker siden tenkte at jeg aldri, aldri mer skulle skrive en bok til i hele mitt liv, har jeg allerede mange tanker rundt bok nummer tre. Og jeg som for ett år siden startet et eget firma, og tenkte jeg skulle begynne og frilanse som journalist for å få hverdagen til å gå opp med skriving og barn. Men nå skriver jeg bare bøker. Jeg innser at jeg er utrolig privilegert som kan gjøre det, og noen ganger må jeg klype meg i armen og kan knapt tro at jeg virkelig kan leve av å skrive bøker. Barndomsdrømmen har virkelig gått i oppfyllelse!"

Ninni Schulman intervjuet av Anja Rålm

Den boken som ligger på nattbordet nå er ingen krim.  Jeg tenkte det at jeg skulle lese noe annet og valget falt på Danielle Steels "Mødrenes synder"  Ja ja, den er vel sikkert ok, virker litt kjedelig og lite handling, men det kan vel være fordi jeg i lengre tid har lest bare krim-bøker.   Jeg har jo så vidt begynt på boken så vi får gi den en sjanse.  Greit nok at det ikke er så spennende........

Og vil du følge bloggene mine på Facebook så kan du gå inn HER og trykke liker.

torsdag 11. april 2013

Festival i april

Vi har hatt det som en liten tradisjon å lage festival ut av store fødselsdager med runde tall.  Det har vært både tredagers festivaler, festivaler med egne t-skjorter, festivaler med konserter i 5-6 timer, festivaler med nyinnspilte cd-er som bordkort.  Ja i det hele tatt, ingen begrensninger. og vannvittige påfunn!

Men så kom årets happening da, og det ble litt vanskelig.  Jeg har ingen kontroll på dagsformen, aner ikke om jeg klarer å være sammen med masse mennesker, vet ikke hvor mye jeg klarer å ordne med, vet ikke om formen holder ut dagen osv osv.  Kols og manglende lunge er jo en faktor.  Bivirkninger/ettervirkninger etter cellegiften finnes her fremdeles.  Jeg har hatt problemer med å være sammen med mange mennesker og mye støy.  Konserter har ikke vært det helt store, ble ofte plutselig dødsliten feks.  Utseendet mitt kan jo også skremme noen, jeg ser ut som en hvetebolle i ansiktet, med rosiner til øyne.  Rosinene er liksom trykket langt inn i ansiktet!!  Dette er jo pga ganske stor kortisondose for tiden, så det er jo bare en tilstand som vil gå over etterhvert, men plagsomt mens det står på.....

Så hva gjør man da, når gubben fyller 70 og vi har en slik tradisjon bak oss?  Og fremdeles har lyst men kanskje ikke tør?  Først bestemt vi oss for å forbigå dagen i all stillhet, men det er jo ikke helt oss det da.  Sønn og svigerdatter, våre profesjonelle musikere i Japan kunne ikke komme, de venter baby i disse første dagene i april.  Så der forsvant jo litt av festivalartistene og underholdningen vår, trodde vi........

Vi landet til slutt på en invitasjon til Åpent hus, med servering av kaffe og kaker, på papp......fra kl 16.00 en lørdag.  Ble det for ille så klarte vi vel å koke kaffe, og kaker finnes å få kjøpt.  Vel, tiden nærmet seg, og kaker ble bakt og puttet i fryser.  Til og med ferdigpyntet bløtkake!!   Vi innhentet også lovnad på kake og kringle fra gode venner. Meny ble planlagt: pastasalat, supersalat, spekemat, pizza, pølser og lomper (til svenskene).  Rød gele fikk vi sannelig også laget kvelden før.  Her manglet det ikke noe for en vellykket (barne-)bursdag.

Det er jo noe risikabelt å invitere til åpnet hus, men vi sendte jo invitasjon til noen, og hadde litt peiling på hvem og hvor mange som ville dukke opp, trodde vi......Med tredve sitteplasser, pluss masse ekstra hvite hagestoler og campingstoler høvelig lagret på balkongen så tenkte vi nok at dette ville gå bra.  For noen år tilbake arrangerte vi flere ganger noe vi kalte for Musikk i heimen, konsert hjemme i stua vår, så vi visste at vi hadde plass til 25-30 stk, og da var "tilstøtende" rom ikke tatt i bruk.

De første som dukket opp var et korps!!  Hurra, gubben sitt korps, spilte den tradisjonelle bursdagssangen "Blott en dag", -  ute.  De er ikke så veldig mange, de passer godt til stue/innedørs-korps!  Det ble jo etterhvert for kaldt så de fortsatte konserten inne, helt supert ble det.  Så dukket den ene etter den andre opp, noen trodde de måtte snu i døra, de trodde det var fullt inne.  Ja så feil kan man ta.  Jeg vet faktisk ikke hvor mange vi var på det meste, det var så vanskelig å telle fordi gjestene ikke kunne holde seg i ro!

Alle våre 8 barnebarn var her, med foresatte ( våre barn og svigerbarn).  De som bor i Japan var også tilstede, de var på Skype, på pc plassert øverst i bokreolen.  Der kunne de følge med oss, og vi kunne snakke og se dem.  Det er en helt utrolig verden vi har i dag!!  Den store magen ble stolt vist fram, så man kan jo nesten si at vårt 9. enda ikke-fødte barnebarn også var tilstede. Det ble spilt bursdagssangen fra Japan også.

Det ble mye sang og musikk i løpet av kvelden og natta, fra venner og barn og barnebarn.  Det kom til og med en telefon fra Kypros, og derfra ble det sunget bursdagssang, tusen takk Bertha og Jorun, jubilanten satte stor pris på det også!! Våre barnebarn kom virkelig i stemning etterhvert og de kan så absolutt overta underholdningsavdelingen vår, de er virkelig dyktige mange av dem.  De behersker en "haug" med instrumenter og sang,  så vi har mye å glede oss til.

Og hvordan gikk det så med meg opp i alt dette?  Jo da, det gikk veldig bra, overraskende bra.  Jeg hadde en periode da jeg trodde at nå ble det visst nok for meg, men utrolig nok, etter en stille stund i sofaen, midt i "bråket" så kviknet jeg til igjen og ble som ny og oppfrisket, og var ikke i seng før klokka 3 om natta.  Helt utrolig, og veldig artig.

Jeg fikk mye hjelp underveis, barn og svigerbarn ordna og fiksa på kjøkkenet.  Det var vel en stor årsak til at alt gikk så bra.  Det var en heeeerlig fest og jubilanten var fornøyd!!!  Videoen er satt sammen av forskjellige opptak og bilder av veldig ymse kvalitet, men ettersom det er stemningen vi vil formidle så er vi alle veldig fornøyd med resultatet.....



Og vil du følge bloggene mine på Facebook så finner du siden min HER

mandag 8. april 2013

Hurra for Ahus

Ny kontroll, ja jeg har jo laget et par innlegg om denne som jeg ikke fikk noe innkalling til først.  Fredag var jeg på Ahus.  Jeg har vel nevnt det før, på høyre siden av "glassgata" er det virkelig effektivt.  Det er der poliklinikker og behandlingsbygg befinner deg.

Jeg var ferdig i røntgen FØR jeg hadde fått time.  Videre til Lungepoliklinikken, hvor jeg såvidt fikk satt meg ned før jeg ble hentet inn!!  Ikke noe venting her den gangen heller.  Slik var det i august også.

Det var ikke den legen jeg har hatt i alle årene etter operasjonen.  Denne gangen var det en lege med svensk navneskilt, Överläkare stod det på hans skilt,  Ja men det var vel veldig bra det?  Og han hadde satt seg inn i journalen min før jeg kom.  Det liker vi pasienter!!! Og det er slett ikke alltid, det har hendt at jeg har truffet leger på sykehuset som ikke aner noen ting om hva jeg feiler eller hva jeg har opplevd.  Selv om alt står i journalen.....

Denne overlegen fra Sverige dro fram røntgenbildene fra julaften, og f
ra dagens fotografering, han pekte og forklarte.  Det var ingen endring fra jul, og alt var helt fint.  Undersøkelse av lymfekjertler og andre ting var også helt bra!!  Er det ikke flott?  Vi snakket litt om hvordan jeg hadde det, i hverdagen.  Jeg kan jo ikke akkurat løpe opp trapper og bakker, knapt nok gå i slike utfordringer.  Enig var vi om at det var da heller ikke akkurat nødvendig å kunne det, det finnes andre muligheter.  Han ønsket meg velkommen tilbake om 6 måneder, og da er det faktisk gått over fire år siden jeg ble operert for lungekreft.

Merkelig likevel alt dette med kontroller.  Dagen før var jeg nesten sikker på at jeg hadde fått spredning, for det kommer jo også som lyn fra klar himmel.  Nei, det gjør vel ikke det, det finnes nok noe symptomer som kan peke mot slikt........

Og får jeg ingen innkaling om seks måneder, så ringer jeg og maser meg til en time igjen..........

onsdag 3. april 2013

Litt skummelt ja......

Jeg har funnet noen blogger og facebooksider om KOLS, og det tror jeg kan være veldig nyttig.   Kanskje kan det være litt skummelt også.  Jeg har lenge lurt på om jeg skal anskaffe meg en slik surstoffmåler, oximeter heter det vel kanskje.  Det ser ut som om det er mange med KOLS som har slike og foretar litt kontrollmålinger av og til.

Jeg var jo inne på Ullevål og tok den flytesten.  Legen avbrøt den etter bare 10 min, og det syntes jeg var litt merkelig, men jeg spurte ikke eller kommenterte det heller ikke.
I forbindelse med søk etter dette oximeteret på internett så kom jeg over en tabell som viser forskjellige mål på oksygen i blodet:

"Iltmætning normalværdier


Når du måler din iltmætning med en iltmåler eller et pulsoximeter, så er det vigtigt at kunne tolke og forstå resultatet.

Brug nedenstående guide, som retningslinie for dine målinger.

SpO2 % Klinisk betydning

99-97 -  Ung normal mand/kvinde

97-95 -  Sovende ung, vågen ældre

93  - Laveste normalværdi

90 -  Let respirationssvigt. Ilttilskud nødvendigt

85  - Respirationssvigt kræver hospital
75 -  Svær respirationssvigt
60  - Bevidstløs. Umiddelbar livsfare

Ligger du udenfor normalområdet, anbefaler vi dig, at du kontakter din læge, så I sammen kan tage beslutning om hvilke tiltag, der vil være relevant for dig."

Hmmm   ja vel, jeg kom jo til 80 etter 10 min, det var jo ikke helt bra da, ifølge denne oppstillingen, men jeg var jo på et sykehus så jeg var jo i trygge hender får man tro.  Jeg skulle også ha gått på en tredemølle, med inhalering av flyluft, men det ble det ikke noe av.  Jeg nevnte det, og sykepleieren svarte at da hadde jeg nok kommet ned til 70, så det var nok best å la det være.

Godt med alt man ikke vet i grunnen, kanskje jeg skal la det være å skaffe meg en slik måler?  Normalt på landjorda ligger jeg på 95% og det er jo veldig bra.  Men jeg har jo tatt noen flyturer uten oksygen, da jeg ikke visste at jeg kom så lavt på tabellen........

HER finner du facebooksiden til Sykdommen KOLS
og HER kan du følge bloggene mine på facebook

mandag 1. april 2013

Spillforespørsler, enkelt å kvitte seg med.....




Det er ikke noe å stresse med dette her.  Det er så enkelt så......Sjekk bildet over her.  Når du får en forspørsel om spill, så ikke bli irritert og legg i vei og skriv masse tull om at du slett ikke vil ha slike forespørsler.  Det er ikke sikkert at avsender vet at du har fått noe en gang. 

Nei da, pust dypt og sjekk dette bildet.  Ser du pilen der oppe øverst til venstre?
Punkt 1.  Klikk på det merket.  Da vil du se at noen har invitert deg til et spill.
Punkt 2.  Se den andre pilen som peker mot Deaktiver.  Vel, klikk i krysset




Punkt 3.  Da får du plutselig to valg ser det ut som, nemlig Deaktiver eller Behold aktivert.  Velg Deaktiver, klikk der den røde pilen peker.




Punkt 4. Så får du en fin melding, du vil ikke få flere varsler fra dette spillet!!


Verre var det ikke, og slik kan du gjøre hver gang du får en spillforepørsel.  Dette er absolutt den beste måten å gjøre det på, etter min mening.  Og så er det litt viktig å huske på, mener jeg, at disse spillene faktisk kan gjøre stor nytte for seg, hos enkelte!!!

Jeg satt/lå i seng på Ahus, med skjermen foran meg, og puslet og stelte med Farmville i flere uker i en periode av mitt liv.  Jeg var veldig syk og isolert pga cellegiftbehandlingen.  Dette var faktisk noe som holdt meg i gang, det eneste jeg orket. Kattene mjauet, kuene rautet og hestene vrinsket, og det var sånn passe liv og røre.  Jeg hadde til og med et lite japansk hjørne der.

I dag kan jeg ikke fatte at jeg holdt på med det. Det frister ikke i det hele tatt.  Men irritert blir jeg ikke, for jeg husker enda hvor stor nytteverdi det hadde for meg der og da. 

Ta vare på denne oppskriften merk den som favoritt/bokmerke ett eller annet sted så slipper du å skrive masse greier på veggen din, masse som blir borte med en gang og som ikke virker.

....og vil du følge bloggen på Facebook finner du linken HER og velger Liker

Jørn Lier Horst - Vinterstengt

Denne boka satte jeg meg ut i solen med, påskeaften om ettermiddagen, og vips så var halve boka lest!!!  Ja sånn er det med Jørn Lier Horst sine bøker, de er så spennende og så drivende at man knapt kan legge dem fra seg.  Vel er det noen beskrivelser her jeg kan klare meg uten, beskrivelser av likenes forfatning, men når man leser en papirbok, så er det lov å "blunde" litt over et avsnitt eller to, og skynde seg videre......

I denne boka er det uvanlige hendelser, lik som forsvinner og andre ukjente døde som dukker opp i stedet for.  Hendelsene er som før i Stavern, Helgeroa  og Larviks-distriktet. I tillegg får vi også en del kjenneskap til det kriminelle miljøet i  Litauen.  Jeg tror nok at dette miljøet er virkelig, det er ikke diktet opp, og det er ganske skremmende og samtidig veldig sørgelig at det skal være så stor forskjell på fattig og rik........

Dette er den syvende boken jeg leser om William Wisting og datter Line.  Da blir det på en måte gamle kjenninger man leser om, kanskje derfor også at man leser så raskt?  Nei da, det er nok spenningen som gjør det.


Bokkilden har følgende å berette om denne boka:
En ny spenningsfylt krim fra den erfarne politietterforskeren Jørn Lier Horst. Høsttåken ligger tett over kystlandskapet, og hyttene står med blinde vinduer mot den blygrå sjøen. Ove Bakkerud skal ha en siste rolig helg på sommerstedet før vinterstengningen. Men han kommer frem til en hytte i kaos, herjet av innbruddstyver. Og på nabohytta: en mann mishandlet til døde.  Politiførstebetjent William Wisting har sett groteske drap før. Men desperasjonen han er vitne til i Stavern denne høsten, er ny for ham. Som om noen har alt å vinne, og veldig lite å tape. Derfor er det mot hans vilje at datteren Line slår seg ned i en hytte ute i havgapet. Uroen blir ikke mindre etter hvert som de finner flere ille tilredte lik i den forlatte skjærgården. Og fra himmelen faller det døde spurver.


Nå har jeg bare en bok igjen av Jørn Lier Horst, og det er den aller siste som forfatteren vant Rivertonprisen 2012 med, nemlig Jakthundene.  Den er allerede bestilt på biblioteket.  Og kanskje noen lurer på hvorfor jeg er så flittig gjest på biblioteket?  Jo jeg har ikke plass til flere bokhyller og bøker her i heimen vår.......

Og vil du følge bloggen på facebook så finner du linken HER

 Og